Dommen faller over Ratko Mladic

8. juni klokken 15.00 blir kjennelsen offentliggjort fra FNs avviklingsmekanisme for krigsforbryterdomstolene for det tidligere Jugoslavia og for Rwanda (ICTY og ICTR) i Haag.

De fem dommerne har behandlet anken fra Mladics forsvarere siden 2017. Forsvarerne har krevd full frifinnelse eller ny rettssak. Alternativt krever de redusert straff. Aktoratet krevde i sin anke at Mladic måtte finnes skyldig i folkemord for massakrer og andre krigsforbrytelser i fem kommuner i begynnelsen av krigen. Alle som tidligere har vært tiltalt for det samme, er blitt frifunnet.

«Tyrkerne» er et skjellsord nasjonalistiske serbere bruker om bosniske muslimer.

Mladic ble i 2017 funnet skyldig i folkemord på grunnlag av massedrapene i Srebrenica i juli 1995. Han ble også dømt for forbrytelser mot menneskeheten, for angrepet på Sarajevo gjennom tre og et halvt år, og for mishandling, drap og fordrivelse av ikke-serbere fra andre store områder i Bosnia-Hercegovina. Endelig ble han dømt for å ha tatt FN-personell som gisler og brukt dem som skjold mot angrep.

Domstolen har alle fullmakter til å fullføre og dømme eller frikjenne de gjenværende personene, hvis saker ikke er avsluttet.

 

– Tid for hevn over tyrkerne

Den nå 79 år gamle Mladic er mest kjent for å ha vært den som ledet angrepet mot Srebrenica i juli 1995. I dagene og ukene etter at byen var erobret, ble rundt 7.500 bosniske menn tatt til fange og myrdet på noen få steder i nærheten. De ble deretter begravd i massegraver, for så å bli gravd opp igjen og flyttet til andre massegraver.

Han anklaget dem for å være partiske.

«Vi gir denne byen til den serbiske nasjon. Tiden er kommet for å ta hevn over tyrkerne» sa Mladic for løpende kamera da han sammen med en gruppe av egne offiserer og soldater spaserte inn i Srebrenica 11. juli 1995.

«Tyrkerne» er et skjellsord nasjonalistiske serbere bruker om bosniske muslimer. Mladics ord var en henvisning til det serbiske opprøret mot det osmanske riket på begynnelsen av 1800-tallet. Opprøret ble slått voldsomt ned. Nå, nesten 200 år senere, skulle Mladic ta sin hevn.

 

Utsettelse

Forut for offentliggjøringen av dommen, har Mladics hovedforsvarer anstrengt seg for å få avsigelsen av dommen utsatt ytterligere. Grunnen er at den assisterende forsvareren har vært alvorlig syk i rundt et halvt år og igjen er innlagt på sykehus, slik at han ikke kan være tilstede når dommen kunngjøres.

Dommerne har ikke betvilt den syke forsvarerens alvorlige situasjon. Men siden forsvarerne ikke har noen arbeidsoppgaver av retten i forbindelse med opplesningen, ser de ingen grunn til å utsette offentliggjøringen av dommen, meddelte de i et lengre uttalelse 28. mai.

 

Tre av fem er kvinner

Dommernes vurderinger kan kanskje by på overraskelser. Da ankesaken begynte, protesterte Mladic mot dommerne som var tatt ut til å behandle den. Han anklaget dem for å være partiske.

Alle dommerne er kjent som glitrende jurister og tre av fem er kvinner.

Overraskende nok tok domstolen klagen til følge og utnevnte en helt ny sammensetning av retten. De fem dommerne er rettens forkvinne Prisca Matima Nyambe fra Zambia, Aminatta Lois Runeni N’gum, også kvinne og fra Gambia, Seymour Panton, fra Jamaica, Elizabeth Ibanda-Nahamy, fra Uganda, og den nylig utnevnte marokkanske  Mustapha El Baaj.

El Baaj ble valgt til dommerstillingen av FNs hovedforsamling i januar 2019, men kom først til Mladic-saken i februar i år.

Alle dommerne er kjent som glitrende jurister og tre av fem er kvinner.

 

Utpekt i Beograd

Alle offisielle dokumenter som beskriver når og hvor Mladic entret arenaen i Bosnia-krigen i 1992, forteller at han ble valgt til å være de bosniske serbernes militære kommandant på et stort møte av tidligere folkevalgte fra den bosniske nasjonalforsamlingen. Møtet ble holdt 12. mai 1992, og Mladic ble valgt.

Men han var allerede blitt valgt, eller utpekt, minst en gang. Det var på et møte i Beograd 30. april samme år. Den som forteller om dette, er Borisav Jovic, Slobodan Milosevics nære venn og medarbeider, som behandler møtet i dagboken sin. Dagboken ble senere publisert mens Milosevic var i Dayton, Ohio i USA for å forhandle fram Dayton-avtalen og ikke kunne stoppe utgivelsen.

I tillegg til Jovic og Milosevic var Montenegros president Momir Bulatovic, generalstabens sjef Zivota Panic og tre av de bosnisk-serbiske lederne Radovan Karadzic, Momcilo Krajisnik og Nikola Koljevic der. De diskuterte mye, særlig finansiering av krigen, lønninger og pensjoner. Og så Mladic:

«Siden det også var nødvendig å trekke tilbake generaler som ikke opprinnelig var fra Bosnia-Hercegovina, ble vi enige om at general Mladic skulle erstatte general Vukovic,» skrev Jovic. Dermed var det gjort. Den serbiske toppledelsen hadde valgt kommandanten for felttoget i Bosnia før folkevalgte bosniske serbere hadde fått ytre seg.

