Dronningen av Kreta

For flere tusen år siden, da minoene styrte Kreta, bodde det en nymfe på øya som het Melissa. Hun var en av guden Zevs’ barnepiker. I stedet for å mate den vordende kongen med melk, ga hun ham honning, som hun hadde lært å sanke fra biene.

Søtt og godt, og veldig populært, viste det seg. Honning var det foretrukne søtningsmiddelet i all mat og drikke fram til produksjon fra sukkerbete ble etablert i Europa på 1800-tallet.

Ifølge Mosebøkene er et godt land å bo i «et land med olivenolje og honning». Det gjelder også øyer. I tusenvis av år har kretisk honning hatt ry for å være en av de beste, både i smak og helsefordeler, takket være mangfoldet av aromatiske planter og blomster i fjellene.

Hvis du lurer på hva honning heter på gresk, kan du bare tenke på denne nymfa. Honning er meli, bier er melissa. Slik har det vært i over 3500 år. Enkelt og greit. Fra ånd til hånd til munn. Et stykke verdenshistorie i ei lita skje.

Det bidrar til at biene mister orienteringssansen sin.

En urovekkende sommerlig januardag møter Agenda Magasin Stathakis, en av de største og beste honningprodusentene på Kreta, for å prate om bienes utfordring på øya og i Europa generelt. Det viser seg at utfordringene er mange. På grunn av klimaendringene.

Stathakis-selskapet ble etablert i 1963 og fram til 2013 solgte de stort sett større kvanta i bulk til et berømt gresk merke, men etter finanskrisen ble det ikke lenger lønnsomt og de startet å selge honning under egen merkevare. I dag har de mer enn 2000 bikuber som lager over 70 tonn honning per år, og de eksporterer til 17 land, hovedsakelig i Europa.

Samtalepartner er Eleni Fragkiadaki, som er salgssjef i familiebedriften. Hun fremhever flere utfordringer for honningproduksjonen på øya. Et stort problem er at mye av plantevernmidlene som blir brukt i olivenlunder, inneholder neonikotinoider. Det bidrar til at biene mister orienteringssansen sin og ikke finner veien tilbake til dronningen.

Jeg kan ikke plassere mine bikuber på en annen birøkters område, det sier seg selv.

Blomstene på oliventrærne er ikke fulle av nektar, men de har mye pollen og regnes for å være en god matkilde for biene. Som regel vil dog bikubene befinne seg lengre oppi fjellene på våren, der det verken dyrkes druer, oliven eller andre frukttrær, men stedegne ville planter og urter som bidrar til å gi kretisk honning sitt gode rykte. Men når det blir for tørt og varmt over lengre tid, uteblir blomstringene og biene blir i villrede.

Dronningen er dessuten avhengig av lengre periode med kalde temperaturen om vinteren, slik at hun får god hvile og kan prestere maks utover våren, den viktigste tiden i bieverden. Det har, for å si det forsiktig, vært en mangelvare på Kreta de siste årene.

– Vi kan ikke ødelegge miljøet bare for å skape profitt. Vi er også en del av miljøet. Derfor må vi etterlate oss jorda slik vi fant den. Vi må vise respekt, da vil vi høste gevinsten fra naturen, slår hun fast.

Eleni Fragkiadaki mener også at deler av omleggingen til grønn energi i seg selv utgjør en trussel mot bienes bærekraftige liv.

– Myndighetene i Hellas ødelegger gigantiske områder for å sette opp for eksempel solcellepanel. De fjerner ville urter som mennesker ikke kan plante igjen, bare for å sette opp gigantiske vindmøller. All denne aktiviteten gjør stor skade. Det er i disse områdene vi må sette ut bikubene. Det er der du finner de unike, ville timian-plantene. Dette er ideelle steder for oss å ha kubene, slik at vi kan produsere ren, organisk honning. Men dette er steder som ofte tilhører myndighetene eller et kloster, altså at de stort sett er offentlige. Så derfor er det enkelt og billig for store selskaper å bygge solcellepanel eller vindmøller på slike områder. Flere ganger er vi blitt fortalt at vi må flytte bikubene eller slutte å plasserer dem her eller der. Dette er et stort problem for oss, sier hun.

Biene har instinkter. Så når de merker at været er annerledes, blir de forvirret.

