De usynlige arbeiderne

«Inn i varmen, milevis unna den urbane metoo-eliten», het det i et Dagsrevyen-innslag som ble sendt 22. februar 2018. NRK beklaget formuleringen kort tid etter. Spørsmålet står likevel igjen: er seksuell trakassering først og fremst et problem for de øvre samfunnslag?

Spørsmålet kan i beste fall stilles retorisk til forfatter og journalist Bernice Yeung, som har sett nærmere på seksuell trakassering i det hun omtaler som «usynlige yrker» i USA i boka In a day’s work.

Disse kvinnene befinner seg ofte i en situasjon der de lever fra lønningsslipp til lønningsslipp.

– Undertittelen på boka di er «The fight to end sexual violence against America’s most vulnerable workers». Hva er det som gjør de arbeiderne du skriver om så utsatte for seksuell trakassering?

– Det er flere faktorer. Visse arbeidsbetingelser, for eksempel isolasjon: Vaktmestere som tar nattskift, gårdsarbeidere, renholdsarbeidere, de er kanskje alene på jobb i en privat husholdning som de kanskje bor i. Det gjør dem sårbare; det skaper situasjoner uten øyevitner. De ansatte kan føle seg fanget.

På plantasjene

For eksempel skriver Yeung at seksuell trakassering på store plantasjer er en åpen hemmelighet, og viser til en undersøkelse blant 150 plantasjearbeidere i Santa Cruz hvor 40 prosent hadde opplevd seksuell trakassering. En ILO-rapport fra 2018 viser dessuten at seksuell trakassering i arbeid på plantasjer er et gjennomgående problem på flere kontinenter.

– Ofte er de arbeiderne kvinner som har innvandret til USA. Det kan skape språkbarrierer, i tillegg til at de ikke nødvendigvis kjenner til lovene som skal beskytte dem mot seksuell trakassering.

Yeung forteller at migrantstatusen gjør kvinnene sårbare for trusler fra overordnede om deportasjon dersom de motsetter seg eller forteller om seksuelle tilnærmelser.

Nå ser vi vaktmestere som møter i kongressen og har møter med lovgivere og stiller krav.

– Disse kvinnene befinner seg ofte i en situasjon der de lever fra lønningsslipp til lønningsslipp. Fattigdom er rett og slett alternativet når de spør seg selv om de skal avslutte et trakasserende arbeidsforhold,med en arbeidsgiver som klår eller gjør dem ukomfortable, sier Yeung.

Hun mener situasjonen kan være særlig vanskelig for aleneforsørgere eller dersom kvinnene støtter familier i hjemlandet økonomisk. Hun viser til en rettssak hun fulgte i 2013: Nora Valdez jobbet på en epleåker, og var blant dem som vitnet mot sin tidligere overordnede Juan Marìn. Da hun var fortsatt ny, ble hun bedt av Marìn om å sette seg i bilen. Han kjørte langt av gårde, før han stoppet på et folketomt sted midt i åkeren. Der forsøkte han å voldta henne. 13 kvinner til vitnet mot samme leder. Selskapet, Evans Fruit, var saksøkt for manglende tiltak og oppfølging av gjentatte varsler om seksuell trakassering og seksualisert vold fra Marìn. De ble ifølge Yeung tillagt økonomiske motiver for søksmålet.

– Forsvarsadvokatene brukte tid på å understreke at saksøkerne var fattige. Forskning viser at de med høyere økonomisk status er mer troverdige i en juridisk kontekst. En av kvinnene gav etter min mening et svært troverdig vitnemål helt til det kom fram at hun var tidligere dømt for trygdesvindel. Det var helt urelatert til søksmålet og lite alvorlig, men det ødela troverdigheten hennes totalt.

Jeg tror det som forblir et åpent spørsmål er viljen til å interessere oss for saker som omhandler seksuell trakassering blant vanlige arbeidere som ikke er berømte.

Saksøkerne tapte søksmålet, i første omgang. Hovedgrunnen juryen oppga var at vitnemålene virket til dels usammenhengende. Det ble også stilt spørsmål om hvorfor de varslet så seint. Ett år etter rettssaken anket U.S. Equal Employment Opportunity Commission saken (EEOC). De er ansvarlige for å håndheve lover som forbyr diskriminering av ansatte på bakgrunn av kjønn, religion, hudfarge m.m). Deres begrunnelse var at de mente forsvarsadvokatene hadde presentert saksøkerne som «uærlige brune mennesker mot to uskyldige hvite mennesker».

