Hongkongs protestbevegelse er en velsmurt designmaskin

Etter fem måneder med protester og ukentlige sammenstøt mellom politi og demonstranter i Hongkong, skal det mye til for å la seg å overraske. Rollene og rutinene er liksom ferdig fremforhandlet. Likevel, med jevne mellomrom skjer det en episode som får en til å sperre opp øynene.

Sist var det en flyvespark. Fremført i fullverdig kungfu-stil i full fart, slik du har sett det på film, men i den virkelige verden må det sies å være en vågal manøver. Dramaet fant sted i Mong Kok-distriktet, der et vitne med skjelvende, håndholdt kamera dokumenterte en typisk scene der en uregjerlig offiser hadde grepet tak i en av de maskerte demonstrantene som prøvde å frigjøre seg for å unngå å bli arrestert.

Redningen kom flyvende inn fra venstre side av skjermen. Sparket traff betjenten øverst på brystet og sendte ham bakover.

 

– Bruce Lee ville gjort det samme

I protestsjargongen var dette en frigjøringsaksjon. Og en av de mer spektakulære. Episoden er av den typen som raskt blir et internettfenomen og deles av tusenvis på sosiale medier. Og snart etterfulgt av varianter med en visuell eller kunstnerisk tvist.

Samme dag som luftsparket ble levert, laget satirikeren og artisten Badiucao en versjon med kampsportlegenden Bruce Lee, som ble en viral hit.

Politiet er som en gal hund som har rømt fra buret sitt.

– Det er en veldig filmatisk og dramatisk redningsaksjon. «Be water» har vært et slagord for demonstrantene siden begynnelsen. Det stammer fra en film med Bruce Lee i hovedrollen og påpeker at protestbevegelsen er flytende og ikke kan holdes tilbake. Så jeg lagde en kombinasjon og brakte Bruce Lee tilbake til vårt nåværende samfunn, sier Badiuaco om illustrasjonen.

– Hvis Bruce Lee hadde bodd her og vært på gatene i Hongkong i dag, ville han gjort det samme som den unge demonstranten. Det er ikke en oppfordring til vold, men politiet er som en gal hund som har rømt fra buret sitt. De er ikke lenger lydhøre overfor andre myndigheter, så de kan fritt misbruke sin makt, og det er grunnen til at demonstranter noen ganger må beskytte seg selv og hverandre, sier han videre.

 

Kryptert koordinering

I fastlands-Kina symboliserer flyvesparket alt som er galt med situasjonen i Hongkong: opptøyer og ukontrollerbar vold rettet mot ordensmakten, begått av avsporet ungdom. I protestbevegelsen blir det sett på som en heroisk handling og som et uttrykk for en enhet der ingen blir etterlatt.

De samme episodene blir tolket og presentert helt ulikt. Begge leirer prøver flittig å forme fortellingen fra bygatene for å skape sympati for egne synspunkter og diskreditere motparten. Fra kinesisk side gjøres dette gjennom de statskontrollerte mediene. For demonstranter er sosiale medier den foretrukne kanalen – og her er visuelle uttrykk ofte sterkere enn ord. Det er bevegelsen ekstremt klar over, sier en 18 år gammel designstudent Agenda Magasin har snakket med.

På det sosiale mediet Telegram går hun under navnet Luk Yuet. Som de fleste andre medlemmer av bevegelsen, ønsker hun å være anonym. Derfor har Telegram blitt den foretrukne plattformen, den er basert på teknologi som krypterer informasjonsstrømmer og gir samtidig mulighet til å opprette grupper med mange tusen medlemmer. På sosiale medier er arbeidet med å skape en sterk visuell fortelling satt i system.

 

Effektiv spredning

– Vi har en stor gruppe på rundt 5 000 medlemmer, hvor vi diskuterer hva som skjer og hvilke nye ideer vi kan jobbe med. I tillegg har vi et designteam på 200 medlemmer, hvor vi samler forslagene fra den store gruppen. Den består først og fremst av personer som er trent eller studerer design og som kan oversette ideer til plakater og andre illustrasjoner, sier hun.

