Folkehelseforskjellene kan forsterkes

Koronakrisen har vidtrekkende konsekvenser for både samfunn og enkeltpersoner. Smittefaren er i seg selv alvorlig, men kanskje enda mer omfattende blir de indirekte følgene, det være seg økonomisk, for arbeidslivet, psykososialt og ikke minst helsemessig. De indirekte ettervirkningene vil vedvare lenge etter at selve smitteutbruddet er kommet under kontroll.

Hva skjer for eksempel med folks fysiske helse etter at samfunnet er satt på vent? Og vil en kunne forvente at de endringene som allerede er mulig å registrere, vil få varige følger?

Den siste måneden har salget av soveposer, hengekøyer og hjemmetreningsutstyr mer enn doblet seg i forhold til samme periode i fjor.

En umiddelbar effekt er allerede synlig langs veier, i parker og andre uteområder: Mange flere mennesker er ute, løper og trener. Det gjenspeiles hos sportskjeden XXL som har registrert en økning i salg av utstyr til trening og utendørsaktiviteter.

– Vi merker at våre kunder ønsker å være utendørs og i aktivitet også i koronatiden. Selv om det har vært en krevende start på året for XXL, med store svingninger, merker vi at enkelte kategorier i vårt sortiment har vokst kraftig, forteller pressekontakt Marte Ramuz Eriksen.

– Den siste måneden har salget av soveposer, hengekøyer og hjemmetreningsutstyr mer enn doblet seg i forhold til samme periode i fjor. Blant annet har vi solgt 20.000 hengekøyer, 9.000 termoser og 10.000 kettle bells bare i Norge.

De som har det bra, kan faktisk få det enda bedre, mens de som har det dårlig fra før, får det gjerne enda verre.

Samtidig med den åpenbare økte utendørsaktiviteten, vet en ikke hva som skjer innenfor hjemmets fire vegger. Det må forventes at det blir mer TV-titting, kanskje mer drikking og mindre fysisk aktivitet for dem som ikke allerede er opptatt av trening og mosjon. Fra flere hold blir det også pekt på at for eksempel vold i hjemmet vil øke blant utsatte grupper.

Blir verre for de svakeste

Koronakrisen har tilsynelatende skapt et skille gjennom den norske befolkningen. Noen trener mer og lever sunnere, mens andre sannsynligvis spiser og drikker mer – og er mer inaktive. Vil en kunne forvente at dette følger normale skillelinjer – der bemidlede lever sunnere og de ressurssvake mer usunt?

Ja, sannsynligvis, ifølge Esperanza Diaz, professor ved Institutt for helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen.

– Koronautbruddet kommer til å ha forskjellig effekt på forskjellige grupper i samfunnet. Den kommer til å ramme ulikt, sier Diaz, som spesielt jobber med innvandrerhelse.

– De som har det bra, kan faktisk få det enda bedre, mens de som har det dårlig fra før, får det gjerne enda verre.

Men mangler du utstyr og ikke har råd til å kjøpe, blir det sannsynligvis heller ikke noe trening, spesielt hvis du ikke har det som vane fra før.

I praksis kan det slå ut på flere måter, for eksempel ved at de som har lite plass, ikke kan la dem som blir smittet og må settes i karantene, få eget rom. Dermed utsettes de for en større smitterisiko. Dette gjelder gjerne husstander der det bor flere generasjoner.

Også matinnkjøp kan gi ulike utslag. De som har bra økonomi, kan kjøpe større, mer langsiktig og gjerne ta sunnere valg, som ikke nødvendigvis er billigst. De som sliter økonomisk, må ta det dag for dag. Dermed kan de bli mer utsatt.

Har ikke forutsetninger

På tilsvarende måte påvirkes den fysiske helse. Hvis du allerede har treningstøy og -utstyr, er det lettere å komme i gang om du for eksempel blir permittert som følge av koronakrisen. Men mangler du utstyr og ikke har råd til å kjøpe, blir det sannsynligvis heller ikke noe trening, spesielt hvis du ikke har det som vane fra før.

– Utgangspunktet for hvordan en kommer gjennom koronakrisen, er ulikt. Det dreier seg ikke bare om hva man vil velge, men forutsetninger for å takle den nye virkeligheten, sier Diaz.

