Å skyte spurv med kanon

Sent fredag kveld begynte Trump gjennomføringen av ett av sine mest kontroversielle valgløfter. Det såkalte “Muslim Ban” ble satt ut i live gjennom nye innreiserestriksjoner til USA. Personer fra Syria blir heretter nektet innreise til USA, på ubestemt tid, uansett visum. Borgere av Irak, Iran, Jemen, Somalia, Sudan og Libya blir nektet innreise de neste 90 dagene.

Sist, men ikke minst, har USA suspendert mottaksprogrammet som i fjor slapp inn rundt 90 000 flyktninger, i 120 dager. Trump har i tillegg satt en maksgrense på at landet skal ta inn 50 000 flyktninger per år, fordi noe mer “vil være skadelig for USAs interesser”.

Demokrater og borgerrettighetsforkjempere har stått i kø for å kritisere de nye reglene.

Poenget med den midlertidige innreisestoppen er ifølge Trump å gi landets innvandrings- og sikkerhetsmyndigheter tid og ressurser til å revurdere og forbedre sine rutiner.

Reaksjonene lot ikke vente på seg. I helgen har amerikanske flyplasser blitt okkupert av demonstranter, mens visum-myndighetene virker å ha klødd seg i hodet over hvordan de skal implementere de nye restriksjonene. Forvirringen ble ikke mindre av at Trumps egne folk i helgen uttalte seg ulikt om hvem restriksjonene skal gjelde, og hvor mye rom for skjønn grensemyndighetene i USA har fått.

På politisk nivå har det også kommet kraftige reaksjoner. Demokrater og borgerrettighetsforkjempere har stått i kø for å kritisere de nye reglene. Senatoren Chris Murphy fra Connecticut, et navn å følge frem mot 2020, uttalte for eksempel at republikanerne aldri igjen kunne belære andre om behovet for moralsk lederskap i verden, hvis de holdt seg tause under implementeringen av innreiseforbudet.

USA, et samfunn bygd av innvandrere, snur ryggen til flyktninger.

Etter hvert kastet også enkelte republikanske senatorer seg på, inkludert John McCain og Lindsey Graham, og kritiserte gjennomføringen og påpekte hvor skadelig konsekvensene kunne bli.

Innreiseforbudet har blitt møtt med kritikk, først og fremst på grunn av disse punktene:

USA, et samfunn bygd av innvandrere, snur ryggen til flyktninger. I flere århundre har millioner flyttet til USA for å skape seg nye liv, og innvandrere utgjør en betydelig del av den amerikanske befolkningen. En fjerdedel, rundt 80 millioner mennesker, ble enten født utenfor USA eller er selv barn av innvandrere. Flyktninger utgjør en liten del av dette tallet. Siden 1975 har amerikanerne tatt inn og bosatt tre millioner flyktninger gjennom programmet United States Refugee Admittance Program (USRAP), som nå har blitt suspendert.

Mens Obama i 2016 økte den årlige grenser med 15 000 som respons på Syria-krisen, mener nå Trumps kritikere at dette sender det motsatte budskapet: At et slikt innreiseforbud både strider mot verdier USA er bygd på, og at landet løper fra sitt internasjonale ansvar.

Grunnlovsstridig for personer med Green Card? Den opprinnelige ordren til Trump fra fredag omfattet ikke bare personer med visum for korte opphold, men også personer med såkalte “Green cards”, det siste steget før en blir amerikansk statsborger. Enkelte personer lever med slike oppholdstillatelser hele livet i USA, dersom de ikke ønsker å si opp sitt eget statsborgerskap.

Trumps innøfring ble utarbeidet på bakgrunn av en politisk prioritering.

Dette kan være alt fra personer som er gift med amerikanere, til folk som har kommet på familiegjenforening, eller som jobber i lengre perioder for amerikanske selskaper. Google har for eksempel varslet at rundt 200 av deres ansatte blir påvirket av innreiseforbudet. Siden disse har lovlig opphold i USA og er blitt anholdt uten anklage, et kjerneprinsipp i amerikansk lovgivning, kan presidentordren vise seg å være grunnlovsstridig.

Andre presidenter har gjort dette før. Som respons på kritikken mot loven har Trump og andre pekt på at Obama tidligere har innført et lignende forbud. Det er helt riktig at Obama-administrasjonen i 2011 nektet flyktninger fra Irak innreise i USA i seks måneder.

Likevel er det viktig å presisere at dette kun gjaldt flyktninger fra ett land, og ikke alle visumtyper, i motsetning til Trumps opprinnelige ordre i helgen. Obama innførte pausen på bakgrunn av en spesifikk etterforskning, hvor to irakiske borgere ble arrestert etter å ha kommet til USA som flyktninger, for å så ha sendt penger og bistand tilbake til personer i Irak som angrep amerikanske styrker.

