Klimaflyktningene kommer

Med krig i Syria, Irak og i Afghanistan, kan det være vanskelig å tro. Men naturkatastrofer, tørke og flom driver flere mennesker på flukt enn krig og konflikt, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Antallet er ventet å øke kraftig i årene som kommer.

– Antall mennesker som flykter fra en eller annen form for naturkatastrofe, er tredoblet siden 1970-tallet, sier Marine Franck, ansvarlig for klima- og miljø hos UNHCR.

– Statistisk sett flykter et mennesker fra miljøkatastrofer hvert eneste sekund, sier hun til Agenda Magasin. Klimaendringer er en vesentlig årsak til migrasjon og den vil øke, mener UNHCR.

 

Temperaturen stiger

Perioden 2011 til 2015 er den varmeste femårsperioden som er registrert av Verdens meteorologiske organisasjon (WMO). I 2015 lå gjennomsnittstemperaturen på jorden for første gang 1 grad over førindustrielt nivå.

– Et tankevekkende øyeblikk i vår planets historie, uttalte lederen for WMO Petteri Taalas i en pressemelding tidligere i år, da tallene var klare.

Enkelte klimaskeptikere har de siste årene lagd et poeng av at temperaturen på jorden har sluttet å øke. Men skal vi tro WMO, er det langt fra sant. 15 av de 16 varmeste årene som er målt, har alle vært i dette århundret, fastslår WMO. Samtidig måles nå de høyete nivåene av CO2 i atmosfæren i menneskenes historie. Over den nordlige halvkule lå konsentrasjonene av CO2 i gjennomsnitt på 400 ppm i store deler av året. Til sammenlikning lå CO2-nivåene i atmosfæren på rundt 270 ppm i førindustriell tid. CO2 er den viktigste klimagassen som fører til global oppvarming.

 

Flyktningene kommer

Nå påvirker det varme været også flyktningsituasjonen i verden. Jordbruksarealer ødelegges og folk som ikke lenger kan leve av jorda si, strømmer inn mot byene.

– Det er ingen tvil om at vi har klimaflyktninger allerede. Det er viktig at folk forstår at dette er en realitet og at det er et problem som kommer til å øke, sier Marine Franck i UNHCR. Hun advarer mot at de mest ekstreme værtypene i dag kan bli normalen før århundret er omme.

– Ser man i den siste rapporten fra FNs klimapanel, sier de at klimaendringene er forventet å øke migrasjonen. Flere andre institusjoner rapporterer også om at migrasjonen øker som følge av naturkatastrofer, sier Franck.

Flere norske hjelpeorganisasjoner rapporterer det samme som UNHCR. Ifølge Flyktninghjelpen fordrives 26 millioner mennesker hvert år fra hjemmene sine på grunn av naturkatastrofer. Det er en økning på 60 prosent siden 1970-tallet, korrigert for økende befolkningsvekst.

– Trenden er veldig klar. Det blir verre og det blir flere [klimaflyktninger], uttalte Jan Egeland på konferansen Broen til Framtiden, nå i februar. I hovedsak er klima- og miljøflyktningene internt fordrevne. 95 prosent av dem migrerer innenfor eget land, opplyser Flyktninghjelpen.

– Mennesker som allerede er rammet av fattigdom og vanskelige levekår, blir dobbelt rammet, sier Franck.

– Klimaendringene er ventet å føre til mer tørke, flom og ekstremnedbør, noe som igjen gjør det vanskeligere for migrantene å venne tilbake til stedet de kom fra, forklarer hun.

 

Kan gi mer konflikt

De høye temperaturene i 2015 ga grunnlag for den verste El Niño i historien. El Niño er et globalt værfenomen forårsaket av at Stillehavet er ekstremt varmt. Når det enorme Stillehavet avgir varmen til atmosfæren igjen, påvirker det været verden over. En av konsekvensene har vært tørke i Etiopia. Mellom 15 og 20 millioner mennesker trenger nå mathjelp, ifølge Utviklingsfondet. I Sør-Amerika har flom og oversvømmelser drevet 150.000 mennesker på flukt. I California i USA er man rammet av den verste tørken i manns minne.

– Klimaendringene er ventet å føre til flere og sterkere miljøkatastrofer, som flommer, oversvømmelser, tørke og tyfoner, sier UNCHR-eksperten.

– Vi har også sett nå at klimaendringer veldig ofte er en av grunnårsakene til væpnede konflikter. Det blir konkurranse om primærvarer som energi, vann og mat. Derfor er et veldig vanlig at miljøødeleggelser fører til konflikt, forklarer hun.

– Har du noen eksempler på dette?

– I Somalia er det veldig mange flyktninger som drar til Kenya. De kommer fra store områder som er utsatt for tørke. Når vi spør dem hvorfor de flyktet, forteller de at de flyktet på grunn av tørken, at kua deres døde, men også om Al Shabab. Mennesker forteller at de flykter fra tørke. Men de ser ikke, eller det er ikke klart for dem, at konflikten kan skyldes kamp om ressursene, sier Franck. I forkant at krigen i Syria opplevde landet den verste tørken i manns minne. 800.000 syrere mistet livsgrunnlaget sitt. Mange dro inn til byene.

– Jeg sier ikke at klimaendringer var årsaken til krigen i Syria, men det er ingen tvil om at tørken i forkant drev mange fattige mennesker inn til byene. Det skapte forutsetning for konflikt, sier Franck.

