Boktips: sterk fortelling, gutta som ble igjen og økonomisk ulikhet

Lars Mytting: Hekneveven (2020)

Boka jeg gledet meg mest til i år var uten tvil Hekneveven av Lars Mytting. Den har jeg ventet på helt siden forgjengeren Søsterklokkene ble fjorårets absolutt største leseropplevelse. Og Mytting leverte igjen. Boka tar oss med til Gudbrandsdalen på 1800-tallet, og innimellom helt tilbake til 1600-tallet. Bakteppet er de mytiske kirkeklokkene Søsterklokkene, oppkalt etter de siamesiske Heknesøstrene, som altså også står bak den minst like mytiske og vakre Hekneveven. Hekneveven er borte, men kanskje kan den komme tilbake? Denne boka har alt: mystikk, svik, tapt kjærlighet, kvinnehelse og husmannsliv, familiebånd og tro og vitenskap. Den handler om å ha noen i livet selv om de kom til deg på ulike og kanskje litt uventede vis, og den handler om å klamre seg fast til det livet og den skråningen du har fått utdelt, men også om å ville mer. Med på kjøpet får du nasjonal løsrivelse og modernisering og til og med pest. Mytting skriver så konkret og enkelt og nedtonet, og nettopp derfor blir fortellingen hans så sterk.

 

Jan Kristoffer Dale: Arbeidsnever (2017)

Så vil jeg hente fram en bok fra min egen landsdel og som gjorde sterkt inntrykk da den kom i 2017. Den handler om Richard, Trygve, Tor André, Kenneth, Frank og André. De er folk jeg føler at jeg kjenner men egentlig bare har møtt i novellesamlingen Arbeidsnever av Jan Kristoffer Dale. Disse gutta er vanlige folk, som har til felles at det ikke var jobb eller kjærlighet eller kanskje noen av delene til dem i livet. Novellene handler på ulike måter om gutta som ble igjen, og om at de som kommer fra minst, får stadig mindre. Det er rett og slett en perle av en bok, og med god grunn vinner av Tarjei Vesaas debutantpris i 2017. Jeg har skrevet om den og om problemene den løfter frem og som vi alle burde være opptatt av.

 

Thomas Piketty: Capital et idéologie (2019)

Til slutt tar jeg med boken som åpnet 2020 med et smell for meg, nemlig Thomas Pikettys Capital et idéologie. I 2014 ble den franske økonomen en usannsynlig bestselger med en empirisk gjennomgang av økonomisk fordeling i verden de siste par hundre årene. Mest kjent ble boken Kapitalen i det 21. århundre kanskje for tesen om at når avkastning på kapital vokser raskere enn lønningene øker, da vil de økonomiske forskjellene bli  bare større og større. I denne boka tar han for seg hvilke ideologier og fortellinger som gjør det mulig å opprettholde store økonomiske forskjeller. Siden sist har Piketty også satt seg inn i noen nordiske særtrekk, som fagforeninger og kollektiv lønnsdannelse. Ikke minst minner han oss på at små forskjeller ikke er noe iboende hos oss, det er noe vi får om politikken legger til rette for det. Boka inspirerte meg til å skrive om den norske livsløgnen – nemlig at små forskjeller er noe vi bare har. Har du ikke tenkt å lese hele boka går det bra, for Agenda Magasin har laget kortversjon til deg.