– En av sakene som gjør veldig inntrykk når man leser boka di er denne rettssaken. Du skriver at noen av de involverte at saken ble rasifisert av forsvarsadvokatene. Kan du forklare litt nærmere?

– Jeg tror ikke noen i juryen eksplisitt vurderte det som en faktor. Men jeg tror at forsvarsadvokatene visste hvordan de skulle vinkle saken. Og jeg tror også det var en stor ulempe for dem at de gav vitnemålene sine på spansk. Det er alltid noen nyanser som forsvinner i oversettelsen.

Da saken ble anket anket endte den med forlik, pluss noen tiltak mot trakassering, blant annet en tospråklig telefontjeneste arbeiderne kunne benytte.

Isolert og sårbar

Når Yeung skriver om «usynlig arbeid», mener hun yrker hvor isolasjon fra andre arbeidere gjør utnyttelse mulig – for eksempel gårdsarbeid og husarbeid. Det er i tillegg yrker som sjelden synes for resten av befolkningen.

– Jeg skulle for eksempel intervjue en kvinne som gjorde rent på et kjøpesenter. Det var for en TV-dokumentar, så vi fulgte henne rundt med en hel masse utstyr mens hun gjorde rent tidlig på morgenen før alt åpnet. Rundt klokken ni begynte butikkarbeiderne å dukke opp for å åpne. De var nysgjerrige på hva vi holdt på med, og lurte på om vi skulle filme en moteevent eller noe. Vi forklarte at vi lagde en film om livet til Laticia – «hun som gjør rent her». «Hvem», spurte de? Laticia var bokstavelig talt bare noen meter unna og vasket et speil. Så ikke engang de hadde lagt merke til henne.

Kvinnene som saksøker har nok av utfordringer i livet og har ikke råd til å stå en måneds tid uten jobb.

Litt ettertenksomt legger hun til:

– Noen ganger er det vanskelig å skape forbindelser med andre, kanskje særlig dem som gjør det tyngste arbeidet.

Fordi renholdere ofte jobber spredt, alene og på odde tidspunkt, har renholderforeningen i USA begynt å tenke på hvordan de skulle endre industrien i stedet for den konkrete arbeidsplassen.

– Når det kommer til «domestic workers» (altså arbeid som gjennomføres i privatpersoners hjem, som renhold og/eller barnepass, journ.anm.) gjør fagforeningene mye oppsøkende arbeid i parker eller laundromater for å møte barnepassere eller renholdere, siden det å oppsøke den faktiske arbeidsplassen kan være tilnærmet umulig.

– Boka di kom ut omkring et år etter Metoo startet. Opplever du at fokuset på seksuell trakassering i lavtlønnsyrker har økt sammen med fokuset i samfunnet for øvrig?

– Det som er viktig å huske er at seksuell trakassering ikke er nytt, og at folk har jobbet med det svært lenge. Samtidig er det mange som virkelig prøver å utnytte det øyeblikket vi står i nå, der folk bryr seg mer om seksuell trakassering nå enn hva de gjorde for halvannet eller to år siden. Nå ser vi vaktmestere som møter i kongressen og har møter med lovgivere og stiller krav.

Du vet, seksuell trakassering handler som regel ikke om sex, men om makt

På den annen side forteller Yeung at hun nylig jobbet med en reportasje om hvorfor kvinner fortsatt følte at de ikke kunne varsle om seksuell trakassering etter Metoo.

– Vi snakket med alle slags arbeidere, fra lastebilsjåfører til jussprofessorer. De fleste mente det var fantastisk med Metoo, men de følte ikke at det hadde nådd dem. Jeg tror det som forblir et åpent spørsmål er viljen til å interessere oss for saker som omhandler seksuell trakassering blant vanlige arbeidere som ikke er berømte.

Hurtigmat

September 2018 streiket hundrevis av arbeidere på McDonalds i ti byer i lunsjtiden en tirsdag formiddag – ifølge dem som organiserte streiken. 27 kvinner hadde varslet mot seksuell trakassering, men opplevde seg ikke hørt av kjeden med omkring 14000 restauranter i USA. Samme måned registrerte de klagene hos EEOC. Saken behandles i skrivende stund, og støttes av Time’s Up-fondet. Det ble opprettet i januar 2018 med mål om at Metoo skulle nå «folk flest»: Fondet støtter kvinner som går rettens vei for å anmelde seksuell trakassering med ærlig sikte på kvinner med lav inntekt og personer med minoritetsbakgrunn, og støtter også.