– Det er enkelt å ta gode valg for dem som hadde det bra før koronakrisen. Hvis du generelt ikke har det bra, for eksempel bor tett, har trang økonomi, sliter psykisk, blir det kanskje mer uro og kanskje til og med vold i hjemmet og relasjonene blir vanskeligere – og du er ikke i stand til å ta gode valg.

Vi må tenke på dem som er mest sårbare.

Hun presiserer at det ikke handler om å være dårlige eller late mennesker, men om folk som ikke har ressurser til å ta de sunneste valgene.

Den dagen Norge vender tilbake til normalen igjen, tror hun de fleste vil finne tilbake til en vanlig hverdag. Men det krever at myndighetene kommer med tiltak for å hjelpe spesielt dem som har slitt mer enn andre under krisen og støtte videre de som har forandret livet til det bedre.

– Vi må tenke på dem som er mest sårbare.

Diaz understreker at ingen ennå kan si noe sikkert om hva som skjer i kjølvannet av pandemien. Dette er bare hennes tanker som kvalifisert forsker på helse. Under koronakrisen er hun i 40 prosent permisjon fra stillingen som universitetsprofessor for å hjelpe Bergen kommune med å nå de svakeste gruppene.

Ekspertene uenig

Generelt er det lite forskning å støtte seg på når en skal forutse konsekvensene av at samfunnet er lagt så fullstendig i dvale som nå under koronakrisen, og som kanskje blir værende skalket og nedstengt i et halvår eller mer. Ingen krise har rammet verden på tilsvarende måte i moderne tid. Alle Agenda Magasin har vært i kontakt understreker at det ikke finnes data som kan brukes til å forutse konsekvensene.

Langtidsvirkningene av at for eksempel treningssentre er stengt, vil sannsynligvis slå ut slik at de som nettopp har begynt før nedstengningen, mister inspirasjonen til videre trening.

Noen forventer ikke at koronakrisen nødvendigvis vil få langvarige konsekvenser for folkehelsen generelt. Andre tror at følgene av krisen vil sitte i lenge. Det gjelder for eksempel Peter Allebeck, professor i sosialmedisin ved Karolinska institutet i Stockholm og overlege ved Senter for epidemiologi og samfunnsmedisin ved Stockholms landsting. Han har uttalt at de langsiktige konsekvensene av en nedstengning av samfunnet kan slå verre ut for folkehelsen i de nordiske landene enn selve pandemien.

Det tror Ulf Ekelund, professor ved Norges idrettshøgskole og forsker i fysisk aktivitet ved Folkehelseinstituttet, kan være mye riktig i, for eksempel i forhold til fysisk helse. Samtidig påpeker også han at det ennå ikke har vært gjort noen forskning på effekten av koronakrisen.

– Det finnes ennå ikke data som sier noe sikkert, men en kan spekulere i at de som allerede trener, kommer til å fortsette med det, mens de som er innaktive, vil fortsette med det.

Økt segregering

Hvis nedstengningen av landet fortsetter et års tid eller mer, tror Ekelund at vi risikerer en ytterligere segregering mellom dem som lever sunt og dem som opprettholder usunne vaner. Han refererer til kartleggingsundersøkelser som viser en tydelig sammenheng mellom høyt aktivitetsnivå og høyere utdanning og således understøtter uttalelsene til Esperanza Dias.

Langtidsvirkningene av at for eksempel treningssentre er stengt, vil sannsynligvis slå ut slik at de som nettopp har begynt før nedstengningen, mister inspirasjonen til videre trening. Mens dem som allerede har trent i lengre tid, vil finne nye måter å trene på.

Parallelt med at det kan se ut til de som allerede trener, kommer til å fortsette med det, og de inaktive blir enda mer inaktive.

– Det er ikke tvil om at det er en risiko for at mange ikke kommer tilbake når treningen starter igjen. Det kan på sikt gi effekt på folkehelsen.

Under en pandemi er regelmessig aktivitet enda viktigere, understreker Ekelund og viser til at fysisk aktivitet øker kroppens motstandskraft generelt.