Det er også en mindre, lukket gruppe der medlemmene lager strategier og mer langsiktige mål. Luk Yuet er blant administratorene for gruppen av 200 designere. De lager plakater, flygeblader, grafikk og videoer. Selv er hun ansvarlig for en ukentlig oversikt over kommende protestaksjoner rundt om i Hongkong. Arbeidet hennes handler derfor først og fremst om å skape oppmerksomhet rundt nye tiltak og aktiviteter som skal skje i framtiden.

Det endelige resultatet deles i en gruppe på Telegram med 130 000 medlemmer.

Men for de fleste i designteamet er helgen den travleste perioden. Både under og etter de største demonstrasjonene, som typisk finner sted fra fredag ​​kveld til søndag kveld, står de klare til å gjøre hendelser på gateplan om til visuelt innhold som kan deles på nettet. Det endelige resultatet deles i en gruppe på Telegram med 130 000 medlemmer og deles så videre på Facebook, Twitter og Instagram. Det meste lever videre i kortere eller lengre tid på nettet, mens noen av de mest populære produksjonene får egne liv trykt som plakater og bannere som brukes under demonstrasjonene eller på husvegger og andre fasader.

Noen illustrasjoner finner veien til de såkalte Lennon-murene, som har blitt noen slags fargerike minigallerier for protestbevegelsen. De er oppkalt etter John Lennon-veggen i det kommunistiske Praha i 1980, da Beatles-tekster og politiske uttalelser inspirert av Lennon ble et symbol på opprør mot undertrykkelse. I Hongkong er fenomenet typisk å finne i gangtunneler og i utdanningsinstitusjoner.

 

 

Historie her og nå

– Vi har gjennom vært mye de siste månedene. Sinne, tristhet, sorg. Jeg tror at mye av det som blir gjort, hjelper folk til å slippe ut frustrasjonen. Spesielt gir verkene som illustrerer spesifikke episoder oss en følelse av at vi skaper historie her og nå. Og måten mange av tingene har blitt overført til den virkelige verden på, gjennom løpesedler eller Lennon-vegger, vekker virkelig til live en følelse av at vi hongkongere står sammen og at bevegelsen har blitt en del av alle aspekter av livene våre, sier Luk Yuet.

Fenomenet med å lime inn politiske meldinger på illustrasjoner og sedler har endret bybildet i Hongkong, forklarer Kacey Wong, billedkunstner og tidligere designlærer ved Hong Kong Polytechnic University.

– Alle distriktene i Hongkong har en eller flere Lennon-vegger. Så snart myndighetene eller pro-kinesiske mennesker river dem ned, blir de gjenoppbygd. Det er spesielt de mer fredelige og ikke-voldelige demonstrantene som bygger dem opp. Så selv om bevegelsen er lederløs og flytende, er den også et fysisk rom som vanlige hongkongere ser på vei til jobb eller når de går en tur. Og i motsetning til en avisside eller skjermen på en mobiltelefon, gir en Lennon-vegg med ett blikk en hel vegg full av informasjon om hva som har skjedd i det siste. Det er et fenomen som er ganske effektivt både for demonstrantene og for å nå ut til innbyggerne som ikke nødvendigvis selv søker etter informasjonen eller aktivt deltar, sier han.

Vi trenger også noe mer engasjerende og lyst som kan fungere som et visuelt ikon for hele bevegelsen.

Flagg som gir håp

Hittil har det svarte flagget, ofte forvitret av demonstrasjonene, blitt bevegelsens mest gjenkjennelige og brukte symbol. Det er laget av et av medlemmene i designteamet på Telegram og er en videreutvikling av Hongkongs offisielle flagg. Men i stedet for rød, er bakgrunnen svart og i noen versjoner drypper bloddråper fra den hvite blomsten i midten.

Fargevalgene stemmer overens med de svartkledde demonstrantene i frontlinjen. Og delvis også stemningen i Hongkong. Men som symbol skal ikke det svarte flagget stå alene, sier Badiucao, som derfor har skapt et alternativ inspirert av de fargerike Lennon-veggene.

