Nå reises spørsmål om uavhengigheten til Europas legemiddelbyrå.
Jobben til Det europeiske legemiddelbyrå er å godkjenne nye medisiner. Legemiddelbyrået får nå stadig mer kritikk for å kjøre hurtige godkjenninger av legemidler som kan utgjøre en alvorlig pasientrisiko og for tette økonomiske bånd til industrien.
I slutten av 2019 sjekker to legemiddelkonsulenter inn på et hotell i Amsterdam. Det er hundrevis av hoteller å velge mellom i den nederlandske hovedstaden. Tilfeldigvis er dette samme hotell som eksperter fra Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) har valgt i forbindelse med sitt månedlige møte. Mange av ekspertene fra EMA er tidligere kolleger av de to konsulentene.
Diskusjonene i komiteen er svært konfidensielle.
Det er høytstående personer fra et av det mest mektige organene i Det europeiske legemiddelbyrået som er samlet i Amsterdam. Organet går under navnet Komitéen for legemidler for mennesker (CHMP). Jobben er å gi tommel opp eller ned for nye legemiddel som industrien ønsker å selge på det europeiske markedet.
Milliarder av euro står på spill for selskapene. Personene som sitter i CHMP har til vanlig en ekspertjobb i et direktorat, tilsyn eller helsedepartement i sitt hjemland. Det europeiske legemiddelbyrået er helt avhengig av disse menneskene for å vurdere de ulike legemidlene som mulig kan bli gitt til millioner av mennesker.
SPIONDRONER OVER MØTENE
Diskusjonene i komiteen er svært konfidensielle. Guido Rasi, som var direktør byrået fram til 2020, forteller at droner ved ett tilfelle ble sendt opp for å spionere på forhandlingene.
De to legemiddelkonsulentene som tilfeldigvis dukket opp på EMAs hotell i Amsterdam, svensken Tomas Salmonson og briten Robert Hemmings, har tidligere sittet rundt samme bord. I årevis var de en del av den indre kretsen i EMA, som medlemmer av nevnte Komité for legemidler for mennesker og i andre ekspertutvalg. Nå har de startet sitt et selskap, Consilium Salmonson & Hemmings, som gir råd om hvordan farmasøytiske firma skal klare å få godkjent sine medisiner i Europa.
Guido Rasi forteller hvordan de to konsulentene oppsøkte medlemmene av CHMP i hotellkorridorene. Og konsulentenes nærvær på hotellet i Amsterdam fikk folk til å reagere. Men konsulentene nekter for at de har gjort noe galt. Salmonsen sier til Investigate Europe at de «gjentatte ganger forsøkte å unngå» å bo på samme sted, men at det ikke alltid var mulig.
«Vi forsøkte å unngå å møte medlemmene i Komitéen for legemidler for mennesker, for eksempel ved å spise frokost etter at møtet var startet». Dette var ikke «100 prosent vellykket, siden det hendte at vi ved uhell møtte på komitemedlemmer i lobbyen».
LANG FORTID I EMA
Svenske Tomas Salmonsen var styreleder i Komitéen for legemidler for mennesker i seks år fram til september 2018. Tre måneder senere stiftet han sitt eget konsulentselskap, Consilium Sweden AB. Hans venn Robert Hemmings, som var medlem av samme komité i elleve år, stiftet omtrent samtidig sitt selskap: Consilium Hemmings (UK) Ltd. «Vårt beste arbeid har vært i partnerskap», heter det på hjemmesidene til deres nye, felles prosjekt: Konsulentselskapet Consilium Salmonson & Hemmings.
EMA har lang tradisjon for å jobbe tett sammen med selskapene byrået er ment å regulere.
Siden ingen av disse to personene var ansatt i Det europeiske legemiddelbyrået, men i stedet jobbet i sine respektive nasjonale byråer, var de ikke omfattet av EUs regelverk for interessekonflikter.
Dette er et betydelig smutthull, mener åpenhetsforkjempere.
«Det er helt utrolig at det ikke finnes regler for å hindre at vitenskapelige eksperter bruker svingdøren på denne måten», sier Shari Hinds i Transparency International.
«Vi oppfordrer EMA til å innføre effektive og omfattende regler for å forhindre slike tilfeller i framtiden.»
AVHENGIG AV PENGER FRA INDUSTRIEN
Det europeiske legemiddelbyrået er preget av flere interessekonflikter. Det er bekymringer knyttet til profesjonelle og økonomiske bånd til legemiddelindustrien. Byrået får også økende kritikk for å hurtigbehandle godkjenninger av legemidler som kan utgjøre en alvorlig risiko for pasientene.
Da EMA ble opprettet i 1995 kom kun 20 prosent av driftsinntektene fra industrien. Resten ble dekket av EU. I år er det ventet at 90 prosent av EMAs inntekter kommer fra avgifter betalt av industrien og gebyrer knyttet til godkjenning av nye legemidler.