Stathakis driver med nomadisk birøkting, det vil si at de flytter kubene rundt ettersom de ulike plantene blomstrer. Det blir naturligvis vanskelig hvis noen plutselig sier at det er forbudt å plassere kubene der den ville timianen er. Hva skal da biene spise? Et annet problem er at birøkting er en gammel og sterk kultur på Kreta, så det finnes mange som ønsker å sette ut kubene sine på de beste stedene.

– Jeg kan ikke plassere mine bikuber på en annen birøkters område, det sier seg selv. Kreta er en stor øy, men den har mange fjell, og der blir det snø om vinteren. Da kan vi jo jo ikke plassere bikubene der. Våre fjell er ikke som de franske alpene, med store skoger og med veier det er mulig å kjøre bil på. Våre fjell er ekstremt steinete, og vi kan ofte ikke besøke dem til fots en gang, sier hun.

Som de fleste vet består året av fire sesonger, men de siste årene har kreterne bare hatt en lang sommer og en veldig kort vinter. Øya har hatt 19 grader i lang tid når Agenda Magasin møter Eleni Fragkiadaki i januar. Normalt skal det være fem-ti grader lavere. Vintrene på Kreta har hatt mye sol og varme de siste årene, og veldig lite regn.

Without honey, we got no money.

– Biene har instinkter. Så når de merker at været er annerledes, blir de forvirret. En dronning er som regel sjef for en bie-befolkning på 30 000. Og så har vi rundt 300 droner, altså menn-insekter. Resten er arbeidsbier. Dronningen trenger tid til å hvile. For å forstå når hun skal gå i dvale, må vinteren oppføre seg normalt. Det må ganske lave temperaturer til. Hvis ikke hun får hvile, blir hun overtrøtt og sliter utover våren og sommeren. Dette skaper problem, fordi da legger hun ikke så mange egg som vanlig. Når det er på tide å samle inn nektar, har hun ikke kraft nok til å gjøre jobben godt nok, sier hun og utdyper:

– Innbyggertallet i bikube-samfunnet blir sterkt redusert på vinteren. Slik er loven. Dronningbien legger hver dag mange, mange egg. Disse eggene vil bli insekter, voksne bier, og de kan leve i omtrent 60 dager. Så når dronningen hviler, reduseres naturlig nok dronningens egg-produksjon og befolkningen reduseres også.

– Men når det ikke er kaldt og produksjonen ikke reduseres, så er det mange ting vi ikke kan gjøre på vinteren som vi må gjøre. Det er som at du ikke kan gi vaksine til et barn som er sykt hele tiden, du må vente til det er friskt. Dette påvirker kvaliteten på honningen, og kvantiteten. Når biene ikke er i stand til å hente honningen fra for eksempel appelsintrær, så betyr det at vi heller ikke får noe honning. “Without honey, we got no money”, som det heter, sier hun.

Så for Stathakis handler det egentlig ikke om godt og dårlig vær, det handler om ideelt vær for biene. Våren er viktig for biene. Det er da de utvikler seg. Men slik har det ikke vært de siste årene på Kreta. Våren 2023 og 2024 var veldig dårlig for selskapet, forteller hun. Ingenting var normalt.

Biodiversiteten på øya er unik i verden.

– Hvis desember er en varm måned, begynner mandeltrærne å blomstre tidligere enn normalt (januar og februar). Da kan ikke biene samle pollen fra disse plantene. Det er et tap for biene. Og naturlig pollen kan ikke erstattes med noe kunstig. Så normalt vær er viktig ikke bare for biene, men for hele syklusen i naturen.

Til slutt spør vi om kretisk honning virkelig er så god som selskapet påstår, og i så fall hvorfor?

– Jeg er 100 prosent sikker på at den er best. Biodiversiteten på øya er unik i verden. Vi har over 180 endemiske planter, det vil si at de bare finnes her. Denne typen ville timian-planter som du finner på Kreta, finner du ikke mange andre steder – bare i noen områder i Italia, Spania og på Malta. Så ikke bare har honningen unik smak og aroma, disse plantene har også mange helsefordeler. Det solrike været bidrar også til at honningen får en god smak og aroma. Det merker du godt om du sammenligner kretisk honning med den du finner i sentrale eller nordlige Hellas, selv om honning-typen er lik, avslutter Eleni Fragkiadaki.