– All aktivitet er bra, selv om en bare går i trapper, bruker sykkel eller går i butikken. Det som er viktig, er å legge inn en eller annen form for aktivitet for å bryte med det stillesittende, sier Ekelund.

Mindre aktivitet

Parallelt med at det kan se ut til de som allerede trener, kommer til å fortsette med det, og de inaktive blir enda mer inaktive, forventer Ekelund at aktivitetsnivået for befolkningen sett under ett, vil avtar som følge av pandemien.

En studie fra aktivitetsmålerprodusenten Fitbit har sammenliknet data fra sine brukere i mars 2019 og mars 2020. Resultatet viser en nedgang på 14 prosent i antall skritt blant de norske brukerne. Ekelund understreker at flere faktorer enn pandemien kan påvirke aktivitetsmønsteret, men det kan gi en indikasjon.

Hvis en tar for seg aktivitetsnivået sesongvis, vil en se en nedgang om sommeren og i ferieperioder.

Og selv om det mangler sikre forskningsdata på koronakrisen, viser Ekelund til at det generelt finnes en god del data på befolkningens aktivitetsnivå. Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Norges idrettshøgskole har i løpet av de siste 15 årene regelmessig kartlagt befolkningens fysiske aktivitetsnivå.

Hvis en tar for seg aktivitetsnivået sesongvis, vil en se en nedgang om sommeren og i ferieperioder. Dette understøttes også av internasjonal studier. Disse studiene kan gi en indikasjon på hva som skjer når nordmenn får mer tid under koronakrisen, enten fordi de er permittert eller jobber redusert.

Hva historien forteller oss

Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreløpig ingen studier som kan si noe om hvordan folkehelsen og vår fysiske aktivitet blir påvirket av koronakrisen. Det nærmeste er en webundersøkelse om livskvalitet som ble publisert i slutten av april. Der kommer det frem at nordmenn ikke overraskende er mindre glad og fornøyd med livet etter at koronatiltakene ble innført 12. mars.

Arne Jensen, seksjonsleder for helse, omsorg og sosialstatistikk i SSB, forklarer at eksisterende levekårsundersøkelser og historiske data kan være med til å belyse hva konsekvensene av covid-19-utbruddet vil kunne bli. Finanskriser, som den i 2008, og de ulike influensaepidemiene som har rammet oss, gir noen indikatorer.

Jensen peker på at det også kan oppstå regionale ulikheter, og at forskjeller som allerede eksisterer, kan forsterkes.

– Det er vanskelig å si noe bastant, men hvis jeg skal se inn i kulen, tror jeg at konsekvensene kan ramme skjevt og at sosiale ulikheter som eksisterte før pandemien kan bli forsterket. De svakeste i samfunnet har kanskje ikke de beste forutsetningene for å komme seg gjennom krisen, og det er kanskje dem som står mest i fare for å komme dårligere ut med hensyn til fysisk aktivitet og andre viktige levevaneindikatorer.

Jensen peker på at det også kan oppstå regionale ulikheter, og at forskjeller som allerede eksisterer, kan forsterkes. Fra tidligere levekårsundersøkelser ser en at det er noen forskjeller mellom landsdeler og inne fylkesstrukturen, som kanskje kan forsterkes under koronakrisen.

Han trekker frem at det er gjort flere analyser av sosial ulikhet på ulike områder som blant annet viser at det er forskjeller i helsetilstand, levevaner og bruk av ulike helsetjenester etter utdanningsnivå, inntektsnivå og tilknytning til arbeidslivet.

En indikator for hvor sunt nordmenn lever kan kanskje være alkoholkonsumet.

Av levekårsundersøkelsen foretatt i 2015 (foreløpig siste data som er publisert), går det frem at over dobbelt så mange med bare grunnskoleutdanning mosjonerer ikke i det hele tatt sammenliknet med høyskole- eller universitetsutdannede. Ser en på røyking daglig, er det tre ganger så mange med grunnskoleutdanning.

– Det er også vist at det eksisterer sosial ulikhet med hensyn til evnen til å få med – og ta inn over – seg nødvendig informasjon om krisen og hvordan du best kan tilpasse deg og opptre forebyggende, sier Jensen.

