Truede franske jøder «forflyttes»

(Paris): Alya, av hebraisk aliyah (oppstigning), betyr egentlig jødisk innvandring til Israel. I Frankrike har begrepet i de senere årene imidlertid fått en ny betydning. Det dreier seg om jøder som flytter internt, innen Frankrikes grenser.

Oftest fra en belastet forstad til Paris. De må forlate et bosted der omgivelsene begynte å bli truende for dem – før en eventuell voldshandling. De beskyttes – preventivt.

– 60 000 av de 350 000 jødene i Paris og omegn har flyttet i de ti siste årene, sier Sammy Gozlan til Tribune Juive.

Antisemittismen har eksplodert i Frankrike de siste 10-15 årene.

Han har selv emigrert til Israel, men reiser fem og tilbake for å jobbe videre med dette for Det nasjonale overvåkningsbyrået av antisemittisme, BNVCA.

– Jødene har helt forlatt flere forsteder. Synagogene stenger. Mange jøder har dratt på grunn av utrygghet etter en rekke hendelser som trakassering, press og fysiske overfall.

Sophie, Laurent og deres tre barn måtte for eksempel dra fra sin bolig i Seine-Saint-Denis i all hast. Først hadde de innbrudd. To måneder senere ble hjulene på bilen deres stukket med kniv og tagget med «Jøder», «Israel» og en davidstjerne.

De mottok også to konvolutter med en pistolkule og trusselen «Allahu Akbar (Gud er størst), pang pang», «Død over jødene», «Det er dere som er målet» og «Den tredje kula vil være for deg og familien».

På vinduet til en butikk med et jødisk navn, malte noen «Juden» med gul skrift.

Til slutt ble husveggen tagget med «Leve IS». Da sa politiet at de måtte flytte øyeblikkelig. De var merket som jøder og potensielle mål.

Antisemittismen har eksplodert i Frankrike de siste 10-15 årene. Bare i løpet av i fjor økte den med 74 prosent, ifølge innenriksdepartementet.

– Antisemittismen sprer seg som gift, ja som galle. Den angriper, forurenser ånden og dreper, sa innenriksminister Christophe Castaner.

Han sto da foran treet som ble plantet for den unge jøden Ilan Halimi på stedet der han ble drept for 13 år siden. Det ble hugget i to for noen dager siden.

Samtidig ble ansiktet til det nasjonale ikonet Simone Veil tagget med hakekors på en postkasse. På vinduet til en butikk med et jødisk navn, malte noen «Juden» med gul skrift.

Dagens antisemittisme skyldes ikke lenger nazisme eller fascisme, men «individer som ytrer sin tilhørighet til en form for islamisme eller misforstått støtte for palestinerne,» sier Jean-Yves Camus, direktør for Observatoriet for politisk radikalitet, til Agenda Magasin.

Det verste angrepet fant sted mot den jødiske restauranten Jo Goldenberg i Rue des Rosiers i Paris 9. august 1982. Seks ble drept. Terroristene ble aldri tatt. Den ene av fire mistenkte bor i Skien. Norge nekter å utlever ham.

I 2006 ble jøden Ilan Halimi (25) bortført, torturert og drept av en muslimsk gjeng som ville presse familien for penger. Politiet nektet å anse det som en antisemittisk forbrytelse, helt til det var for sent.

Jødene i Frankrike er utsatt.

I 2012 angrep den islamske terroristen Mohamed Merah en jødisk skole i Toulouse. Fire ble drept, hvorav tre små barn.

I 2015, to dager etter attentatet mot Charlie Hebdo, tok terroristen Amedy Coulibaly jødiske kunder i butikken Hyper Cacher i Paris som gisler og drepte fire før politiet stormet butikken og reddet de andre.

I november samme år ble musikkteateret Bataclan etter alt å dømme valgt som mål fordi eierne en stund var jødiske. 1 500 personer ble holdt som gisler og 90 drept.

I 2017 ble 65 år gamle Sarah Halimi torturert og myrdet av en muslimsk nabo i Paris som skrek «Allahu Akbar».

I 2018 ble 80 år gamle Mireille Knoll drept av en arabisk nabo og en medhjelper. De tente på leiligheten. Mireille Knoll hadde overlevd deportasjonen under krigen.

Jødene i Frankrike er utsatt. Selv om de ikke utgjør mer enn 1 prosent av befolkningen totalt, har de vært gjenstand for fire av ti rasistiske hendelsene de siste årene.

Frankrike hadde sendt 76 000 jøder til nazistenes dødsleire. Bare 2 600 overlevde.

Mange antisemitter er fortsatt eldre, ekstremt høyreorienterte og lavutdannede. De nye og yngre antisemittene, er ofte antisionister som på et tidspunkt setter likhetstegn mellom jøder og Israel, samt muslimske innvandrerbarn i andre eller tredje generasjon.

Franske muslimer blir også utsatt for rasisme, men ikke fullt så ofte som jøder. Spenningen mellom de to gruppene har trolig sammenheng med at Frankrike både har flest jøder (467 500) og muslimer (5,7 millioner) i Europa. Begge kom tidlig til landet og har levd i fredelig sameksistens i flere hundre år.

Som i de fleste land etter 2. verdenskrig hadde mange franskmenn en sterk medlidenhet med jødene. Frankrike hadde sendt 76 000 jøder til nazistenes dødsleire. Bare 2 600 overlevde.

I 1960-årene var fransk industri i full utvikling og trengte arbeidskraft. Myndighetene vendte seg mot tidligere kolonier i Nord-Afrika. Antall utenlandske arbeidere ble doblet frem til 1974.