Det var da mistanke om at flere personer med bakgrunn fra denne gruppen kunne ha kommet seg til landet som flyktninger. Amerikanske sikkerhetsmyndigheter var bekymret for dårlige rutiner, og kom med anbefalingen til Obama.

Jimmy Carter innførte også et innreiseforbud for iranere i 1979.

Denne gangen er logikken omvendt: Trumps innføring ble utarbeidet på bakgrunn av en politisk prioritering, uten innspill fra de rette myndighetene, og innført uten forvarsel. I tillegg snakker vi om et innreiseforbud som rammer mange flere mennesker og visumtyper, og ikke på bakgrunn av konkrete trusler. Saudi Arabia, hjemlandet til de fleste av kaprerne som angrep USA 11. september, er ikke inkludert på listen.

Til Trumps forsvar er dette fordi han baserer seg på trusselvurderinger utarbeidet under Obama. Presidentordren nevner faktisk ikke de seks landene innreiseforbudet gjelder, men peker på tidligere vedtatt lovtekst fra Kongressen. Formålet til Obama var dog ikke å stenge ute borgere fra disse landene, men å nekte de tilgang til den såkalte “Visa Waiver Program”-listen, som tillater reise til USA uten spesielt strenge forehåndssjekker.

Jimmy Carter innførte også et innreiseforbud for iranere i 1979. Igjen var dette en respons på en spesifikk trusselsituasjon under gisselkrisen i Teheran, og gjaldt kun ett land. (Du kan lese mer om dette hos Politifact).

USA har ingen plettfri historie når det gjelder holdninger til innvandrere, ei heller suspekte lover på feltet. Internering av japanere under Andre verdenskrig, en lov fra 1882 som hindret kinesere å reise inn til USA, og innreisenekt for flere asiatiske land under Første verdenskrig, er eksempler som kaster en skygge over amerikansk historie.

På flyktningområdet kan man si at USA ikke sniker seg unna sitt ansvar.

Spenninger mellom deler av amerikansk befolkning og innvandrere, eller til og med flyktninger, er heller ikke noe nytt. I 1939 svarte seks av ti amerikanere nei til spørsmålet om å slippe inn 10 000 flyktningbarn, de fleste jødiske, fra Tyskland. Nesten hundre år før hadde slike holdninger allerede festet seg godt, da det såkalte “Know-Nothingpartiet” hadde en kort storhetstid med sin anti-katolske og innvandrerfiendtlige retorikk.

Hva med i dag? På flyktningområdet kan man si at USA ikke sniker seg unna sitt ansvar, men det er en betydelig overdrivelse å si at de er best i klassen. Under de siste to presidentene har årlige flyktningankomster stort sett ligget mellom 50,000 og 70,000 mennesker.

Det var først i fjor at tallet krøp opp mot 90 000 etter Obamas økning. Dette er delvis fordi USA, på grunn av sin geografiske beliggenhet, mye lettere kan kontrollere flyktningankomsten enn land i Europa. Det er også delvis fordi landet har et strengt kontrollregime for hvem som slippes inn, tross Trumps påstander om at det motsatte er tilfellet.

Det blir feil å si at Trumps innreiseforbud er unikt i amerikansk kontekst.

Gjennomsnittlig behandlingstid for flyktningsøknader til USA er mellom 18 måneder og to år, og i denne perioden blir personene gjenstand for nøye bakgrunnssjekker.

Den nye innreiseordren kan skape falsk sikkerhet. I nyere amerikansk historie har én tidligere flyktning utført et vellykket terrorangrep – i november 2016 skadet en tidligere somalisk statsborger flere mennesker i et knivangrep på et universitet i Ohio. Før dette må vi tilbake til før 1980-tallet for å finne lignende tilfeller, da tre cubanske flyktninger drepte tre mennesker i et angrep.

Det betyr ikke at dette ikke kan skje i fremtiden.

Det som har vist seg å være en større trussel for amerikanere, er egne borgere som blir radikalisert, eller personer fra andre land enn de syv på listen. Syed Farook, som utførte det dødelige angrepet i San Bernardino i 2015, og Omar Mateen som drepte 49 mennesker på en nattklubb i Orlando sommeren 2016, var begge født i USA.

Ingen av terroristene om sto bak bombene i Chelsea i New York i fjor høst, samt Boston Maraton-angrepet og 11. september, ville blitt nektet innreise av Trumps nye regler.

Det betyr ikke at dette ikke kan skje i fremtiden. Men, i stedet for å gjøre amerikanere tryggere, kan forbudet ende opp med å skape kaos for landets innvandringsmyndigheter og reisende, frata personer med lovlig opphold rettigheter som er nedfelt i grunnloven, og å mate en falsk virkelighetsforståelse om at USA er i krig med islam.

Alt på bekostning av tid og ressurser som kunne blitt bedre brukt hvis landets sikkerhetsmyndigheter satte egne prioriteringer i stedet for på bakgrunn av Trumps valgløfter.