Splittelse: Den politiske samtalen i USA har blitt svært polarisert. Foto: Mattias Lundblad.
FOTO: Mattias Lundblad

Derfor tilhører Amerika hvite menn

– Folk som meg burde dominere fordi vi er overlegne på alle mulige måter, sier grunnleggeren av alt-right, Richard Spencer.

Flagger: en gruppe unge Trumpsupportere med et flagg med et keltisk kors, et nynazistisk symbol. Bilde: Mattias Lundblad.
En gruppe unge Trumpsupportere med et flagg med et keltisk kors, et nynazistisk symbol. Bilde: Mattias Lundblad.

WHITEFISH/ALEXANDRIA: På kort tid har USAs såkalte «alternative right» krøpet fra medieskyggen og opp i rampelyset. De kaller seg hvite nasjonalister, vil ha en homogen befolkning og baserer plattformen sin på identitet. «Donald Trump var det første steget mot identitetspolitikk i USA», forklarer grunnleggeren Richard Spencer.

Dagen etter kvinnemarsjen i Washington kan man fortsatt se mange rosa luer på t-banen sørover mot Alexandria. Her har National Policy-instituttet (NPI) nylig flyttet inn i nye lokaler, over en butikk langs en trivelig butikkgate. Lenge eksisterte det alternative høyres tankesmie først og fremst i laptopen til grunnleggeren, Richard Spencer, men med valget av Donald Trump er det nye tider.

– Han gjorde oss mainstream. Nå snakker alle om det alternative høyre, sier Richard Spencer. Under valgkampen flørtet Trump med «alt-right»-bevegelsen, både i retorikken om mexicanske immigranter og muslimer, og valget av medgrunnleggeren av Breitbart News, Steve Bannon, som kampanjesjef.

Men det som virkelig skapte nasjonale overskrifter om alt-right, var da Richard Spencer ropte «Hail Trump! Hail our people! Hail Victory» og møttes av Hitler-hilsninger fra deler av publikum på NPIs årlige konferanse i Washington andre helgen etter presidentvalget.

Regner pøser ned utenfor, og Spencer viser oss inn gjennom kjøkkenet til stua der et stående skrivebord er det eneste møblementet. Tomme flyttekartonger ligger spredt utover. I mangelen på alternativ slår jeg meg ned på en madrass på gulvet. Twitter oversvømmer PC-skjermen og en tom champagneflaske minner om presidentinnsettelsen i forgår. Det gjør også blåveisen på det venstre øye (han ble slått to ganger av motdemonstranter).

Richard Spencer
Richard Spencer, alt-rights frontfigur i sitt hjem i Arlington. Foto: Mattias Lundblad.

Richard har både humor og sjarm, og kan kunsten å holde en reflekterende dialog. Han er også overbevist om sin egen fortreffelighet. Kvinners rolle i hans bevegelse er å føde barn. Hvordan et elitistisk samfunn skal håndtere de økende forskjellene er noe han kommer til å løse lengre fram i tid. Han vil kutte drastisk ned på antall universitetsplasser, «de må vike for den kognitive eliten», og gjeninnføre lærlingesystemet for resten av befolkningen, som dermed skal slippe å dra på seg studieskulder og «gå på høyskoler der de indoktrineres med svada og sosialisme for venstreintellektuelle». Han vil også ha en null sum-innvandring i minst 50 år, for deretter å gi forrang til hvite innvandrere når en amerikaner forlater USA og dermed åpner opp plass. Om mulig vil han også repatriere ikke-hvite borgere på en «etisk og fredelig måte».

– Se for deg at vi tilbyr nyere afrikanske immigranter et nytt hjem i Afrika og 10 000 dollar i kontanter om de lover å returnere og ikke komme tilbake, foreslår han.

Begrepet alternative right, eller alt-right, ble skapt av Richard Spencer sommeren 2008 da han var redaktør av det libertarianske nettidsskriftet Taki’s magazine, etter å ha hoppet av doktorstudier i moderne europeisk idéhistorie.

Perspektivet er flere hundre år gammelt i dette landet. De har listig nok forsøkt å omdefinerere seg selv for å unnvike rasismestemplet. De vil bli normaliserte.

I sin bredeste forstand er alt-right et alternativ til vanlige konservatisme, som står langt til høyre, og der kjernen drives av hvit nasjonalisme. Spencer støttet ikke lenger Bush-administrasjonens snakk om å spre frihet og demokrati. Han anså også sine familieverdier som betydelig mer moderne enn den kristne høyresiden, hvis abort- og LHBTQ-motstand han kaller «totalt foreldet».