To av advokatene som har representert streikerne, Mary Joyce Carlson og Eve Cerventez. De jobber til vanlig for Fight for 15 $ – en organisasjon som arbeider for å heve den amerikanske minstelønnen, og forteller at fokuset på seksuell trakassering blant dem de var i kontakt med, økte med Metoo.

I motsetning til isolasjon og usynlighet, som Yeung snakker om, forteller Carlson at problemet snarere ligger i mangel på steder å trekke seg tilbake til i møte med trakasserende atferd på arbeidsplassen. Men det er også fellestrekk.

– Kvinnene som saksøker har nok av utfordringer i livet og har ikke råd til å stå en måneds tid uten jobb. Da flere av saksøkerne klaget, møtte de motstand og fikk færre vakter. Det er vanskelig å varsle for alle, men det er vanskeligere for disse kvinnene, sier Carlson.

Fagforeningene har tradisjonelt vært mannsdominerte, og fokusert på lønnsbetingelser og sikkerhet på jobben særlig tilpasset industriyrker som er dominert av menn.

– En kartlegging fra 2016 tilsier at omkring 40 prosent av arbeiderne er utsatt for seksuell trakassering i fast food-restauranter. Hvorfor er dette et så stort problem i fast food-industrien i USA?

 – Det er ikke overraskende tall. Det er unge folk som jobber der, for mange er dette den første jobben etter high school, og mange forblir i jobben lenge. Du vet, seksuell trakassering handler som regel ikke om sex, men om makt, og lederne vet at arbeiderne er sårbare økonomisk – de har lite makt, forteller Cerventez

Hun mener det mangler retningslinjer for hvordan seksuell trakassering bør håndteres på McDonalds. Blant kravene deres er at de ansatte selv skal få være med på å utforme retningslinjene.

– Du må snakke med arbeiderne for å finne ut hva som er problemet, og inkludere dem i løsningen. McDonalds er en så stor kjede, at de bør være i stand til å lage et godt system knyttet til slike problemer. Det klientene våre ønsker er forsøk på å løse et systemisk problem på McDonalds-restauranter med gode varslingssystemer og hvor arbeiderne får opplæring i seksuell trakassering og passende og upassende oppførsel.

Fagforeningenes rolle

Hvilke utfordringer kan man møte i en fagforening dersom de problemene man møter er kjønnede?

– Fagforeningene har tradisjonelt vært mannsdominerte, og fokusert på lønnsbetingelser og sikkerhet på jobben særlig tilpasset industriyrker som er dominert av menn. Men nå ser vi et skifte, ta for eksempel renholdsindustrien, der kvinner utgjør majoriteten, forteller Yeung.

Hun forteller om en renholderforening som i 2016 kartla hva medlemmene syntes de skulle prioritere i kontraktsforhandlingene med ulike firma. Ettersom en av lederne nylig hadde fortalt om hvordan hun hadde blitt voldtatt på jobben, la foreningen til spørsmål om de hadde blitt utsatt for seksuell trakassering. En av tre av 20 000 medlemmer mente imidlertid at seksuell trakassering, sammen med lønn og arbeidsmengde var de viktigste temaene. Da en av de kvinnelige arbeiderne foreslo at seksuell trakassering og seksualisert vold måtte prioriteres i forhandlingene, opplevde hun først å bli buet på.

Om fagforeningene vil tilpasse seg den tiden de lever i, kan de ikke benekte at seksuell trakassering er en arbeidersak.

I boka har Yeung intervjuet flere kvinner som påpeker utfordringene i å løfte seksuell trakassering fra det private, og vise at det også handler om sikkerhet på arbeidsplassen.

– Den undersøkelsen ble starten på et utfordrende arbeid for dem. De hadde liten erfaring med å håndtere vanskelige situasjoner og traumer, så de endte til slutt opp med å ta kontakt med en annen forening som jobbet direkte med seksualisert vold.

Arbeidstreningen som så ble iverksatt for å identifisere seksuell trakassering, endte til slutt i et lovforslag i California som ble signert i 2016, som skulle bidra til å beskytte mot seksuell trakassering.

– Jeg tror flere foreninger er i ferd med å innse at dette er en kjempeutfordring. Om fagforeningene vil tilpasse seg den tiden de lever i, kan de ikke benekte at seksuell trakassering er en arbeidersak.