Abid Raja
FOTO: Oda Scheel7Venstre

Kanskje det er på tide å realitetsorientere seg, Abid Raja?

Hvor har du vært de siste 20 årene av ditt liv, Abid? Hvor har du vært når unge stemmer de siste årene har skrevet og ropt om rasismen som finnes i det norske samfunnet?

På Debatten 8. februar gjestet du TV-sendingen med tema «Nekter å være norsk». Du gjorde en interessant figur. Jeg satt igjen med mye på hjertet.

Hele debatten baserte seg på Avisa Oslo-kommentator Ahmed Fawad Ashraf sitt innlegg «Norsk nok for de svina?» der det kommer fram at han ikke vil definere seg som norsk. På debatten sa du, Abid:

«Jeg tenker at det er tankeløst, det som kommer fra Fawad.»

Tankeløst? Fordi Fawad selv ikke klarer å tenke klart og trenger veiledning fra deg for å vite hva han skal definere seg som? Hans historie, opplevelser, utdanning, følelser og erfaringer er tankeløse? Han trenger dine erfaringer for å sette ord på hva han oppfatter seg selv som? Det han selv føler er ikke reelt. Det er ikke våre følelser heller, Abid – alle vi med minoritetsbakgrunn trenger hjelp av deg til å definere oss selv.

Du forsøkte å forklare hvorfor dette var tankeløst, og sa blant annet:

«Etniske nordmenn kan tenke at vi hever oss over det å være norsk, at det å være norsk er under oss».

Ironi til side må jeg bare spørre, hvor har du vært de siste 20 årene av ditt liv, Abid?

Med denne logikken vil det si at det å være araber, pakistaner, tamiler eller inder er under oss? At jeg ved å identifisere meg som norsk hever meg over mine libanesiske røtter og ser på det å være libanesisk som noe som er under meg?

Personlig har jeg aldri definert meg som kun norsk eller kun libanesisk, jeg har alltid definert meg som norsk-libaneser, fordi jeg er stolt av begge sidene i det som er meg i dag. Hvem hever jeg meg over da, med denne definisjonen? Må noe være over og noe under? Kan ikke jeg være bra nok som jeg er, uansett hva jeg definerer meg selv som?

Og ikke minst – hvorfor skal jeg blande meg i hvordan andre velger å definere seg selv? Ville du blandet deg i om noen definerte seg som homoseksuelle, bifile eller som ikke-binære? Ville du kalt det tankeløst? Eller blander du deg bare når det gjelder kultur og etnisitet? Hvor går grensa?

Videre sier du at Fawad med sitt innlegg forteller nordmenn at de av oss med minoritetsbakgrunn «Seiler under falskt flagg og at vi aldri har tenkt oss å være norske». Ikke ett eneste sted i innlegget til Fawad ba han alle om å tenke som ham. Ikke ett eneste sted i innlegget til Fawad sto det at hans definisjon av seg selv gjenspeiler alle andres. Og ikke ett eneste sted i innlegget til Fawad leste jeg at han definerer seg ut av det norske fellesskapet.

Det rause norske samfunnet har altså ført ham dit han er i dag. Han har ikke arbeidet hardt selv.

Akkurat det siste sa du også under sendingen, nemlig at Fawad med sin mening og definisjon av seg selv, definerer seg ut av det norske fellesskapet. For hvordan kan en pakistaner, en araber eller en kineser være en del av det norske fellesskapet? Det går jo ikke!

Det at Fawad har jobbet hardt for å nå dit han har nådd i dag, studert, skattet, bodd her, har venner her, snakker språket flytende, har en karriere, har gått på skole her og har familie her, har ingenting å si for det norske fellesskapet, med mindre han kaller seg selv «norsk»? Er det din logikk?

Ja, for du sa jo også: «Det det norske samfunnet har bidratt med av inkludering rundt Fawad, har gjort at du har fått alle disse posisjonene», og med det siktet du til hans karriere og at han sto i NRK sitt studio.

Hva med alle truslene og rasistiske meldinger som jeg og andre samfunnsdebattanter og unge skribenter har fått i innboksen?

Det rause norske samfunnet har altså ført ham dit han er i dag. Han har ikke arbeidet hardt selv. Det er det norske samfunnet som har servert ham alt på gullfat og matet ham med utdanning, karriere og muligheter.