Altright-neonazi: mange drar likhetstegn mellom alt right, nynazisme og andre "white power"-bevegelser. Foto: Mattias Lundblad.
Mange drar likhetstegn mellom alt-right, nynazisme og andre «white power»-bevegelser. Foto: Mattias Lundblad.

Det som skiller alt-right fra tidligere rasistiske bevegelser er den mer effektive bruken av internett og sosiale medier for å infiltrere den nasjonale meningsutvekslingen. Det forklarer professor George Hawley fra Alabama Universitet som skriver en bok om bevegelsen.

Meme- og trollingkulturen som utgjør kjernen av alt-right, grodde fram på anonyme sider som 4chan på 2000-tallet. For å unnslippe automatisk gjenkjenning av rasistiske uttrykk på sosiale medier, ble det utviklet kodeord som «googles» for svarte, «skypes» for jøder og «yahoos» for mexicanere. Ifølge den nynazistiske siden Daily Stormer er alt-right lederløs – The mob is the movement – og mobben består for det meste av mannlige sekulære åttitallister med universitetsutdannelse som sprer propaganda på sosiale medier. Bevegelsen er først og fremst virtuell, som også er nytt i denne sammenhengen.

– De ser ikke på seg selv som rasister i ordets vanlige betydning, med henblikk på apartheid og rasesegregering. Men de vil ha en homogen nasjon, forklarer George Hawley. Men sosiologer klassifiserer alt-right-tilhengere som rasister. En av disse er sosiologiprofessor Joe Feagin, ved Texas A&M Universitetet.

– Perspektivet er flere hundre år gammelt i dette landet. De har listig nok forsøkt å omdefinerere seg selv for å unnvike rasismestemplet. De vil bli normaliserte, sier han.

Om du går enda dypere kommer du til slutt til rase. Det betyr ikke alt, men det er grunnlaget for alt.

– Jeg tror på eliter og hierarkiske samfunn, sier Richard Spencer (38), som «vil bygge en ny elite».

Spencer vokste opp i en velstående del av Dallas der han gikk på en konservativ eliteskole for gutter. Foreldrene var politisk uinteresserte, faren jobbet som øyelege og stemte konservativt mest av gammel vane. Etter skolen gikk kursen til Virginia-universitetet, der han tok dobbel fordypning i musikk og engelsk. Han lot seg inspirere av filosofen Friedrich Nietzsches kritikk av likestilling og demokrati. Senere oppdaget han også «raserealisten» Jared Taylor under sine humanistiske magisterstudier ved universitetet i Chicago.

Taylor har viet seg til rasespørsmål siden 1990 med grunnlegginga av New Century Foundation, en tankesmie som «opphøyer pseudovitenskapelige studier og vitenskap med hensikt å vise svartes underlegenhet i forhold til hvite», ifølge den sivilrettslige organisasjonen Southern Poverty Law Center. Han ser derfor på seg selv som alt-rights forfader. Mest kjent er han som redaktør for tidsskriftet American Renaissance, som etterstreber statusen som Internettets fremste raserealistiske side.

Taylor frykter for den hvite rasens overlevelse i USA og tror landet kommer til å forvandles til et u-land når de ikke-europeiske immigrantene blir i flertall.

Spencers rasebevissthet ble vekket av å lese Jared Taylor. Selv kaller han det å bli redpilled, eller rød-pillet, en metafor som spredte seg blant høyreekstreme kretser og sikter til filmen The Matrix, der hovedpersonen begynner å se verden i et helt nytt lys etter å ha tatt en rød pille istedenfor en blå. I alt-right-termer oversettes dette til at den liberale tanken om menneskers likeverd plutselig opphører og «den sanne verden», der genetikken avgjør, kommer til syne.

Spencers verden baserer seg på identitet, som er som lagene på en løk.

– Vi har valgfrie identiteter – hvilke filmer vi liker, om vi er katte- eller hundemennesker. Så kan man gå dypere til hvilken religion vi tilhører, hvilket statsborgerskap vi har, etnisitet og slekt. Om du går enda dypere kommer du til slutt til rase. Det betyr ikke alt, men det er grunnlaget for alt. Det avgjør hvordan vi ser på verden, hvordan vi forstår religion og så videre, forklarer han.

Folk som meg burde dominere fordi vi er overlegne på alle mulige måter.

