Folk som sover dårlig er mer konspiratoriske

Var månelandingen bare juks? Var koronapandemien en del av en skummel plan? Ble Donald Trump frastjålet valgseieren i 2020? Det er flust av konspirasjonsteorier der ute, og felles for mange av dem er at de gir enkle svar på komplekse spørsmål.

Hva er det som får noen til å tro på til dels utrolige teorier om hemmelige sammensvergelser fra mektige aktører?

Nå har forskere oppdaget at folk som sover dårlig, i større grad tror på konspirasjonsteorier. I en studie så de på sammenhengen mellom søvn og hvem som trodde på en konspirasjon bak brannen i Notre Dame i 2019. De som hadde sovet dårlig den siste måneden, var mer tilbøyelige til å tro på konspirasjonen, enn de som sov godt.

 

Sammenheng mellom søvn, mental helse og konspirasjonsteorier

Forskerne viser også til en sammenheng mellom dårlig søvn og depresjon, stress og angst. Søvn og mental helse påvirker hverandre, og kan gjøre oss mer mottakelige for desinformajon.

God mental helse kan dermed fungere som en vaksine mot konspirasjonsteorier.

Forfatterne av studien konkluderer med at å hjelpe folk til å sove bedre, for eksempel søvnterapi for dem som sliter med søvnløshet eller andre folkehelsetiltak, kan redusere konspirasjonsteorienes kraft.

 

Konspirasjonsteorier gir oss en følelse av kontroll

«Konspirasjonsteorier har gode kår i polariserte samfunn», skriver forfatter og journalist Øyvind Strømmen i denne teksten. De gir oss en følelse av kontroll når vi opplever at vi er i en krisesituasjon, påpeker han.

Filosof og forfatter Eirik Høyer Leivestad setter teoriene i sammenheng med det han kaller et paranoid verdensbilde.

– Konspirasjonsteoriene må sees som en del av et større bilde. Det urovekkende er at vi får politiske bevegelser og politiske regimer som vinner oppslutning gjennom en paranoid stil, sa Leivestad til Agenda Magasin i denne artikkelen.