Målet med alt Kina gjør mot Taiwan er å endre status quo.
Dersom NATOs mål er å hindre krig i Øst-Asia, må alliansen advare Kina før en krig bryter ut, ikke etterpå, sier Klement Gu, Taiwans representant i Sverige.
– På noen områder er jo en krig alt i gang, tilføyer Gu. Han peker på det som skjer på cyberområdet, den psykologiske krigføringen og de massive militærøvelsene Kina bedriver nesten hver eneste dag foran øynene på resten av verden. Det er øvelser på krig som skal skape en ny status quo.
– Er det en farlig situasjon nå? Ja, det er det. Skjer det en ulykke eller et uhell, vil det straks være en farlig situasjon. Det er flere farer enn før.
– Men en virkelig krig skjer ikke tilfeldig. Folkerepublikken Kina forbereder seg på krig. Hvis de demokratiske landene bare sitter stille og ser på, uten å løfte en finger, vil det ikke være bra. Vi trenger mer felles handling, understreker han.
München
Som for å understreke betydningen av Gus ord, uttalte Kinas øverste sjef for utenrikspolitikken, Wang Yi, på sikkerhetskonferansen i München at «taiwansk uavhengighet er uforenlig med fred,» melder den engelskspråklige avisa Taipei Times.
Taiwan, under det offisielle navnet Republikken Kina, protesterte umiddelbart: «Republikken Kina er en suveren nasjon som aldri har vært og aldri vil bli en del av Folkerepublikken Kina,» het det i uttalelsen fra departementet som tar seg av forlholdet til Folkerepublikken, Kontoret for fastlandsforbindelser.
USA har etterretning om at at Xi har gitt ordre til de militære styrkene om å være klare til å invadere den selvstyrte øya innen 2027
Republikken Kina ble Kinas offisielle navn etter revolusjonen i 1911, da keiserdømmet ble styrtet. Den nye republikkens leder, Sun Yatsen, som både Mao og Chiang Kai-sjek sa de hyldet, overtok regjeringsmakten.
Da nasjonaliststyrkene flyktet fra fastlandet til Taiwan i 1949, tok de navnet med seg mens Mao opprettet Folkerepublikken Kina i Beijing. Taiwan har aldri vært en del av Folkerepublikken Kina.
2023 eller 2027?
Noen eksperter mener partileder Xi har satt seg som mål å ta Taiwan innen 2027. Andre mener invasjonen av Taiwan kan begynne i år, 2023.
Det kinesiske flyvåpenet trengte inn i den såkalte luftforsvarsidentifiseringssonen til Taiwan 250 ganger i perioden september 2020 til september 2021. I forbindelse med Kinas nasjonaldag i 2021 brøt 148 militære fly fra Kinas flyvåpen sonen i løpet av fire dager. Ifølge en rapport fra det taiwanske forsvaret i november 2021 hadde Folkerepublikken på dette tidspunktet skaffet seg kapasitet til å blokkere samtlige av Taiwans havner, flyplasser og utadgående flyruter.
Blant formuleringene Xi brukte i den innledende talen på partikongressem i oktober i fjor, er særlig følgende en som ble lagt merke til: «Historiens hjul ruller videre mot Kinas gjenforening og ungdommeliggjøring av den kinesiske nasjon».
Rasmussen
– NATO-toppmøtet i 2022 kom med en uttalelse om Taiwan som var veldig bra, sier Gu.
Han roser NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg for hans gjentatte advarsler til Kina for landets trusler mot Taiwan. Men nå må NATO gjøre mer. For eksempel sende en NATO-delegasjon av politikere. Hvis de snakker ut mot krig mens de er på Taiwan, kan det ha en virkning. Hvis en krig først har brutt ut, er det lite de kan gjøre.
Den pågående Taiwan-krisen er ikke den første men den fjerde.
Gu skryter også av NATOs forrige generalsekretær, danske Anders Fogh Rasmussen, som nylig besøkte Taiwan.
– Han luftet noen tanker om hva NATO kunne bidra med sammen med Taiwan. For eksempel gjensidige besøk av politikere og militære ledere.
Verdier og sikkerhet
NATOs strategidokument fra 2022 tar for aller første gang opp Kina og kinesisk politikk. Dokumentet fastslår i punkt 13 og 14 at Kinas erklærte ambisjoner og tvangspolitikk utfordrer NATO-landenes interesser, sikkerhet og verdier.
Alliansen vil arbeide sammen for å møte de systemiske utfordringene Kina utgjør for euro-atlantisk sikkerhet. De (allierte) forblir åpne for et konstruktivt engasjement med sikte på å trygge alliansens sikkerhetsinteresser og bygge gjensidig åpenhet, heter det i nokså forsiktig.
Men det heter også at Russland og Kina utvikler et strategisk partnerskap og står i spissen for en autoritær undergraving av en regelbasert internasjonal orden.
I en rekke taler NATOs generalsekretær har holdt siden sommeren 2022, blant annet under besøk i Sør-Korea og Japan nylig, har han vært skarpere i tonen overfor Kina, men påfallende forsiktig i Taiwan-spørsmålet.