Det sentrale argumentet til alt-right-bevegelsen er at «hvit identitet» er under angrep av multikulturelle krefter som bruker politisk korrekthet og sosial rettferdighet for å underminere «hvite menneskers sivilisasjon». Spencer mener at det er det såkalte «establishment» og den liberale ideen om likeverd som fører til dette.

Alt-right er urolige for USAs demografiske endringer, som kan spores tilbake til en ny immigrasjonslov i 1965. Hart-Celler-loven forkastet det tidligere kvotesystemet som baserte seg på nasjonalitet, og åpnet for familieinnvandring og rekruttering av spesifikk arbeidskraft. Siden da har hvite amerikaneres andel av befolkningen sunket fra 88 til 63 prosent. Om drøye 30 år forventes de å miste majoriteten sin.

Richard Spencer
Richard Spencer mener at det er menneskets rase som er grunnlaget for hele identiteten. Foto: Mattias Lundblad.

– Vi kommer til å bli en hatet minoritet, mener Spencer.

Årsaken, sier han, er den dominerende fortellingen om hvite mennesker skyld, som han riktignok erkjenner «det ligger en viss sannhet i». Spencer fornekter ikke at slaveriet eller slakta av urbefolkningen var feil, men er lei av å måtte ha dårlig samvittighet for det. Hans darwinistiske tankeganger resonnerer at historien er full av krig, folk dominerer hverandre og europeerne kom seirende ut av striden om Amerika. Derfor «tilhører Amerika hvite menn».

– Folk som meg burde dominere fordi vi er overlegne på alle mulige måter, sier Spencer uten et blunk.

Å dele makta med kvinner og minoriteter, med likelønn og kvotering, er han totalt uinteressert i. Dette likestilte samfunnet ville medført tapte privilegier.

Spencers rettferdiggjøring av de hvites rett til makt er like gammelt som landets første koloniherrer, forklarer professor Joe Feagin.

– De så seg tvungne til å rettferdiggjøre for seg selv hvordan de, som gode kristne, kunne myrde urbefolkningen og stjele landområdene deres. Så de utviklet et hvit rasebasert verdenssyn som gikk ut på at hvite mennesker og deres språk og sivilisasjon var overlegne, sier han.

Det var et sjokk da vi innså at vi hadde denne nazisten i vårt fredselskende samfunn

Røttene går tilbake til 1620- og 30-tallet og har siden den gang blitt brukt i ulike varianter gjennom årene. Feagin påpeker at slaveriet og den etterfølgende rasesegregeringen har pågått i nesten 350 år, eller 83 prosent av landets historie.

– Svarte og hvite har eksistert her i drøye 20 generasjoner. I 18 av disse har vi hatt slaveri eller ekstrem raseundertrykking, som har generert enorme rikdommer for hvite. Så kom noen på at det feil og avbrøt undertrykkinga. Men vi gir ikke fra oss alt vi har stjålet, sier Joe Feagin.

Richard Spencer har ikke dårlig samvittighet.

For å forstå Spencer bedre reiser vi til Whitefish i Montana, hvor han har hatt hovedbase siden 2011.

– Det var et sjokk da vi innså at vi hadde denne nazisten i vårt fredselskende samfunn, sier Aimee Alexander (43) og sikter til Spencer. Garnbutikken hennes ligger rett ved siden av Sherry Spencers, Richards mor, røde kommersielle bygning på 22 Lupfer Avenue, i nærheten av sentrum. En konflikt om akkurat dette trehuset ligger til grunn for at 200 nynazister har truet med en væpnet demonstrasjon i byen. Men vi tar det fra starten.

I tillegg til den storslagne naturen er Montana så nær en hvit etnostat man kan komme i USA. Ni av ti er hvite, og svarte utgjør bare 0,6 prosent av befolkningen.

Ten commandments park: Utenfor Columbia Falls finns ett stykke land fullt av store reklameskilt med religiøse budskap. Foto: Mattias Lundblad.
Utenfor Columbia Falls ligger Ten Commandments park, fullt av store reklameskilt med religiøse budskap. Foto: Mattias Lundblad.

Spencer er ikke den første hvite nasjonalisten til å bosette seg i delstaten. Da den nynazistiske organisasjonen Aryan Nations ble økonomisk svekket etter en påtale i 2000, migrerte mange av medlemmene deres fra Idaho til nabostaten Montana. De åpne viddene og den begrensede myndighetsutøvingen har gjort delstaten attraktiv for lysskye typer.