«Finansieringen av byrået og nivået på gebyrene er vedtatt av EU og nedtegnet i EU-lover. Søkere betaler for en prosedyre, men ikke for utfallet av en prosedyre», sier en talsperson for EMA til Investigate Europe.
«Hvis vi bruker samme analogien som med en førerprøve for bil: Man må betale for å ta oppkjøringen. Men det er ingen garanti for at man består prøven.»
De 21 selskapene som betaler mest til EMA, har fått halvparten av disse godkjennelsene.
Nesten 86 prosent av inntektene til Det europeiske legemiddelbyrået kom i 2022 i form av gebyrer fra industrien. 21 selskaper bidro med halvparten av denne summen. Novartis betalte nesten 20 millioner euro, over 230 millioner kroner, mens Pfizer, AstraZeneca, Jannsen, Roche og GlaxoSmithKline alle betalte over 10 millioner euro hver, rundt 120 millioner kroner.
Det europeiske legemiddelbyråets tette bånd til industrien er velkjent, sier Yannis Natsis. Han var i to og et halvt år styremedlem i byrået som representant for helsepersonell.
«EMA har lang tradisjon for å jobbe tett sammen med selskapene byrået er ment å regulere.»
En årsak til dette er at antall godkjenningsprosesser har skutt i været. De siste ti årene har EMA godkjent i snitt 85 nye legemiddel hvert år. Det er betraktelig flere enn snittet på 49 godkjennelser hvert år de foregående 15 årene.
De siste fem årene er totalt 51 legemidler anbefalt tatt i bruk med betinget markedsføringstillatelse.
De 21 selskapene som betaler mest til EMA, har fått halvparten av disse godkjennelsene.
Denne økningen i godkjenningsvilje bekymrer Beate Wieseler fra Iqwig, Tysklands byrå for vurdering av legemiddelsikkerhet.
«EMA godkjenner nye legemidler raskere, og med mindre kliniske data tilgjengelig», sier hun.
«Det blir vanskeligere for oss å vurdere den reelle nytteverdien sammenlignet med eksisterende legemidler.»
GODKJENT, MEN MIDLERTIDIG
Det finnes tre måter å få et legemiddel raskt godkjent av Det europeiske legemiddelbyrået. Siden 2004 har 198 legemidler (av totalt mer enn 1400 godkjenninger) fått en slik hurtigbehandling. Den mest brukte måten er en prosedyre som kalles betinget markedsføringstillatelse (CMA), som ble gitt til 91 legemidler i løpet av denne perioden.
En betinget markedsføringstillatelse hjelper pasienter som har begrenset mulighet og tid til å få tilgang til nye legemidler, ifølge EMA. Dette betyr at bare to av de tre testfasene som vanligvis kreves, gjennomføres. Til gjengjeld går legemiddelselskapene med på å gjennomføre ytterligere kliniske studier på et senere tidspunkt.
To tredeler av legemidlene som er godkjent via denne betingede markedsføringstillatelsen, tilhører de 21 firmaene som har betalt mest til EMA. Det er ingen indikasjoner på at betalingene har påvirket beslutningene.
De siste fem årene er totalt 51 legemidler anbefalt tatt i bruk med betinget markedsføringstillatelse, viser data Investigate Europe har hentet inn. Per dags dato er det bare ni legemiddel med en slik godkjennelse som ikke lenger er på markedet.
«Dette er skandaløst», sier Pierre Chirac, direktør for La Revue Prescrire, et fransk medisinsk tidsskrift. Han mener denne praksisen utsetter pasientene for unødvendig risiko.
Et av legemidlene som fikk betinget markedsføringstillatelse i 2016 er Ocaliva. Medikamentet brukes for behandling av primær biliær cholangitt, en autoimmun leversykdom. Fire år senere gjennomførte det amerikanske legemiddelfirmaet Intercept Pharmaceuticals inn dokumentasjon på de siste kliniske testene av legemiddelet. Resultatene viste ikke bare at legemiddelet ikke virket, men at det også forårsaket alvorlige bivirkninger – og noen ganger dødsfall.
Betinget markedsføringstillatelse er veien å gå.
EMA startet gjennomgang i oktober 2023. Men én måned senere fikk legemiddelet fornyet tillatelse.
I en pressemelding i juni 2024 fra Intercept Pharmaceuticals heter det at det ikke er påvist «forbedring i overlevelse eller sykdomsrelaterte symptomer» i Ocaliva.
Det europeiske legemiddelbyrået gjennomgår nå de nyeste dataene og vil komme med en anbefaling om legemiddelets markedsføringstillatelse i EU bør endres. I mellomtiden fortsetter Ocaliva å omsettes i hele Europa.