– Skal du nyttegjøre deg av informasjonen, må du både ha muligheter til å navigere i det som eksisterer av informasjon, og ha forutsetninger til å foredle informasjonen.

Selger mer alkohol

En indikator for hvor sunt nordmenn lever kan kanskje være alkoholkonsumet. Når en krisen slår inn over landet, vil en kunne forvente at forbruket går opp – uten at det nødvendigvis sier noen om økt risikofylt drikkeatferd.

Jens Nordahl, kommunikasjonssjef i Vinmonopolet, bekrefter at salget steg så å si over natten etter at Norge stengte ned 12. mars.

Nordahl viser også til en undersøkelse gjennomført av Opinion der 72 prosent svarer at de drikker det samme som før.

I gjennomsnitt i 2019 solgte Vinmonopolet 1,6 millioner vareliter alkohol i uken. I uke 11 i år, den uken koronarestriksjonene ble i verksatt, ble det i de drøyt 330 utsalgsstedene i landet solgt 2,1 millioner vareliter. Siden da har salget ligget 400.000-500.000 liter over gjennomsnittet for i fjor.

– Til tross for at Vinmonopolet selger mer nå, tror jeg personlig at konsumet har falt. Vi ser en endret kundeatferd i disse dager. Antall kunder i butikkene har ikke gått opp, men vi ser at de kjøper én liter mer ved hver transaksjon. Det indikerer at folk er blitt flinkere til å handle mer effektivt, sier Nordahl.

Han peker på at selv om Vinmonopolet selger mer i disse dagene, er det totale salget av alkohol sannsynligvis gått ned. Taxfree- og grensehandelen er nå stengt. Det samme har alkoholsalget i utelivsbransjen – inntil nylig i hvert fall. Nordahl viser også til en undersøkelse gjennomført av Opinion der 72 prosent svarer at de drikker det samme som før.

– Vinmonopolets økte salg tilsvarer ikke mer enn nedgangen andre steder, konstaterer Nordahl.

– Norge har generelt et lavt alkoholkonsum, og nordmenn flest drikker ansvarlig. Vi har ikke sett noen hamstring etter koronaen. I England ble hyllene støvsugd.

Mennesket er fleksibelt

Som nevnt, finnes ennå ikke forskingsdata som kan si noe om følgende av koronakrisen på folks fysiske helse. Ikke desto mindre er forsterkningen av skillet mellom de med sunne og de med usunne vaner blitt problematisert fra starten av utbruddet. Det uttaler Ingebjørn Bleidvin, kommuneoverlege i Hasel kommune.

– Det store spørsmålet som vi har måtte stille oss, er om vi får en endring i atferd og tenkemåte som vil påvirke vår helse, sier Bleidvin.

Han svarer selv slik: Som med så mye i samfunnet ellers, vil de som er godt stilt, gjøre det bedre, blant annet ved å fremme en positiv helseatferd. De svake i samfunnet, de som for eksempel sliter sosioøkonomisk, vil være mer utsatt for de negative konsekvensene av krisen.

Da vil vi se varige endringer ikke bare for de mest utsatte.

Samtidig er Bleidvin klar på at en ikke skal overdrive de langsiktige effektene. Om du har jobbet, trent eller sett på Netflix etter 12. mars, så vil ikke det gjelde resten av livet.

– Hvis samfunnet åpner opp igjen om ikke alt for lenge, så er vi mennesker så fleksible at vi vil komme tilbake til hverdagen på en god måte.

Det er likevel to forbehold som Bleidvin trekker frem. For det første vil de som er blitt sterkt rammet av krisen, for eksempel utsatt for familievold, økt psykisk angst eller er blitt sosialt isolert, potensielt kunne få varige problemer. Dernest, hvis krisen blir langvarig, hvis vi ikke får åpnet opp igjen i løpet av sommeren, da snakker vi om en helt annen situasjon. Da vil vi se varige endringer ikke bare for de mest utsatte.

Bleidvin poengterer at hvis vi alle er flinke til å overholde anbefalinger og råd, blir de varige endringene desto mindre. Jo fortere vi får smitten under kontroll, desto mer kan vi åpne opp og desto mer kan vi leve mer normalt.

– Det er den enste langvarige tilnærmingen, slår Bleidvin fast.