En av dem er Karl Gharst, som har holdt visninger av holocaustfornektende filmer på det lokale biblioteket, 20 minutter sør for Whitefish.

– Hver sommer pleide jeg å ha en filmfestival om Det tredje riket, forteller han på telefon. Har er mangeårig medlem av Ku Klux Klan og Aryan Nations, og sier at det var viktig for ham «å stå opp for sin rasefamilie». Han treffer andre Aryan Nation-medlemmer praktisk talt daglig.

– Vi er overrepresenterte her, jeg kjenner 50 medlemmer bare i Kalispell, sier Karl, som ser det alternative høyre som «en ny utgave av en veldig gammel kamp».

Karl Gharst booket bibliotekrommet til Kalispell Christian Alliance. Da andre besøkende fikk nyss om hva de holdt på med, begynte protestene å komme.

– Det var 300 demonstranter fra ulike religiøse grupper utenfor biblioteket og kanskje 10-15 personer som kom inn for å se filmene, minnes biblioteksjefen, Kim Crowley (62).

Støtteerklæring: Klistremerket til organisasjonen Love Lives Here finnes i mange butikkvinduer i Flathead-området, til støtte for minoriteter utsatte av høyreekstremister. Foto: Mattias Lundblad.
Klistremerket til organisasjonen Love Lives Here finnes i mange butikkvinduer i Flathead-området, til støtte for minoriteter utsatte av høyreekstremister. Foto: Mattias Lundblad.

Hendelsen ble startskuddet for den frivillige organisasjonen Love Lives Here, som senere kjempet mot en netthatskampanje mot jødiske innvandrere i Whitefish. Vi lander dagen etter at flere hundre mennesker samlet seg i 18 minusgrader under banneret Love not hate etter en konflikt mellom Sherry Spencer og en lokal jødisk megler engasjert i Love Lives Here. Megleren hadde foreslått at Sherry skulle donere en del av pengene fra salget av eiendommen sin til antirasistiske organisasjoner som Montana Human Rights Network – paraplyorganisasjonen for blant andre Love Lives Here – for å vise at hun tar avstand fra sønnens, Richard Spencer, politiske aktivitet.

Utpressing, mente nynazistiske Daily Stormers-redaktøren Andrew Anglin, og oppfordret leserne sine til å gjøre seg kjent for «den jødiske terroristorganisasjonen» Love Lives Here, og megleren. Meglerens familie, inkludert sin 14-årige sønn, ble hengt ut med bilde, telefonnummer, adresse, og en oppmaning til å «stikke innom om dere er i området». Til og med lokale foretak som støttet Love Lives Here fikk sin bit av nazioffensiven.

– Alle butikker i området her har kjent på det på noe vis, forklarer Aimee Alexander. En av disse er rammebutikken Walking Man, i et gult trehus fullt med tavler på verandaen og en snøtung gran på hjørnet. Love Lives Here står det på et skilt ved inngangen. Etter et intervju i lokalavisa om støtten fikk eierne et titalls telefonoppringninger og et trettitall hatmail.

Trump har legitimert disse følelsene.

Vi kjører sørover. Universitetsbyen Missoula, to og en halv time fra Whitefish, er like polarisert som resten av landet. Etter presidentvalget våknet beboerne til nazistisk propaganda i postkassa. I ukevis ble disse spredt i ulike deler av byen, forteller rabbiner-studenten Lauri Franklin (66).

Allerede på 1990-tallet var antisemittismen tydelig i kryssene i vindusrutene til hjem med den jødiske sjuarmede lysestaken, etterfulgt av en motkampanje der et tusentalls beboere klistret bilder av lysestaker i vinduene sine som en støtteerklæring.

Merker endring: Marja Unkuri-Chaudry fra Finland og ektemann Jameel Chaudry fra Kenya merker en forandring i menneskers holdninger som en følge av Trumps presidentskap. Foto: Mattias Lundblad.
Marja Unkuri-Chaudry fra Finland og ektemann Jameel Chaudry fra Kenya merker en forandring i menneskers holdninger som en følge av Trumps presidentskap. Foto: Mattias Lundblad.

Finske Marja Unkuri-Chaudhry (52) har bodd i Missoula siden 1995 med sin muslimske ektefelle Jameel Chaudhry, som er fra Kenya med indiske røtter. Begge har merket hvordan fremmedfiendtligheten har økt de siste årene.

