amazonas regnskog brann
FOTO: Fotomovimiento.org/Flickr

Amazonas mot vippepunktet

Verdens største regnskog forsvinner ikke foran øynene våre, selv om det kan se sånn ut. Men den vil gjøre det om noen år, om vi ikke snur i tide.

Det er ikke uvanlig at det brenner i skogen. Det oppstår tusenvis av branner i Amazonas hvert år. Det pågår også store branner i andre land som deler Amazonas-regnskogen med Brasil, og i andre store regnskoger. Både i Kongo og Indonesia raser en rekke branner nå. Dette er svært alvorlig, og skyldes avskoging over tid. De fleste brannene skjer nemlig i skog som allerede er delvis ødelagt. Vanlig, uberørt regnskog er så fuktig at den ikke brenner så lett.

I Amazonas er den store økningen i omfanget av branner det siste året et dramatisk tegn på ny utvikling under Brasils nye regjering. Målinger viser at delstaten Amazonas har registrert høyere varmeproduksjon fra skogbranner hver eneste dag i august, sammenlignet med gjennomsnittet for samme dato de siste 15 årene. På den mest intense dagen, 15. august i år, var varmen på 700 prosent av gjennomsnittet. Brannene foregår i avskogingsbeltet, og er uttrykk for en pågående miljøkatastrofe – i Brasil drevet frem av rydding av områder til beitemark og jordbruk.

Heldigvis er Amazonas 5,5 millioner kvadratkilometer stort, omtrent halvparten av Europas størrelse, og regntiden begynner om noen uker. Så Amazonas kollapser ikke – ikke akkurat nå.

Hvert eneste tilfelle av slike branner bringer oss nærmere skogens vippepunkt.

Vippepunktet

Når vi i Regnskogfondet snakker om brannene i Amazonas som en katastrofe, er det av to grunner. For det første at disse store områdene verdifull natur går tapt for alltid, folk som bor i skogen mister sitt livsgrunnlag, og klimautslippene er enorme. Men det er også varsel om en mulig kommende, langt større katastrofe: Hvert eneste tilfelle av slike branner bringer oss nærmere skogens vippepunkt.

Regnskogen er avhengig av sin enorme størrelse for å overleve. Store sammenhengende regnskoger produserer sitt eget regn ved at trær trekker vann opp fra bakken og fordamper det videre opp i lufta før det kommer ned igjen som nedbør. Det gjelder alle store regnskoger, men Amazonas er spesiell ved å trekke store mengder fuktig luft inn fra Atlanterhavet. Det gjør at den skaper et overskudd av fuktighet som den generøst deler i form av regn til store deler av kontinentet. Denne funksjonen vil svekkes etter hvert som skogen raseres, og til slutt vil regnskogen miste evnen til å opprettholde seg selv gjennom å skape nedbør. Når denne prosessen først har gått for langt – forbi vippepunktet – kan vi ikke reversere den.

 

Savanne

Tørrere skog og stadig mindre regn vil gjøre at skogen går over i en annen tilstand, mest sannsynlig savannelignende områder. Da vil også brannene få et helt annet omfang. Mens uberørt regnskog ikke brenner, vil skogen bli lett antennelig etter hvert som den gradvis blir tørrere.

Det vil ta flere tiår før store skogsområder er helt forvandlet. Men når det skjer, vil det merkes over hele verden – ikke bare på grunn av enorm økning i de globale klimautslippene, men også fordi verdens matproduksjon vil bli rammet. Store landbruksområder i Brasil og flere naboland er avhengig av nedbør skapt av Amazonas, og vil miste muligheten til å produsere mat til en økende befolkning.

Det er bred enighet om mekanismene som ligger bak teorien om et vippepunkt, men ingen vet nøyaktig når det skjer og hvor store konsekvensene blir. Noen av de fremste forskerne mener at det ligger få år foran oss, andre vil kanskje gi oss noen tiår til. Det vi vet er at hver eneste tapte kvadratkilometer bringer oss nærmere. Det er en ekstremt stor risiko å ta på vegne av menneskeheten.

Hvordan havnet vi her? Hva skjedde med landet som viste oss hvordan regnskogen kunne reddes?

Det som skjedde i årene som fulgte, er en enestående suksesshistorie.

Brasil var en regnskogshelt

La oss skru tiden tilbake til 2004. Det året ble 27.772 kvadratkilometer regnskog ødelagt i brasiliansk Amazonas. Det er det neste høyeste nivået noensinne i Brasil, og utgjør et område litt mindre enn Belgia.

Det som skjedde i årene som fulgte, er en enestående suksesshistorie: I 2012 kunngjorde Brasil at avskogingen var redusert med 84 prosent sammenlignet med 2004. Dette var mulig takket være en effektiv, villet brasiliansk politikk, kombinert med et vedvarende press på bransjene som avskoget fra miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner Den norske regnskogssatsingen bidro også som et viktig insentiv i denne perioden.

