Demonstrantene lyktes igjen

Den siste tiden  har vi vært vitner til en stor omveltning i Romania. Noen kaller det en revolusjon, og som vi er vant til – revolusjoner i Romania skjer ikke uten blod. 60 unge mennesker mistet livet i en tragedie skapt av korrupsjon, likegyldighet og inkompetanse.

Tragedien utspilte seg i en nattklubb 31. oktober. Over 400 mennesker var samlet på en konsert. Klubben Colectiv holdt til i et kjellerlokale, hadde autorisasjon for 80 personer, ingen brannslukningsapparater, kun én utgang og vegger og himling tapetsert med brannfarlig materiale. Alt tok fyr under konserten. 60 mennesker døde, over 80 er fortsatt på sykehus. Bare ti dager før ulykken kontrollerte myndighetene lokalet og mente det tilfredsstilte de nødvendige kravene. De bemerket også at de ikke hadde kompetanse til å vurdere om brannforskriftene var fulgt. Brannvesenet hadde ikke registrert autorisasjonssøknad fra klubbens eiere, selv om dette er påbudt etter loven. Eierne hadde levert en egenerklæring der de selv forsikret at lokalet tilfredsstilte alle nødvendige krav, noe som ikke var tilfellet. Hvordan fører en slik tragedie til et regjeringsskifte?

Alt kan betales for.

Etter den blodige revolusjonen i 1989 har Romania fomlet i en årrekke for å finne veien til en demokratisk rettsstat. Arven fra kommunistperioden er tydelig og har tillatt politikere og myndigheter å stå over loven som herskere over befolkningen. Suspekte næringsforbindelser, ulovlige transaksjoner mellom politikere, byråkrater og næringsliv er så vanlige at selv når gravende journalister dokumenterer grove lovbrudd, får det ingen konsekvenser. Alt kan betales for.
Parlamentarikere har immunitet og kan ikke bli tiltalt. De som kan bli tiltalt har «gode nok» forbindelser til å påvirke rettssystemet i deres favør.

Verdensbanken vurderte de rumenske skattemyndighetene som en av de mest korrupte enhetene i statsadministrasjonen. Med et skattenivå tilsvarende de fleste EU land, ligger Romanias skatteinntekter 10% – 15% under gjennomsnittet i EU. Korrupsjonens «lange arm» rekker frem ikke bare til politikere, men også til den offentlige sektor, fra sykehusadministrasjoner til rektorer i utdanningssystemet og inn i idretten. I 2012 felte EU-kommisjonen en hard dom over Romania og mente at landets ledelse viste liten respekt for demokratiske verdier.

Demonstrantene fikk stoppet prosjektet.

Uansett hvem som har kommet til makten, har situasjonen forverret seg; mer korrupsjon, mindre respekt for demokratiske verdier og mindre ansvarlighet overfor befolkningen. Samtidig har sivilsamfunnet i samme periode tatt form. Det har tatt lang tid, og to viktige faktorer har hatt stor betydning de siste årene.
Det første er troen blant de unge på at det nytter. Fra 2012 og frem til i dag har det vært opptøyer og demonstrasjoner med bakgrunn i blant annet lav levestandard, politisk korrupsjon, underfinansiert helsesystem, underfinansiert utdanningssystem, manglende rettsikkerhet og politikernes immunitet.

I 2012 førte et reformforslag i helsesektoren (med bakgrunn i store budsjettkutt) til store og voldelige demonstrasjoner. Statsministeren gikk av som følge av dette. I 2013 ble det store protester mot et gullutvinningsprosjekt ved Rosia Montana. Regjeringen skulle fremme et spesielt lovforslag som ga tillatelse til et utenlandsk selskap å utvinne gull fra gruven uten klare miljøbeskyttende tiltak. Arbeidet skulle gjennomføres under en hemmeligholdt kontrakt. Miljøbevegelsen slo seg sammen med antikorrupsjonsbevegelsen og demonstrantene fikk stoppet prosjektet.

Dette har hatt en sterk symboleffekt for landets unge.

Under presidentvalget i 2014 protesterte folk mot mangelen på politisk vilje, blandet med inkompetanse i måten valget ble gjennomført på. Valget sto mellom to kandidater, statsminister Victor Ponta og Klaus Iohannis, borgermester i byen Sibiu. Iohannis gikk til valg med en kampanje rettet mot korrupsjon og styrking av rettsstaten; noe som har hatt effekt på en befolkning som er lutlei av en politisk elite som setter seg selv over alle lover og som styrer landet ut fra egne interesser. Mot alle odds og på grunn av massive demonstrasjoner og mobilisering i forkant av valget, vant Iohannis. Demonstrantene lyktes igjen. Dette har hatt en sterk symboleffekt for landets unge befolkning som nå ser at det nytter å mobilisere, det nytter å delta fordi de har makt til å endre noe.

Tragedien fra Colectiv utløste årets store protester – et utløp for en akkumulert misnøye med et statsapparat som ikke leverer det de lover. Opp mot 65 000 mennesker protesterte mot korrupsjon, likegyldighet og politisk arroganse som følge av tragedien. Victor Pontas regjering måtte gå av. Demonstrantene lyktes nok en gang.

Det andre er etableringen av organisasjoner og initiativer som arbeider mot korrupsjon og med folkeopplysning. Vaktbikkjeorganisasjoner har hatt den sterkeste utviklingen de siste årene. Mange ble etablert som reaksjoner på hendelser i samfunnet der aktive borgere fant frem til en felles plattform for å vise misnøye og for å prøve å jobbe frem en endring. Slike organisasjoner og initiativer har bidratt til en økt bevisstgjøring om de negative samfunnseffektene av korrupsjon. Fra å lenge være styresmaktenes fiender har sivilsamfunnet bygget seg opp en legitimitet blant folket som politikerne er nødt til å ta på alvor. Aktiv deltakelse var nesten uhørt for en stund tilbake, men det er en ny giv i landet og et voksende engasjement blant unge mennesker.

Demokratiet har endelig fått fotfeste i Romania.

I etterkant av Colectiv-tragedien, erklærte presidenten Iohannis at for å utnevne en ny statsminister, ville han ha konsultasjoner. Ikke bare med politiske partier, men også med sivilsamfunnet. 11. november sto innstillingen hans klar som følge av disse konsultasjoner. Det gjenstår å se om sivilsamfunnets krav om integritet, gjennomsiktighet og reformering av den politiske eliten blir innfridd på lang sikt, men det er uansett et tegn på en positiv utvikling i landet, og at demokratiet har endelig fått fotfeste i Romania.