Truer matsikkerheten

Både Flyktninghjelpen og UNHCR peker på fallende matvareproduksjon som en farlig konsekvens av klimaendringer. Under FNs klimatoppmøte i Paris, presenterte Verdens matvareprogram (WFP) nye tall som viser at klimaendringene truer matvaresikkerheten til millioner av mennesker. Innen 35 år er gått, kan store deler av verden oppleve matvarekrise, mener organisasjonen.

– Været forandrer seg verden over og vi ser hvordan dette påvirker menneskene som vi samarbeider med, sier leder Kari Helene Partapuoli i Utviklingsfondet. Organisasjonen jobber med å hjelpe småbønder i fattige land. Klimaendringer gjør arbeidet deres vanskeligere.

– Når dyrene i Etiopia dør og beitegrunnlaget er borte, må folk flytte på seg. Mange drar inn til de store byene for å forsøke å finne arbeid der. I Addis Abeba, i Etiopia, vokser slummen svært raskt. Slumområdene er store og uoversiktlige og det er slett ikke gode levevilkår der, forteller Partapuoli. Også i Bangladesh strømmer menneskene inn til hovedstand Dhaka, en av de raskest voksende byene i verden. En av årsakene er økende havnivå, som ødelegger jordbruksmarka til folk.

– Ser dere konsekvenser av klimaendringene i Utviklingsfondets arbeid?

– Ja, det gjør vi helt klart. I Mellom-Amerika har det lenge vært tørke nå. Mange flykter inn til byene også der. Enkelte migrerer til USA. Vi har sett noe tilsvarende i Nepal, hvor mange menn drar for å jobbe i Gulfstater og andre steder. De drar fordi livsgrunnlaget er for dårlig. Vi jobber derfor mye med klimatilpasning, slik at man klarer å få avlinger som tåler mer tørke og mer flom. For de som er avhengig av regnet, er det helt vesentlig. Har du et klimatilpasset og velfungerende landbruk, gjør det at man blir mye mindre sårbar, forklarer Partapuoli

Hun får støtte fra Nina Bergan Holmelin i Cicero Senter for klimaforskning. Holmelin har forsket på hvordan klimaendringer påvirker migrasjonsstrømmer nettopp i Nepal.

– Mange bønder kan tåle ett år uten regn, men de tåler ikke fire på rad, sier Holmelin.

– Det er ofte en glidende overgang fra man innser at dette ikke går lenger, til noen i familien blir sendt ut for å finne annet arbeid. Mange sender ut en i familien til oljenæringen i Gulfen. En kan som regel ikke si at migrasjonen direkte skyldes klimaendringer, men at behovet forsterkes og økes når det blir vanskeligere å drive jordbruk, det er klart, sier Holmlin. Hun sier lignende prosesser pågår i Latin-Amerika, i Lima i Peru.

– Både i Lima og i Kathmandu er hovedstedene nå overfylt av folk, sier hun. Temperaturen i Nepal stiger raskere enn tidligere og isbreene smelter raskere enn tidligere, forteller hun. Samtidig kan høye temperaturer i lavlandet ødelegge for matproduksjonen.

– Flere kornsorter tåler ikke temperaturer over 30 grader. Slik kan store avlinger gå tapt. Det blir nok ikke en jevn nedgang i matproduksjonen, det blir sannsynligvis heller store svingninger mellom gode og dårlige år, forklarer Cicero-forskeren. I tillegg har monsunen blitt mer ustabil.

– I område der jeg jobber nå, ser vi at monsunen strekker seg lenger ut over høsten. Det gjorde den ikke før, og det ødelegger risavlingene når de skal høstes. Været har forandret seg og det regner på den tiden en til vanlig pleide å høste. Det ødelegger mye, forklarer Holmlin.

 

Ingen beskyttelse komfortabel

Vikram Kolmannskog er utdannet jurist og rettssosiolog og har forsket på hva slags juridisk status og rettigheter klimaflyktningene har. Ifølge ham er mange dårlig beskyttet.

– Det er et komplisert spørsmål. Mange faller utenfor eksisterende lov og rett, og ny lovgivning er nødvendig. Men en del kan formelt beskyttes av flyktningrett eller menneskerett, sier han.

– Problemet er at de likevel møter mange utfordringer i praksis. For eksempel hjelper det lite med en rett til å søke asyl når du hindres i å nå frem til der du kan søke, sier han.

– Allerede nå er det store utfordringer, sier Kolmannskog som mener det trengs langt mer penger til å hjelpe land å tilpasse seg klimaendringene.

– Her må de som har forurenset mye hjelpe de som rammes, sier han.

Siden førindustriell tid har temperaturen på jorden steget med en grad. Ingen av dem Agenda Magasin har snakket med tør spå hva som vil bli situasjonen om temperaturen stiger med mer enn to grader.

– Vi er litt motvillige til å utvikle slike scenarioer for framtiden, sier Marine Franck i UNHCR. Hun frykter at slike framskrivninger kan være kontraproduktivt og skremme folk. I mediene har det versert tall på flere hundre millioner flyktninger. I forkant av klimatoppmøtet i Paris, advarte Frankrikes president mot millioner av klimaflyktninger.

– Det viktigste er at folk forstår at dette er en realitet allerede, sier Franck.

– Det er fastslått av det internasjonale senteret for intern migrasjon i Genève. Klimaflyktninger er en realitet og antallet migranter er ventet å øke, sier hun.

– Jeg tror klimaendringene vil ha store konsekvenser for hvor man kan bo og leve i framtiden, sier Kari Helene Partapuoli.

– Men jo mer forberedt man er, jo større muligheter han man for å komme igjennom krisen. Det trengs tidlige varslingssystemer. Man trenger å tenke klima inn i politikk og planlegging. Ingen ønsker store fluktsituasjoner. Aller minst de som flykter selv, sier hun.