– Det svarte flagget har en viktig plass. Det er en direkte opprørsk kommentar til det røde, offisielle Hongkong-flagget designet av Kina. Det forener mennesker. Men vi trenger også noe mer engasjerende og lyst som kan fungere som et visuelt ikon for hele bevegelsen, sier han.

Hongkongs kamp handler ikke bare om Hongkong. Men for mennesker utenfra kan det være vanskelig å forstå det svarte flagget, tror Badiuaco –  fordi det er en farge som ofte symboliserer noe negativt som anarki eller kaos.

– Så ideen var et flagg som er tilgjengelig og symboliserer folks håp og komplementerer flagget som står for sinne. Det var motivasjonen min, forklarer han.

 

Byen er et galleri

Badiucao, som kunstnernavnet hans, ble født i Shanghai, men flyttet senere til Australia, hvor han ble australsk statsborger og begynte å lage politisk kunst og satire. Han er et eksempel på at protestene i Hongkong også vekker oppmerksomhet og støtte fra etniske kinesere andre steder i verden.

– Min kunstkarriere og livet mitt er knyttet til Hongkong. I fjor skulle jeg hatt min første internasjonale separatutstilling i Hongkong, men vi måtte avlyse fordi fastlandsfamilien min ble trakassert av kinesisk politi. Tre dager før showet fant jeg ut at identiteten min hadde blitt kompromittert. Sikkerhetspolitiet fikk slektningene mine til å ringe til meg og truet med å sende folk til Hongkong hvis jeg ikke stoppet utstillingen, noe de ikke har noen rett etter kinesisk lov. Det skjedde med meg i november i fjor, så på en måte kan jeg si at jeg fikk en smakebit på hva Hongkong har i vente, sier han.

– Jeg skylder Hongkong mye, så arbeidet mitt med protestene er min måte å betale tilbake på. Og når jeg ser at verkene mine blir gjenkjent av demonstrantene eller satt opp på veggene i huset, føles det som om utstillingen min er tilbake og at hele byen er et galleri. Det er en stor ære.

 

Uutholdelig alvor

Demonstrasjonene i Hongkong begynte i begynnelsen av juni som en folkelig motstand mot et lovforslag som ville gi utlevering av borgere til rettsforfølgelse i Kina. Forslaget er siden trukket tilbake, men kravene fra demonstrantene har siden da vokst og inkluderer nå en uavhengig etterforskning av politi, og demokratiske reformer. Mer enn 2 500 personer er blitt arrestert, men protestene fortsetter. En politisk løsning er ikke i sikte.

– Det ser ut til at hele situasjonen blir mørkere og at alvoret i alvoret er uutholdelig for mange. Alle går i svart. Det er mye sinne i befolkningen, og ut ifra mediedekningen ser det ut til at volden eskalerer. I en så viktig tid har kunst en viktig rolle å spille i demonstrasjonene, sier Badiucao. Han prøver så langt det lar seg gjøre å bruke humor og satire i arbeidet sitt.

Kunst har en evne til å få folk til å se på ting og finne fred og håp.

– Regimer som det kinesiske anerkjenner aldri svakhet og ser ikke på mangfold med velvilje. Det ønsker ikke å bli utfordret. Det minner litt om kinesiske foreldre som ikke tillater latter eller moro fordi det dekonstruerer autoriteten deres., sier han.

Badiuaco mener prosessen som nå er i gang, er en utvikling som gir folket makt fordi den viser at lederne ikke er guder, og at de gjør feil som du kan le av og ha det moro med.

– I demokratiske samfunn er politikere vant til å bli ledd av gjennom satire eller på tv. Dette er ikke tilfellet i totalitære regimer. De ønsker å kontrollere alle og går ikke inn i forhandlinger med folket. I tillegg handler det om å få folk til å le og gi dem mot. Jeg føler at det siste er noe mange legger merke til nå – enda mer enn i begynnelsen av protestene, fordi atmosfæren er så kvelende. Kunst har en evne til å få folk til å se på ting og finne fred og håp. Derfor prøver jeg ikke bare å fokusere på skyggesidene og kritisere regjeringen, men også å skape flere farger og finne humoristiske oppføringer, sier han.