 

– Folkemord

Møtet skulle også forsøke å samle serberne rundt felles mål for krigen. Radovan Karadzic presenterte en plan med seks strategiske punkter. Når de var nådd, ville serberne ha fått sin stat, og staten ville være rensket for bosniske muslimer og kroatiske katolikker.

Blant de mange som har utpekt Mladic som ansvarlig for folkemord, står en i særklasse: Serbias president Slobodan Milosevic.

Ratko Mladic fastslo at man ikke kunne si åpent og direkte hva målene i planen var:

– Vi kan ikke renske ut. Vi har heller ikke en sil vi kan sile med slik at bare serberne blir igjen, eller slik at bare serberne faller igjennom og de andre blir tilbake… Jeg vet ikke hvordan Karadzic og Krajisnik vil forklare dette for verden, sa Mladic om planen med de seks punktene.

Et av dem var å erobre og renske ut de østlige og nordlige delene av republikken, inkludert Srebrenica og Zepa, et folkemord han selv sto i spissen for tre år senere.

 

Utpekt av Milosevic

Blant de mange som har utpekt Mladic som ansvarlig for folkemord, står en i særklasse: Serbias president Slobodan Milosevic. Det skjedde 17. august 1995,  i en pause i de innledende forhandlingene i Beograd om en fredskonferanse. Sammen med blant andre den amerikanske diplomaten Richard Holbrooke, var også den amerikanske generalen Wesley Clark. Clark spurte Milosevic hvordan han kunne tillate at Mladic gjennomførte Srebrenica-massakren:

«Herr president. De sier De har så stor innflytelse over de bosniske serberne. Men hva skyldes det da, hvis De har så stor innflytelse, at De tillot general Mladic å drepe alle de menneskene i Srebrenica?»

Mens man fordømmer den internasjonale domstolen, dyrkes mange av de krigsforbryterdømte som helter og får gater og torg oppkalt etter seg.

Og etter en kort pause svarte Milosevic:

«Vel, general Clark. Jeg advarte Mladic om ikke å gjøre dette, men han hørte ikke på meg.»

I retten benektet Milosevic for å ha sagt noe sånt, for han skjønte konsekvensene av uttalelsen. Han beskyldte Clark for å fare med løgn. Men aktor Geoffrey Nice kunne legge fram et opptak av en samtale mellom Richard Holbrooke, Wesley Clark og Kroatias president Franjo Tudjman. Samtalen hadde funnet sted i Zagreb dagen etter møtet med Milosevic. Og i den samtalen forteller de to amerikanerne Tudjman hva Milosevic hadde sagt dagen før, inkludert beskyldningen mot Mladic.

 

Etnisk hat og konspirasjoner

Dommen over Mladic i 2017 utløste et ramaskrik fra dem som sto Mladic nær, akkurat som man kunne vente. Mladic selv kalte domstolen en NATO-domstol, mens sønnen Darko kalte domstolen en NATO-kommisjon.

Mens man fordømmer den internasjonale domstolen, dyrkes mange av de krigsforbryterdømte som helter og får gater og torg oppkalt etter seg. Slik holdes myter og historieforfalskning ved like. Det uavhengige journalistnettverket BIRN beskrev for et år siden en del av disse hyllestene.

Ifølge de to er dette noe av årsaken til at enkelte land har begynt å sirkulere forslag til nye grensetrekninger mellom landene i området.

I den lille landsbyen Pale, noen kilometer utenfor Sarajevo, har  de bosnisk-serbiske myndighetene etablert «Studentboligene Radovan Karadzic». Karadzic soner livsvarig fengsel for folkemord. Studentboligene ble oppkalt etter Karadzic i 2016, og presidenten i den bosnisk-serbiske delrepublikken, Milorad Dodik, var til stede og sa navnet representerte en «gest av støtte» til Karadzic.

I landsbyen Bozanovici har man fått General Mladic gaten. Verken i Serbia eller Republika Srpska er det noen virkelig vilje til å granske krigshistorien.

 

Nye grensekonflikter?

De uløste grenseproblemene på Balkan fortsetter å være stridsspørsmål og skaper gnisninger. I mai i år rykk det de to internasjonale diplomatene Miroslav Lajcak og Carl Bildt ut med sterk kritikk av EUs uvilje mot å ta opp nye medlemsland.

Ifølge de to er dette noe av årsaken til at enkelte land har begynt å sirkulere forslag til nye grensetrekninger mellom landene i området. Svenske Carl Bildt er tidligere FNs spesialutsending til Balkan, mens Lajcak er EUs representant til forhandlingene mellom Serbia og Kosovo.

To såkalte «non-papers», ikke-eksisterende forslag, skal ha blitt sirkulert fra henholdsvis Slovenias statsminister og fra Tyskland og Frankrike. Landene selv benekter – selvfølgelig – å stå bak utspillene.

Et forslag skal angivelig gå ut på at deler av Bosnia-Hercegovina, sammen med deler av Nord-Makedonia og Montenegro, tildeles et «Stor-Kroatia» og «Stor-Serbia», ifølge nyhetsbyrået BIRN 4. mai i år.

«Ideen om nye grense er ikke ny, sa Lajcak. Den har eksistert i mange år, men ble brakt fram igjen nå. Jeg er dypt uenig i disse ideene. Jeg betrakter dem  som ekstremt farlige og en krigsprovoserende tanke.»

Bildt var ikke mildere stemt. Uroen skyldes ikke at andre makter som Russland og Tyrkia bygger seg opp og blir sterkere, men at EU blir svakere, understreket han.