Jakten på et prosjekt

Den norske etterkrigstida har handlet om å bedre levevilkåren til stadig større befolkningsgrupper i det norske samfunnet.

Gjennom en velferdsstat med universelle ordninger, et velregulert arbeidsliv som fordeler overskudd og sikrer verdiskaping, samt et progressivt skattesystem som begrenser ulikhetene og finansierer fellesskapsløsninger, har vi bygd et stadig bedre samfunn for stadig flere.

Denne historien har vært kjennetegnet av omfattende og offensive politiske prosjekter, fra barnetrygden rett etter krigen, via folketrygden på 60-tallet, til full barnehagedekning på 2000-tallet, for bare å nevne noe.  

Det burde være plass til en debatt om hva vi vil at det neste store steget vårt skal være.

De siste årene har de offensive prosjektene – som grunnleggende sett har handlet om gi innbyggerne i landet større trygghet og frihet til å leve gode liv – blitt sjeldnere og mer utydelige.

Politikk framstår i økende grad som en kamp om hvordan det som ble oppnådd i etterkrigstida kan forsvares. I møte med ytre trusler og bekymringsfulle utviklingstrekk i det norske samfunnet, er det liten vilje til å prate høyt om nye storstilte visjoner.

Hva vil vi, som fellesskap, få til nå, slik at livet her i Norge blir enda tryggere, friere og lykkeligere?

Mye handler istedenfor om å redde det vi har. Det snakkes om nødvendige reformer for å sikre velferdsstatens bærekraft. Det snakkes om effektivisering, om økonomisk ansvarlighet, om at alt for mange er utenfor arbeidslivet. Det snakkes om at festen snart er over, om at det er på tide å kutte i oljepengebruken.

Alt dette er riktig og viktig nok. Det er stadig noe nytt som den norske modellen må tilpasses om den skal overleve. Det er eldrebølge, klimaendringer, migrasjon, automatisering, digitalisering, og så videre. Slike ting blir nødvendigvis viktige deler av den politiske samtalen.

Det er for lite snakk om å våge noe for å løfte Norge enda et hakk.

Men det burde også være plass til en debatt om hva vi vil at det neste store steget vårt skal være.

Det er for lite snakk om å våge noe for å løfte Norge enda et hakk. Det er for få forslag til hvordan vi – på et realistisk vis – kan fortsette den historiske utviklingsbanen mot stadig bedre og rikere liv for medlemmene i samfunnet vårt.

Hva vil vi, som fellesskap, få til nå, slik at livet her i Norge blir enda rikere, friere og lykkeligere?

Derfor lyser vi i Agenda Magasin ut en kronikkonkurranse.

Dette spørsmålet har vært formende for etterkrigstida. I dag er det imidlertid få som tørre å stille det, enn si forsøke å besvare det på en overbevisende måte.

Derfor lyser vi i Agenda Magasin ut en kronikkonkurranse. Spørsmålet som skal besvares er:

Hvilket offensivt politisk prosjekt bør Norge satse på de neste ti årene? Hvorfor er det viktig og hvordan kan det gjøres?

 

Retningslinjer

Send bidraget ditt til post@agendamagasin.no innen onsdag 1. november 2017, og merk det med «kronikkonkurranse» i emnefeltet.

Teksten bør ikke overstige 8.000 tegn, inkludert mellomrom, og kan gjerne være kortere. Legg ved et portrettbilde av deg selv og skriv også noen linjer om din bakgrunn.

Kronikkene skal ikke tidligere ha vært publisert andre steder.

 

Premiering

Tre vinnerbidrag vil bli publisert på www.agendamagasin.no, men også andre innsendte bidrag kan bli offentliggjort.

• Førstepremie: 15.000 kroner.
• Andrepremie: 10.000 kroner.
• Tredjepremie: 5.000 kroner.

 

Jury

Bidragene blir vurdert av en jury som består av:

• Marte Gerhardsen, leder i Tankesmien Agenda.
• Hege Ulstein, kommentator i Dagsavisen.
• Bård Vegar Solhjell, tidligere statsråd og stortingsrepresentant for SV.
• Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.
• Halvor Finess Tretvoll, redaktør i Agenda Magasin og Res Publica forlag.