NYE TESTER GJENNOMFØRES IKKE KJAPT
EMAs tidligere direktør Guido Rasi, som i dag underviser på et universitet i Roma og er rådgiver for det italienske helsedepartementet, forsvarer disse hurtigbehandlingsprosedyrene.
«Betinget markedsføringstillatelse er veien å gå», sier han, så lenge grundige tester gjennomføres på et senere tidspunkt.
Men forskere ved King’s College London i Storbritannia fant ut at legemiddelselskapene ikke hadde dårlig tid med å få på plass ytterligere dokumentasjon på at medisiner med midlertidig godkjenning faktisk fungerte. I halvparten av alle betingede tillatelser som ble gitt mellom 2013 og 2018, tok det sju år før nødvendig testing var gjennomført.
«Vi er blitt fortalt i 30 år at kliniske studier ville bli gjennomført etter at godkjenning var på plass», sier Courtney Davis, som er medisinsk sosiolog ved universitetet.
«Men dette er ikke tilfelle. Vi får ikke disse bevisene.»
EMA sier det finnes måter for å støtte utvikling og autorisering av legemidler:
«Legemidlene som er gitt betinget markedsføringstillatelse overvåkes kontinuering. Balansen mellom nytte og risiko blir gjennomgått årlig.»
EMA mener covid-19-vaksiner kan forklare «bruken av slik midlertidig tillatelse de siste årene». Men covid-19-vaksiner står kun for sju av totalt 51 legemidler med betinget markedsføringstillatelse fra EMA fra 2019 til 2023.
VILLE FJERNE MEDISIN, EU KLAGET
Translarna, et legemiddel mot Duchennes muskeldystrofi, en alvorlig, sjelden og fremadskridende muskelsykdom, utviklet av PTC Therapeutics International, fikk betinget godkjenning i 2014.
Da legemiddelet skulle få sin midlertidige fornyelse i 2023, besluttet ekspertgruppen i EMA at Translarna skulle fjernes fra markedet.
Bivirkningene fra bruken av legemiddelet har omfattet alvorlige hjertelidelser. Også dødsfall har blitt knyttet til bruken av Translarna, ifølge rapporter fra helsepersonell.
Selv når et legemiddel har vist seg å være farlig eller ikke ha ønsket effekt, kan det være vanskelig å få det trukket tilbake.
PTC Therapeutics International sier EMA «ikke har påpekt noen risikoproblemer ved Translarna». Selskapet legger til at rapporter om dødsfall «vanligvis blir vurdert av rapporterende eksperleger og har blitt evaluert av PTC og fastslått å ikke være relatert til Translarna».
Det europeiske legemiddelbyrået har avslått å fornye godkjenningen for Translarna fordi, ifølge selskapet selv, medisinens «effekt ikke var bekreftet.»
Det er imidlertid EU-kommisjonen som har siste ord når det gjelder legemiddelgodkjenninger på det europeiske markedet. I mai i år avviste kommisjonen legemiddelbyråets anbefaling om å fjerne Translarna fra markedet. I et skriftlig svar til Investigate Europe skriver en talsperson at kommisjonen har uttrykt bekymring for «sammensetningen» av ekspertgruppen og om den oppfylte «prinsippet om objektiv upartiskhet».
Kommisjonen ba derfor legemiddelbyrået om å revurdere sin beslutning. Det gjorde EMA, og anbefalte på nytt å fjerne Translarna.
PTC Therapeutics International sier de på nytt vil påklage dette vedtaket.
Selv når et legemiddel har vist seg å være farlig eller ikke ha ønsket effekt, kan det være vanskelig å få det trukket tilbake. Kreftmedisiner som var trukket tilbake av amerikanske myndigheter, var fortsatt tilgjengelige i enkelte europeiske land, viser forskning fra Leiden-universitetet i Nederland.
«Landet ditt betaler i årevis for et legemiddel som til slutt viser seg å være ineffektivt, og selv når det trekkes tilbake, må du fortsette å betale fordi pasientene må fullføre behandlingen», sier Sahar Barjesteh van Waalwijk van Doorn-Khosrovani ved universitetet.
ALARMEN GIKK I AMSTERDAM
Konsulentselskapet Consilium Salmonson & Hemmings, stiftet av den svenske legen Tomas Salmonson og hans mangeårige kollega i Det europeiske legemiddelbyrået, Robert Hemmings, har ett hovedformål: å hjelpe legemiddelkunder med å få markedsføringstillatelse i Europa.
Salmonson og Hemmings nekter for enhver form for interessekonflikt i sitt arbeid.
Butikken går bra. Regnskap viser at Tomas Salmonsons svenske selskap har hatt inntekter på mer enn 4,4 millioner euro, over 50 millioner kroner, siden oppstart. Hemmings’ selskap hadde en opptjent egenkapital på 1,8 millioner euro, drøyt 20 millioner kroner, per mars 2023.