– Trump har legitimert disse følelsene, forklarer Jameel. 11 september-angrepene gjorde det vanskeligere å være muslim i USA, men debatten var allikevel balansert, mener han.

– Tidligere baserte meningsforskjellene seg på ideologi. Nå har det forandret seg til et ‘oss mot dem’, oss mot det eurosentriske, alt-right-gruppen, sier Jameel og legger til:

– Om du ikke gjør som vi sier, kommer vi til å sparke dere ut, lyder mottoet.

Han sier at det ikke engang går an å snakke med nesten 30 prosent av befolkningen lenger.

– De har blitt hjernevaskede av misvisende informasjon, hevder han, og peker ut konservative radioprogrammer som de med mest skyld.

Nazilås: Hengelås ved Missoulas universitet. Kjærlighetssymbolene ble skrapt opp med hakekors. Foto: Mattias Lundblad.
Hengelås ved Missoulas universitet. Kjærlighetssymbolene ble skrapt opp med hakekors. Foto: Mattias Lundblad.

Vi forlater universitet og rusler mot sentrum. På gangbrua over elven, med de høye fjellene på den ene siden, henger hengelås med små innskripsjoner. Jesse + Cassie = kjærlighet. Lawrence + Amy for life. Men det er noe som ikke stemmer. Noen har skriblet hakekors på låsene, som senere har blitt dekt over med hvite hjerter.

Høsten 2015 ble Missoula herjet av demonstrasjoner etter at innbyggere lobbyet for å begynne og ta imot kvoteflyktninger. Initiativet fødtes på en bokjunta av trettifemårige Mary Pooles, som grunnla flyktninghjelporganisasjonen Soft Landing Missoula. Til å begynne med ble hun møtt av både netthat og fiendtlige telefoner midt på natten, men også mye velvilje. På det meste kom 40-50 personer til motstandsdemonstrasjonene.

– Mange sa at de ikke ville ha ugranskede flyktninger som hadde blitt plukket rett fra gata, forteller Mary. I virkeligheten gjennomgår kvoteflyktningnene en svært grundig intervjuprosess som varer i gjennomsnitt to år.

 

nyhetsbrevet

Tilbake i Whitefish trekker byen et lettelsens sukk. Den nynazistiske væpnede demonstrasjonen blir innstilt fordi søknaden ikke var riktig fylt inn.

Richard Spencer kjenner seg ikke lenger særlig velkommen i Montana. I 2010 lanserte han siden alternativeright.com, som blandet emner som økonomi og bokanmeldelser om feministfascisme og artikler om folkemord på svarte. Han er sjef for NPI og gir også ut Radix Journal, et magasin som slippes annethvert år på sitt eget forlag Washington Publishers, som fokuserer på artikler om rase og intelligens.

Lenge gikk virksomheten på sparebluss. Så kom Black Lives Matter og flyktningkrisene, i Latin-Amerika i 2014 og i Syria. Tilhengerne ble flere. Spencer forsøkte å organisere en paneuropeisk konferanse for hvite nasjonalister i Ungarn i 2014.

– Konferansen ble forbudt, men vi dro allikevel, og jeg ble arrestert, det var hårreisende. Den ungarske regjeringen stemplet NPI som rasistisk og ekstremistisk, ifølge Wall Street Journal, og statsminister Viktor Orban skal ha kalt den planlagte konferansen «et forsøk på å blåse nytt liv i nazistisk og fascistisk ideologi», ifølge BBC.

Spencer ble deportert og fikk et treårig innreiseforbud til Schengen-området, som løftes først i vår. I Storbritannia er han utestengt for livet.

Richard Spencer
Richard Spencer driver nettsiden altright.com sammen med svenskene Daniel Friberg og Henrik Palmgren. Foto: Mattias Lundblad.

Få i det alternative høyre er villige til å vise ansiktet sitt, men Spencer anslår selv at antall aktive tilhenger ligger mellom 10 000 og 100 000 globalt, og opptil en million om man bare regner med lesere. Drøye 60 prosent er amerikanere. Spencer smir mens jernet er varmt og har nettopp lansert siden altright.com (han gikk fra den første siden alternativeright.com i 2012) sammen med svenskene Daniel Friberg, Henrik Palmgren og Tor Westman. Kvartetten er i full sving, med Spencers mål om å ha et NPI-kontor åpent for allmennheten om fem år.

 

Oversatt fra svensk av Sigrid Strømmen.

nyhetsbrevet