Brasils snuoperasjon på regnskog i perioden 2004 – 2012 kan regnes for det største enkeltbidraget noe land har gitt noensinne for å redusere klimagassutslippene på kloden.

Nå svinger pendelen den andre veien, og avskogingen i Brasil i fjor er oppe i rundt en fjerdedel av tallet for toppåret 2004. Foreløpige målinger fra juni tyder også på videre økning i 2019.

 

Ny trend

Spørsmålet er hva som skjer i årene som kommer. Er 2018 og 2019 unntak eller starten på en ny trend? Alt tyder på det siste. Ødeleggelse av regnskog er uttalt politikk fra regjeringen. Flere forhold gjør det vanskelig å påvirke denne politikken:

1) Et nytt narrativ fra regjeringen som bygger opp under negative holdninger mot miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner og urfolk, presenterer regnskogen som et rent nasjonalt anliggende og internasjonalt engasjement som illegitimt.

2) En radikal politikk som bryter med den etablerte politiske etikken: Presidenten har tatt en rekke initiativ som å svekke miljøforvaltningen, svekke urfolksrettigheter, overvåke sivilsamfunnsorganisasjoner og endre skogloven.

3) Redusert handlingsrom og trusler: Urfolksrepresentanter og miljøaktivister trues, sivilsamfunnsorganisasjoner kastes ut av viktige samarbeidsorganer for implementering av politikk, og muligheten for dialog med regjeringsapparatet virker i praksis å være nesten borte.

Brannene som raser i Amazonas nå, er resultat av dette. Brannene er i all hovedsak menneskeskapte. Avskoging er like ulovlig som det var før regjeringsskiftet, men nå tør flere å ta seg mer til rette, for de politiske signalene fra regjeringen får dem til å tro at de ikke vil bli straffeforfulgt.

Det er helt uforståelig at den norske regjeringen inngikk en frihandelsavtale med Brasil mens flammene raste.

Slik kan avskogingen reduseres

Brannene i Brasil er et eksempel på at politikk både kan redde eller ødelegge regnskogen. Det var politisk vilje som gjorde at Brasil nesten klarte å stanse avskogingen helt. Og det er et skifte i politisk kurs som nå gjør at avskogingen øker. Det er på sett og vis gode nyheter, siden politikk kan forandres.

Regjeringen snur nok ikke på eget initiativ, men den lytter til utlandet. Derfor er det riktig at EU-land fryser ratifiseringen av frihandelsavtalen med Brasil inntil brannene er slukket og avskogingen er under kontroll. Og helt uforståelig at den norske regjeringen inngikk en frihandelsavtale med Brasil mens flammene raste i forrige uke.

Det er også tid for at norske bedrifter komme på banen. Mer enn hundre norske selskaper er engasjert i Brasil. I tillegg kjøper norske bedrifter store mengder soya til oppdrett og landbruk. De bør bruke de anledninger de har til å gi tydelig beskjed om at de forutsetter at brasilianske myndighetene innfrir inngåtte avtaler og internasjonale forpliktelser, viser en ansvarlig, forutsigbar miljøpolitikk og ikke undergraver rettighetene til urfolk og sivilsamfunnet. Det er et budskap Brasil vil lytte til.

Du og jeg kan også gjøre en forskjell. Her er to gode tips: For det første, bruke sosiale medier eller andre kanaler til å dele informasjon om det som skjer, slik at  Amazonas ikke brenner i stillhet. De millioner av mennesker i Brasil som kjemper for regnskogen, i politisk motvind, får en lettere kamp når verden viser at den bryr seg. For det andre, være en regnskogvennlig forbruker. Redusere forbruket av mat som er basert på soya fra Brasil: Selv om størstedelen av soyaen som importeres i Norge ikke kommer fra nylig avskoget regnskog, bidrar den til den samlede etterspørselen som er en vesentlig del av problemet.

 

Våkner verden nå?

Jeg håper flammene i Amazonas, selv om de i seg selv ikke betyr at regnskogen er i ferd med å brenne opp nå, bidrar til at verden våkner og forstår at tiden er overmoden for handling. Derfor er det godt å se at så mange nå mobiliserer for regnskogen, fra ungdommer som spør oss i Regnskogfondet på Facebook om hva de kan gjøre, til Frankrikes president som setter Amazonas på dagsorden i G7.

Amazonas er seig: Den har fått juling i lang tid, og vil nok tåle denne runden også. Men til slutt faller også den kjempen. Det siste og avgjørende slaget vil ikke være de siste kvadratkilometerne som ødelegges. Det vil være den kvadratkilometeren som bringer oss forbi vippepunktet og inn i en ny fase, der ødeleggelsen fortsetter av seg selv.

Vi vet ikke når det skjer, men det ligger kanskje like om hjørnet. Og det må vi unngå for enhver pris.