Da direktøren for Det europeiske legemiddelbyrået fikk høre at Salmonson og Hemmings opererte på det nederlandske hotellet der medisin-ekspertene var samlet, gikk alarmen.
«Da jeg hørte at disse to var til stede og kontaktet folk i rådet, gikk jeg inn i møtet og ba om at det ble utsatt. Jeg ga klar beskjed om at jeg var forberedt på å gjøre hva som helst for å stoppe disse to, inkludert å rapportere saken til Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse», sier Guido Rasi, som på det tidspunktet var øverste leder i EMA.
Läkemedelsverket i Sverige, der Salmonson var ansatt, innrømmer at det finnes et regulatorisk problem.
Salmonson sitter også i styret i det svenske konsulentselskapet Pharmetheus, som jobber med godkjenninger for store farmasøytiske kunder. I 2021 ble han medlem av det vitenskapelige rådgivende organet i Winhealth, et kinesisk selskap som blant annet har Roche, Pfizer og Daiichi Sankyo blant sine «partnere». Salmonson sier at han ikke har gjort noe arbeid for Winhealth på lenge.
Salmonson og Hemmings nekter for enhver form for interessekonflikt i sitt arbeid.
Salmonson innrømmer han har «arbeidet for selskaper som CHMP hadde dannet seg meninger om (positive og negative) da jeg var leder», etter at han forlot EMA.
Men han understreker at alle beslutninger i rådet ble tatt av et flertall av dets medlemmer.
Hemmings sier han leverer «legemiddelutviklingsprogrammer av høy kvalitet som kan føre til at dokumentasjon av høy kvalitet blir lagt frem for reguleringsmyndighetene».
EMA sier ekspertene er «underlagt reglene som gjelder i organisasjonen der de er ansatt».
Läkemedelsverket i Sverige, der Salmonson var ansatt, innrømmer at det finnes et regulatorisk problem.
Nylig kom det et lite håp om mer åpenhet fra EU-domstolen.
«I Sverige mangler det regler om karanteneperioder i forbindelse med at en medarbeider avslutter sin ansettelse hos en myndighet og går over til for eksempel privat sektor.»
Det britiske legemiddelverket har ikke svart på spørsmålet om Hemmings har overholdt reglene knyttet til karantene etter at han sluttet i sin jobb:
«Vi er i en periode like før valg i Storbritannia og kan ikke kommentere henvendelser som ikke gjelder folkehelseinteresser», var svaret Investigate Europe fikk i juli.
ÅPENHET PÅ TRAPPENE
Nylig kom det et lite håp om mer åpenhet fra EU-domstolen. Den 14. mars ble Det europeiske legemiddelburået dømt for interessekonflikter i en sak mot et fransk laboratorium.
D & A Pharma oppdaget at to eksperter som arbeidet med markedsføringstillatelsen for Hopveus, et legemiddel mot alkoholavhengighet, var ansatt hos en konkurrent.
Ekspertene var blitt tilkalt som en del av en «ad hoc»-komité, en sjelden ordning som brukes når det ikke finnes en egen komité på området. Men, som retten bemerket, fantes det en psykiatrikomité.
På samme tid førte det spanske firmaet Pharma Mar en lignende juridisk kamp. Det uavhengige selskapet, som hadde sendt inn en søknad om godkjenning av et legemiddel mot benmargskreft, bestred beslutningen om å avslå søknaden – siden en av ekspertene EMA hadde brukt, jobbet for en konkurrent.
Det er Davids kamp mot Goliat.
«EMA har svært strenge retningslinjer for håndtering av interessekonflikter hos vitenskapelige komiteer og eksperter», uttalte EMA.
Hareth Nahi, som ble oppnevnt som «tilleggsekspert» i den vitenskapelige rådgivende gruppen for kreft, er i virkeligheten medeier av patentet på Cell Protect, et legemiddel mot benmargskreft.
Han ønsker ikke å kommentere denne artikkelen. Pharma Mar vant i første rettsrunde i 2020, men deretter anket tre EU-land – Tyskland, Estland og Nederland – dommen. De vant frem. Domstolen har nå bedt om en ny vurdering, og en ny avgjørelse er ventet innen kort tid.
«Det er vanskelig å ikke tenke konspirasjonsteorier når man ser hvordan de store laboratoriene beskyttes av landene», sier en kilde i Pharma Mar, som har bedt om å få være anonym.
«Det er Davids kamp mot Goliat.»
Redaktør: Chris Matthews. Frilanser Catrien Spijkerman har også bidratt til artikkelen.
Oversettelse og bearbeidelse fra engelsk: Amund Trellevik
Kommentarer