Samtidig var boligkrisen akutt. Mange måtte bo i skitne, provisoriske leire i mange år. Det tok tid før de kunne be om gjenforening med familiene sine. De holdt en lav profil og levde ikke ut sin religion. Det er en av grunnene til at deres barn og barnebarn ble mer aktivt troende muslimer – og noen islamister.

Ikke alle jøder utvandrer på grunn av økende antisemittisme.

Mange har en sterk følelse av å bli diskriminert. De føler seg solidariske med palestinerne. Konspirasjonsteorier og hatefulle ytringer blomstre fritt på sosiale medier.

I juli 2014 arrangerte muslimske organisasjoner en demonstrasjon for Gaza og som støtte for Hamas. Den skled ut, og for første gang siden 1945 ble det ropt «Død over jødene» i gatene i Paris. Det ble dråpen for mange jøder.

I løpet av noen år emigrerte 30 000 til Israel. Frankrike sto for den største innvandringen til den jødiske staten, oppfordret av selveste Ariel Sharon.

Ikke alle jøder utvandrer på grunn av økende antisemittisme, men det er den viktigste årsaken. De som valgte å bli, fikk politibeskyttelse, blant annet av synagogene, jødiske skoler og butikker. Menn og gutter ble frarådet å gå med kippa.

Vi konstaterer jevnlige utslag av antisemittisk vold.

Flere og flere velger å flytte, ikke emigrere. Jerôme Fourquet, direktør i opinionsbyrået Ifop, har foretatt en grundig undersøkelse av fenomenet.

– Vi konstaterer jevnlige utslag av antisemittisk vold, enten i forbindelse med begivenhetene i Midtøsten, eller hendelser som får mye oppmerksomhet, som Mohamed Merahs attentat eller drapene på Sarah Halimi og Mireille Knoll, sier han. Det gjør det enda mer uutholdelig og skremmende.

Ifølge Fourquet viser studien at 59 prosent av de (jødiske) spurte svarte de hadde en slektning som hadde reist fra Frankrike i de seneste årene, hvorav 38 prosent i Israel.

I tillegg svarte 43 prosent at de tenkte på å dra, hvorav 13 var nesten sikre. Mange velger å flytte til 17. arrondissement (strøk) vest i Paris. Der føler jødene at de ikke behøver å gjemme seg og kan leve ut sin identitet og religion. Der bor det nå 40 000 jøder, med flere synagoger og seksti kosher-restauranter.

Hvert angrep mot en franskmann fordi han er jøde, lyder som knust krystall.

– Jeg var ikke spesielt praktiserende da jeg kom hit, men ved å bo her har jeg blitt det. Ved å spise kosher vil jeg leve ut min jødiske tro. Og det kan jeg gjøre her, sier interiørarkitekten Isabelle Castro til Tribune Juive.

Antisemittismen i Frankrike fortsetter å vokse. En del av De gule vestene, som har dominert nyhetsbildet de siste månedene, er erklærte antisemitter og nøler ikke med å vise det i demonstrasjonene sine.

9. november i 2018, 80 år etter Krystallnatten i Tyskland, opplyste statsminister Edouard Philippe at antisemittiske hendelser var i kraftig økning. Regjeringen har nå opprettet et eget nettsted der man kan anmelde antisemittiske hendelser. Det er også blitt opprettet en pris i Ilan Halimis navn for aksjoner mot rasisme og antisemittisme.

– Hvert angrep mot en franskmann fordi han er jøde, lyder som knust krystall, sa statsministeren.

Delphine Horvilleur er en av Frankrikes fire kvinnelige rabbinere. Hun har nettopp utgitt en bok om antisemittisme. Hun er en uredd representant for de franske jødene og har selv mottatt hatpost, fra antisemitter, men også ortodokse jøder som ser henne som en forræder.

Antisemittisme er ikke mitt problem, det er nasjonens.

Hun blir like oppgitt hver gang journalister spør henne om hun vil flytte fra Frankrike eller om det finnes en fremtid for jøder i Frankrike.

– Jeg synes spørsmålet er uanstendig. Antisemittisme er ikke mitt problem, det er nasjonens. Den synliggjør et nasjonalt nederlag og er det første tegnet på en nasjonal krise, sier hun til avisen Le Figaro.

– De som står bak antisemittiske holdninger er dessuten selv ofre for rasisme, og da begynner det å bli komplisert, sier Martine Benayoun, talskvinne for Ligaen mot Antisemittismen og Rasismen, LICRA, til Agenda Magasin.

Hun forteller at det ofte begynner med at lærerne i forstedene ikke får undervist om Holocaust og at barn – og voksne – ikke våger å bruke kippa.

Når én fransk jøde rammes, blir hele republikken truffet.

Presidenten for det største jødiske samfunnet, CRIF, ville ikke svare på Agenda Magasins spørsmål. Det sies at CRIF er med på å betale for og organisere flytting, men det ville de altså ikke svare på.

Antisemittisme er blitt et nasjonalt anliggende i Frankrike etter flere stygge antisemittiske handlinger. Tirsdag 19. februar 2019 deltok mange tusen i en demonstrasjon i Paris, med statsministeren og nesten hele regjeringen i spissen.

Imam Hassan Chalgoumi og den jødiske forfatteren Marek Halter krever nå handling, ikke bare ord.

– Hatet må reduseres. Vi må ut i felten, sa imamen. Tidligere president Nicolas Sarkozy sa rett ut at regjeringen har feilet på dette området. Når én fransk jøde rammes, blir hele republikken truffet.