Arbeiderpartiet har ikke hatt regjeringsmakt på en stund, men hatet mot partiet er fremdeles like sterkt, hevder forfatter John Færseth.
Norge har under det marxistiske Arbeiderpartiet vært et skjult diktatur. Russisk etterretning er de som reelt trekker i trådene. Regjeringen Nygaardsvold begikk et statskupp i 1939. Arbeiderpartiet ødelegger verdier i det norske samfunnet, blant annet kjernefamilien. Stoltenberg er en jøde med kontakter i Russland.
Påstander som dette verserer på ulike nettsteder og Facebook-grupper, og noen er overbevist om at dette er sannheten.
– Arbeiderpartiet dukker opp i mange konspiratoriske sammenhenger. Enten har disse menneskene et generelt konspiratorisk verdensbilde eller de er av forskjellige grunner sinte på systemet. Ikke bare folk som er motstandere av dagens innvandring, men også de som føler seg dårlig behandlet. Kanskje har de tapt i en opprivende rettssak, eller hatt en vond sak mot barnevernet.
For mange er Arbeiderpartiet makta med stor M.
– De føler seg urettferdig behandlet, og da ser vi at en del legger skylda på Arbeiderpartiet, ikke minst fordi det også finnes miljøer som aktivt fisker i disse gruppene, forteller John Færseth, som i 2013 skrev «KonspiraNorge», en bok som tar for seg de ulike konspirasjonsteoriene og miljøene som finnes på nett.
– Hvorfor hater de Arbeiderpartiet?
– For mange er Arbeiderpartiet makta med stor M, og lette å legge skylden på. Hvis du vet hva du ser etter i dag, finner du lett mye informasjon som bekrefter verdensbildet du allerede har – og som radikaliserer det ytterligere. I dag er det lett å finne pseudoinformasjon som man ikke aner hvor kommer fra, ikke minst er det lett å dele informasjon videre uten å sjekke den, sier han.
Færseth viser til et eksperiment foretatt av de britiske sosialpsykologene Robbie Sutton og Karen Douglas:
– De ba folk ta stilling til en rekke påstander. Det viste seg at de samme som vurderte det som sannsynlig at prinsesse Diana var blitt drept av den britiske kongefamilien, også vurderte det som sannsynlig at hun fortsatt var i live. Grunnen til dette er at vi alle vurderer informasjon ut fra hva vi fra før anser som sannsynlig og ikke sannsynlig, og i dette tilfellet mente disse menneskene at mainstream-media lyver og at alternative versjoner er mer sannsynlige.
Enkelte av dem mener at Staten via barnevernet har erklært krig mot folket.
– Er du sterkt innvandringsfiendtlig, er det derfor lett å tro på rare forestillinger om muslimer, fordi det virker sannsynlig i ditt verdensbilde. Har du fått den innstillingen at Arbeiderpartiet står bak systemet og at systemet er gjennomkorrupt, da er det lett å tro på de rareste ting om dem også. Folk graver og spar litt, og så møter de forestillinger som passer godt inn i det verdensbildet de har.
– Har hatet endret form siden du skrev boka?
– Vi har hatt tre år med borgerlig regjering. Det som nok har endret seg, er at for eksempel barnevernskritikerne som tidligere la skylda på Arbeiderpartiet, har gått over til å være mer generelt anti-system, kanskje fordi de har forstått at dette ikke er noe som endrer seg med et regjeringsskifte. Men når det gjelder innvandring, er det fortsatt “sosialistene” – eller særlig Arbeiderpartiet – som får skylda.
Les også andre del av denne artikkelen. Intervju med AUF-leder Mani Hussaini: “- Hatet skremmer meg”.
– Hatet mot arbeiderpartiet er ikke mindre farlig enn før. Ikke minst finnes det folk som verver bevisst blant folk som har hatt et vondt møte med systemet og kan ha en genuin grunn til å være negative til makta, men som de leder på helt gale veier.
