Populariteten til Dubai-sjokoladen har økt prisene og konsumet av pistasjnøtter, men produksjonen holder ikke tritt.
Når man går av ferga i havnen i Egina, er noe av det første man ser køene av besøkende foran kioskene som selger de berømte Egina-pistasjnøttene. Den voldsomme interessen for den såkalte Dubai-sjokoladen – en sjokoladeplate med fyll laget av kadayif og pistasjnøtter – har også påvirket den saroniske øya som har gitt navn til den mest berømte pistasjvarianten i Hellas.
«Siden mars har etterspørselen etter den vokst voldsomt», sier Titina Kanella, produksjonsleder ved Aegina Dry Nuts-fabrikken, som produserer og markedsfører Egina PDO-pistasjnøtter og deres foredlede produkter. I kiosken i havnen tilbyr hun blant annet Dubai-sjokolade med Egina-pistasjkrem, som har blitt en stor suksess.
Resultatet var at knoppene på trærne falt av.
Denne melkesjokoladen ble en global trend over natten på grunn av videoer laget av influencere på TikTok. De skapte en så stor økning i etterspørselen at det, kombinert med redusert pistasjproduksjon, presset opp prisene over hele verden. Egina var intet unntak. Utsalgsprisen på Egina-pistasjnøtter økte fra 18 til 20 euro per kilo. «Det er veldig stor etterspørsel og begrenset tilbud: Prisen på pistasjnøtter gjenspeiler nettopp det», bemerker Kanella.
Liten avling
Den begrensede tilgangen er ikke et gresk fenomen. Fjorårets avling var også liten for andre produsentland. I Egina stikker imidlertid problemene som plager pistasjprodusentene dypere. Den økte interessen, som har ført til at hele verden jakter på pistasjnøtter, har kommet på et tidspunkt hvor øya frykter for fremtiden til sitt mest berømte tradisjonelle produkt.
«Vi har ingenting igjen i år», sier Nikos Kounadis, leder for Aegina Agricultural Cooperative of Pistachio Producers, og viser oss de tomme kjølerommene.
På grunn av klimaendringene ble pistasjproduksjonen de siste to årene på øya redusert med 75 prosent sammenlignet med forrige periode. Ifølge kooperativets tall produserte Egina 600 tonn i 2022, mens det i 2023 og 2024 bare var henholdsvis 150 og 100 tonn. Som Kounadis forklarte, var årsaken de mildere vintrene de siste årene, der nedbør og kalde dager minket, mens varme og solrike dager økte.
«Resultatet var at knoppene på trærne falt av», sa han.
De planter ikke lenger
Klimaforholdene er ikke det eneste problemet. Kostas Peppas, presidenten i kooperativet, sa at det har gått mange år siden et nytt pistasjtre ble plantet på øya.
«På Egina vokser ikke pistasjtrær lenger – det gjør imidlertid hus», bemerket 81-åringen. Eksisterende trær blir også revet opp med roten for å bygge feriehus, hvorav mange leies ut via Airbnb.
Dette vil også bli skjebnen til Kounadis’ eiendommer, ettersom ingen av døtrene hans ønsker å ta over.
Ifølge kooperativets anslag har omtrent 30 000 trær gått tapt i løpet av de siste 45 årene. Det tilsvarer 247 mål land. Peppas formet de gamle stammene og grenene til de gjenværende trærne manuelt med hendene, og forklarer at de ikke lenger kan produsere samme avling som nye trær plantet for noen år siden.
«Hvis du ser på dem, har de bare to grener igjen. De første pistasjtrærne ble plantet her i 1890.»
På jordeiendommen sin, som han arvet etter faren og overtok da han pensjonerte seg som sjømann, har han sett en nedgang i produksjonen på 20 prosent gjennom årene.
Sammen med nedgangen i antall trær, synker også antallet produsenter som driver jorden selv. Når de eldre går bort, foretrekker de nye eierne av pistasjtrærne, enten fordi de ikke lenger bor på øya eller fordi de ikke kan eller vil, å overlate dem til forpaktere – det vil si at de gir dem til en bonde som dyrker dem og mottar en andel av inntekten til slutt.
Hun forteller at hun snakker med og kjærtegner trærne.
Dette vil også bli skjebnen til Kounadis’ eiendommer, ettersom ingen av døtrene hans ønsker å ta over, forteller han. Denne praksisen har også en innvirkning på landbrukssektoren. Når en enkelt person overtar tusenvis av trær, vil han ikke ha tid til å gjøre engang det aller minste.
