Nytt syn på livet og maten

Den amerikanske skuespilleren Stanley Tucci forandrer hvordan folk ser på livet – med sine bøker om mat.

Hvis navnet Stanley Tucci ikke sier deg noe, så vil du likefullt sikkert dra kjensel på hans ansikt fra mange filmer de siste tiårene – som The Devil Wears Prada eller Hunger Games-filmene. Men det er skuespillerens lidenskap for mat som har gjort han særlig kjent, med 5 millioner følgere bare på Instagram.

Det begynte med TV-serien Searching for Italy, som fikk to prisbelønte sesonger på CNN, hvor den flørtende og entusiastiske italiensk-amerikaneren leter etter regioners særpreg og mattradisjoner.

På Amazon har over 12 000 lesere vurdert Taste på en skala fra 1 til 5. Snittet er på 4,7.

Da budsjettkutt hos CNN førte til kansellering av en tredje sesong, ble ideen tatt videre av National Geographic, som i løpet av året kommer med en ny TV-serie om Tucci og italiensk mat. Hans to kokebøker har solgt særlig mye i USA, og i tillegg har han gitt ut to andre bøker om mat.

Å skrive om mat

Stanley Tucci har forandret hvordan jeg ser på mitt eget liv. Det høres kanskje litt påtatt ut, så la meg forklare hva jeg mener.

Tuccis forrige bok, Taste fra 2021, er en selvbiografi med vekt på mat. Tuccis liv blir fortalt primært gjennom hvilke matretter, ingredienser og tradisjoner som var særlig viktig i de forskjellige kapitlene av hans liv. Andre ting i hans liv – jobben, familien, dødsfall – er også med, men de spiller mer av en birolle. Hovedrollen er mat.

Stanley Tucci , kjent fra et fjernsynsapparat nær deg. Foto: CNN.

I hvert fall for de av oss som er mer enn normalt opptatt av mat, er dette et appetittvekkende perspektiv på livet. Og er det ikke nettopp det en god bok skal gjøre, gi deg et nytt perspektiv på ditt eget eller andres liv, og gi økt forståelse eller innsikt. Det var i hvert fall hva Taste ga meg.

Tenk på ditt eget liv. Hvilke matretter fikk du som barn? Hva spiser din familie nå som er forskjellig fra dine besteforeldre? Oldeforeldre? Hva er likt? Og hva sier det om utviklingen i Norge, Europa og verden? Og all maten du har spist gjennom de forskjellige kapitlene av ditt liv, kanskje særlig hvis du har bodd i flere land, hvilken historie forteller det om deg?

Moderne klassiker

Taste ble en overraskende bestselger. Den er kanskje på vei til å bli en moderne klassiker.

For alt jeg vet er det sikkert skrevet flere slike mat-selvbiografier før, men i hvert fall de siste tiårene er ingen slike bøker blitt lest så like mye som denne. Eller blitt like feiret. På Amazon har over 12 000 lesere vurdert Taste på en skala fra 1 til 5. Snittet er på 4,7.

Uten å røpe for mye, men de siste kapitlene tar en overraskende mørk vending.

Taste er en strålende bok, med oppvekst og oppskrifter, anekdoter og andebryst, iblandet store skjeer av sjarm og humor. Vi lærer om hvordan det er å vokse opp i en svært matinteressert italiensk-amerikansk familie i upstate New York, til hva han spiste som fattig, ung, arbeidsløs skuespiller, til hvordan maten som serveres på filmsett i forskjellige land er like annerledes som hummer og ketsjup.

Uten å røpe for mye, men de siste kapitlene tar en overraskende mørk vending, hvor sykdom får en stadig større plass, og den matelskende Tucci får beskjed av legene at han kun kan ta i seg næring intravenøst.

Å skrive om mat, nok en gang

Fordi Taste solgte svært mye, tenkte nok forlaget, og kanskje Tucci selv, at nå må de fort få ut en ny bok. Det er i hvert fall det man tenker når man leser den nye boka, What I ate in one year. En mindre kynisk lesning er kanskje at leserne var sultne på mer.

Den vil muligens forandre synet på ditt eget liv.

Mens Taste fortalte et fascinerende liv med mat, med sine opp- og nedturer, kreft og carbonara, er What I ate one year mer av en raskt sammensatt dagbok fra en etablert, vellykket og rik middelaldrende mann, som skryter av sine venner.

For all del, Tuccis sjarm og smaksganer er fremdeles med. Igjen er han er genuint morsom, gang på gang. Han har også et godt skråblikk på maten og livet i Europa (Tuccis andre kone er fra England, og han bor nå i London). Det er morsomt å lese hvordan Tucci tidvis sliter med å finne god mat i Roma (av alle steder!), under filmingen av den nå kinoaktuelle Conclave.

Heldigvis vet hans skuespillerkollega Isabella Rossellini om en restaurant som hennes mor (Ingrid Bergman) elsket, og når de så finner den en sein kveld, viser det seg at en gruppe eldre nonner kommer og synger for gjestene når er de ferdig med maten.

Taste, derimot, anbefaler jeg av alle mine smaksganer.

Å lese denne boka er litt som å henge med en kul og morsom venn, som har mange morsomme historier å fortelle og som også er en hobbykokk i verdensklasse. Men det blir litt for mye av en repetitiv dagbok, med litt for mange historier om dårlig mat på flyplass-lounger. Mens Taste fikk meg til å tenke på hvordan mine besteforeldres mattradisjoner var påvirket av både Danmark og Russland, fikk den siste boka meg til å tenke på den dårlige maten jeg spiste på forrige flytur.