John Færseth mener samtidig at det er to trender som har seilt opp som potensielt farligere enn Arbeiderparti-hatet. Den ene er den såkalte frimannsbevegelsen, inspirert av «Sovereign citizens» i USA, som mener at staten er en ulovlig organisasjon som tar fra innbyggerne medfødte rettigheter. Ifølge Færseth anser Department of Homeland Security i USA «Sovereign citizens» som en større terrortrussel enn islamister. Antibarnevern er den andre bevegelsen. Enkelte av dem mener at Staten via barnevernet har erklært krig mot folket.
– De som til nå har frontet disse bevegelsene her i Norge, er ikke farlige, men man vet ikke hvem som ernærer seg av dette tankegodset. Særlig kan en blanding av anti-barnevern og frimannsbevegelsen bli farlig.
Ifølge Færseth kan en del av ideene vi møter i dag, følges helt tilbake til mellomkrigstiden. Arbeiderpartiets kontakt med Moskva på 1920-tallet skapte en mistenksomhet som fortsatte å leve videre.
Stort sett er det vanskelig å «kurere» konspirasjonsteoretikere.
– At Arbeiderpartiet bestod av kommunister og hadde hemmelige planer, var en utbredt tro tidlig på 30-tallet, og ble senere brukt massivt av NS i propagandafremstøt under krigen. Forestillingen om at Arbeiderpartiet begikk et kupp i 1939 da stortingsperioden ble endret fra tre til fire år, som fortsatt lever, stammer for eksempel derfra. Det var en grei måte å rettferdiggjøre at de selv begikk kupp i 1940, sier Færseth som legger til at det i liten grad er forsket på hvordan ideene overvintret og kom fram igjen i nyere tid.
Les også andre del av denne artikkelen. Intervju med AUF-leder Mani Hussaini: “- Hatet skremmer meg”.
– Hvor går grensen mellom maktkritikk og konspirasjon?
– Det blir når man forsøker å vinkle det til en tanke om at Norge egentlig er et diktatur. Det er dette disse menneskene står for. De mener at Norge ikke har hatt en lovlig regjering siden 1939, at systemet bevisst bruker psykiatrien til å nøytralisere dissidenter og at pressestøtten er et verktøy for sikre en lydig presse som ikke kritiserer Ap. Når man hevder at Norge er ensrettet, at maktkritikere blir kneblet og at akademia er gjennomsyret av sosialister. Når man gjør alt dette til en sammensvergelse, går det galt.
– På hvilken måte er konspirasjonsteorier i praksis farlige?
– Potensielt veldig farlige. Jeg tror ikke at de menneskene jeg har skrevet om i boka, er farlige. Jeg oppfatter dem som grunnleggende fredelige mennesker. Faren er at noen sitter der ute og svelger dette tankegodset. Breivik er et eksempel. «Souvereign citizens» bærer på et potensielt farlig tankegods, det samme gjør antibarnevernbevegelsen i Norge. Samfunnet er basert på tillit på forskjellige måter. Har du ikke tillit til samfunnsinstitusjonene, blir det vanskeligere å holde samfunnet gående, noe som er en vel så stor fare som voldsepisoder.
Hvorfor hater de systemet?
John Færseth mener mediene bør lære av det som skjedde etter nyttårsfeiringen i Køln, der mange kvinner ble overfalt. Det tok flere dager før aviser og tv-kanaler rapporterte om det som hadde skjedd.
– På den måten mister media troverdighet og folk ender opp med å miste tilliten til media.
Han tror at vi ved å bli flinkere til å lytte til mennesker som føler seg urettferdig behandlet, kan forhindre at de fanges opp av ekstremisme.
– Hvorfor hater de systemet? Kanskje har de noen relevante punkter. Når det gjelder dem som allerede er langt ute i konspirasjonsland, er jeg mer pessimistisk. Skal man diskutere med dem, er det av hensyn til tilhørere eller lesere av diskusjonen, som er usikre på hva de skal tro. Møter du noe av dette i veldig mild grad hos en venn, kan du prøve å komme med fakta. Men stort sett er det vanskelig å «kurere» konspirasjonsteoretikere, dessverre.
Les også andre del av denne artikkelen. Intervju med AUF-leder Mani Hussaini: “- Hatet skremmer meg”.
Kommentarer