«Du må elske pistasjnøttene. Den andre personen som overtar, vil ikke elske dem like mye som deg. Han vil ikke være like interessert», sa Eleni Kypraiou.
Den 88 år gamle kvinnen flyttet permanent til Egina i 2006, rett etter at hun fullførte sin journalistkarriere. Siden den gang har hun vært dedikert og lidenskapelig opptatt av pistasjplantasjen sin.
Hun forteller at hun snakker med og kjærtegner trærne, kommuniserer med agronomer for å løse eventuelle problemer som oppstår, og den dag i dag, når det er nødvendig, klatrer hun opp på traktoren og tilbyr sin arbeidskraft for å få den mengden og kvaliteten hun ønsker.
«I løpet av disse siste to vanskelige årene, gikk jeg fra tre til tre for å finne en eneste nøtt.»
Hun er lei seg for nedgangen i pistasjproduksjonen, men hun ser et lyspunkt i sjokoladetrenden fra Dubai.
«Nå som pistasjnøtter blir populære og alle er helt ville med dem, er det en mulighet for å få en bedre pris. Prisen var fast i 15 år, og den gikk bare opp på grunn av manglende innhøsting.»
Øyas reduserte produksjon har også en direkte innvirkning på andre små bedrifter som opererer på Egina.
Kypraiou mener den økte prisen bør tjene som et insentiv for flere produsenter til å jobbe hardere og mer profesjonelt. Kostnadene for produsenter på øya som har en liten eiendom, er uforholdsmessig høye, med en dagslønn på 70 til 80 euro.
«Hva blir da igjen til produsenten?» lurer hun på.
«Før hadde vi mange vingårder. De er borte. Nå har noen begynte å snakke om at de vil fjerne pistasjtrærne også.»
Vanskelig produksjon
Øyas reduserte produksjon har også en direkte innvirkning på andre små bedrifter som opererer på Egina, og som prøver å lage produkter med pistasjnøtter fra Egina som viktig ingrediens.
Thanasis Lakkos, en tredjegenerasjons pistasjprodusent som også driver med foredling, viser oss de siste glassene med krem han har igjen. Han har laget peanøttsmør, pistasjekrem og Dubai-krem. I år, til tross for den økte etterspørselen, har han bare vært i stand til å forsyne butikkene på Egina med produktene sine på grunn av den lille produksjonen, forteller.
Det vil gi produktet en ny giv.
«Pistasjtrærne har i stor grad blitt overlatt til seg selv. Men vi har nå startet et samarbeid med et selskap fra Athen som skal flytte hit i år. De skal ta seg av knekkingen, og vi skal ta oss av brenningen, slik at vi kan komme inn på markeder utenfor Hellas. Vi ønsker oss bedre priser og at produktet vårt skal bli anerkjent.»
Konditor Giorgos Pagoudis har de siste årene laget sin egen Dubai-sjokolade med pistasjnøtter produsert på øya. Selv om sjokoladeplatene har blitt en suksess, klarer han nå ikke å lage nye.
«Jeg finner ikke lenger pistasjnøtter fra Egina til å lage dem», sa Pagoudis. Han bor og jobber på øya, og ønsker ikke å bruke pistasjnøtter fra andre deler av Hellas eller utlandet.
Kanella sa at hun har slått alarm om alle de ovennevnte problemene i minst de siste 10 årene, uten å noen har prøvd å finne en løsning for å redde pistasjnøttene fra Egina.
I Fthiotida
I regionen Fthiotida i det sentrale Hellas, hvor 50 prosent av de skallede pistasjnøttene i Hellas produseres, ser produsentene også en mulighet i trenden som er født takket være Dubai-sjokolade.
«Det vil gi produktet en ny giv. Det kan motivere noen greske produsenter til å bearbeide det og utvide markedet sitt. Selv om vi har et veldig godt produkt, konsumerer vi det hovedsakelig som en snacks og ikke bearbeidet, slik det gjøres i Italia, hvor det brukes i konfekt og catering», sier Vassilis Zygomitros, president i Molos Cooperative Thermopyles Pistachio.
Regionen sliter ikke med urbanisering og små tomter. så den produserer i gjennomsnitt 5000–6000 tonn årlig fra avlingene i Molos og Makri. Kooperativet har allerede samarbeidet med det greske selskapet som produserte Dubai-sjokolade.
Kommentarer