Under sendingen sa du også at du er «forbauset over det Fawad skriver om den rå og onde nasjonalismen og at hatet øker».

Ironi til side må jeg bare spørre, hvor har du vært de siste 20 årene av ditt liv, Abid? Hvor har du vært når unge stemmer de siste årene har skrevet og ropt om rasismen som finnes i det norske samfunnet?

Du sa at det er én av hundre kommentarer på Twitter som kan være hatefulle, og vi mennesker fester oss ved denne. Har du ikke sett rundt deg? De mest tåpelige sakene postet av aviser på sosiale medier, som for eksempel kan handle om en buss eller en lampe, fører til hatefulle ytringer i kommentarfeltene.

Hva med alle aktive jobbsøkerne som ikke blir innkalt til jobbintervju fordi de har det navnet de har?

Hva med alle truslene og rasistiske meldinger som jeg og andre samfunnsdebattanter og unge skribenter har fått i innboksen? Skal vi se bort fra det også? Hva med terrorangrepet 22. juli og alle som i senere tid har støttet Breiviks tankegang på sosiale medier?

Hva med SIAN og andre grupperinger som hver dag peker fingeren mot oss og forteller oss at vi ikke har noe her i samfunnet å gjøre? Hva med drapet på Benjamin?

Hva med forsøket på terror i Al-Noor moskeen i Bærum?

Hva med alle ungdommene som daglig blir stoppet av politiet på østkanten i Oslo, kun fordi de ser ut som de gjør?

Hva med alle aktive jobbsøkerne som ikke blir innkalt til jobbintervju fordi de har det navnet de har?

Hva med alle som er på jakt etter et sted å bo, men på grunn av sitt utseende ikke får leieavtale?

Hva med foreldrene våre som får kommentarer slengt etter seg på grunn av sin hudfarge?

Og da er det opp til hver og en av oss å definere oss som vi selv ønsker, uten å be deg om tillatelse først, Abid.

Lista kunne vært lengre, men poenget mitt er at disse opplevelsene setter igjen spor i folk. De er med på definisjonen vi gir oss selv. Rasismen er reell, hatet er reelt, og nasjonalismen er reell, og den kan du ikke se bort fra, Abid. Kanskje det er på tide å realitetsorientere seg?

Ja, Norge har tatt mine foreldre imot og gitt oss muligheter som vi bare kunne drømme om, men samfunnet har også gang på gang minnet oss på at vi ikke hører til her. Og da er det opp til hver og en av oss å definere oss som vi selv ønsker, uten å be deg om tillatelse først, Abid.

Alle de fine opplevelsene vi har hatt i Norge og alle de mulighetene vi har fått, utelukker ikke at vi også opplevd negative ting på grunn av våre navn og vår hudfarge. Det ene utelukker ikke det andre. Det betyr altså ikke at Fawad – og alle andre som også ikke vil definere seg som norske – ikke er takknemlige for mulighetene og fordelene de har fått.

Din realitet er ikke hele sannheten.

De skriver seg ikke ut av det norske samfunnet, fordi det norske samfunnet skal romme alle. Uansett om de er «norske» eller ikke. De som ikke identifiserer seg som norske, men som bor her, er en del av samfunnet vårt, uansett om vi liker det eller ikke. Noen bidrar positivt i dette samfunnet ved å jobbe, skatte, lære seg språket og skape et liv her, og ved å verne om ytringsfriheten, religionsfriheten og friheten til å være seg selv. Andre bidrar mindre eller ikke i det hele tatt. Men alle er en del av det norske samfunnet likevel.

Helt på tampen avsluttet du programmet med å si om Fawad: «Håper han har veldig liten makt og jeg håper at han ikke skal ha noe å si for hvordan utviklingen av samfunnet går videre.»

Det er lov for deg å håpe, Abid. Men jeg håper du framover kan lytte til flere enn din egen stemme for å kanskje forstå hvorfor noen definerer seg som norske og kjemper for det, mens noen ikke definerer seg som norske i det hele tatt og er forsont med det. For alle har sin egen bagasje og alle skal bli akseptert akkurat slik de er. Din realitet er ikke hele sannheten.