– Vi oppmuntrer til en fredelig løsning på spørsmål som gjelder partene på begge sider av (Taiwan-)Stredet, heter det eksempelvis i erklæringen etter samtalene mellom Jens Stoltenberg og Japans statsminister Kishida Fumio 31.januar i år. Selv Kristelig Folkeparti kan bite skarpere fra seg.
Før krigen, ikke etter
NATO-toppmøtet viet oppmerksomhet til fred og sikkerhet i Taiwan-stredet. Vi satte stor pris på det, sier Gu.
– Men hvis vi bare skal stole på det NATO har sagt, så er det ikke nok. Vi trenger mer aktivitet, for eksempel NATO-delegasjoner til Taiwan som kan si offentlig til Folkerepublikken at hvis landet invaderer Taiwan, vil de betale en høy pris.
– En slik direkte uttalelse, gitt i Taipei, er mer praktisk for NATO. Det kan bidra til å hindre at krig bryter ut. Si det før krigen, ikke etter, ber han.
– Siden Taiwan står på frontlinjen mot den autoritære ekspansjonismen, forblir vår robuste økonomi og industrielle forsyningskjede en vital del av regionens økonomiske system. Skulle Taiwan falle under Kinas kontroll, ville den strategiske balansen i det vestlige Stillehavet bli uopprettelig forandret, sier han.
Nesten atomkrig
Den pågående Taiwan-krisen er ikke den første men den fjerde. Den første pågikk i 1954-55, rett etter at Korea-krigen hadde endt i 1953 med en våpenhvile. Kines ledelse mente det var en kommunistisk seier og var straks villig til å sende en ny million soldater mot Taiwan.
Mao henga seg altså til lettvint filosofering stilt overfor en trussel om Kinas utslettelse.
Den 5. januar 1950 hadde USAs president, Harry Truman, sagt i en tale at USA ikke kom til å gripe inn på noen av de kinesiske partenes side i tilfelle kommuniststyrkene forsøkte å ta Taiwan. Etter det nordkoreanske angrepet på Sør-Korea den 25. juni samme år, skiftet USA syn. og sendte USAs 7. flåte til Taiwan-stredet for å hindre Kina i å ta Taiwan. Senere fulgte nye kriser om Taiwans skjebne i 1958 og i 1995-1996.
USAs militære diskuterte i 1955 om man ikke burde bruke atomvåpen i stedet for å sette inn million soldater og likevel risikere å tape. Flere NATO-land protesterte og sa nei til atomplanene. Blant lederne som sa nei, var Winston Churchill. Det samme gjorde USAs president Truman. Planen om å bruke atomvåpen ble skrinlagt.
Mao ikke redd
Det er likevel vanskelig å fatte hvilken nonsjalanse ledelsen i Kinas kommunistparti, og da først og fremst Mao, la for dagen i dette kritiske spørsmålet. Ingenting av det de sa eller gjorde bidro til konfliktløsning, før de til slutt trakk sine styrker tilbake.
Mao visste enten ikke hva han sto overfor, eller han var virkelig beredt til å la titalls millioner av fattige undersåtter lide og dø i et inferno uten sidestykke. Om det vitner en kort artikkel av Mao fra 28. januar 1955, gjengitt i bind 5 av hans verker i utvalg. Partiledelsen mente åpenbart at dette fortsatt var en god sammenfatning av dens politikk i 1977, året etter at Mao døde:
– Det kinesiske folket vil ikke la seg kue av USAs atomutpressing. Landet vårt har en befolkning på 600 millioner og et areal på 9.600.000 kvadratkilometer. USA kan ikke utslette den kinesiske nasjon med et lite lager atombomber, sa Mao i en samtale med Finlands første ambassadør, Carl-Johan Sundstrøm.
Men det var akkurat hva enkelte amerikanske militære topper hadde planlagt hvis de ikke var blitt stoppet. Og Maos vilje til å ofre sin befolkning kjente ingen grenser:
– Og selv om USAs atombomber var så voldsomme at de, hvis de ble sluppet over Kina, ville lage et hull tvers igjennom jordkloden, eller til og med sprenge den, så ville det knapt bety noe for universet som helhet, selv om det kunne bli av stor betydning for solsystemet.
Mao henga seg altså til lettvint filosofering stilt overfor en trussel om Kinas utslettelse.
CIA om invasjon
Sjefen for USAs etterretningstjeneste sier at Kina vil være beredt til å invadere Taiwan innen fire år, altså i 2027. USAs tidligere Oslo-ambassadør og minister for USAs marine, Kenneth Braithwaite, mener det mer er snakk om måneder enn år.
CIA-sjef William Burns kom med sine vurderinger på et åpent møte på Georgetown-universitetet i Washington D.C. i begynnelsen av februar. Møtet var så åpent at selv Kinas ambassadør var til stede.
USA har etterretning om at at Xi har gitt ordre til de militære styrkene om å være klare til å invadere den selvstyrte øya innen 2027, ifølge den offentlige amerikanske kringkastingen Radio Free Asia.
– Det betyr ikke at han har besluttet å gjennomføre en invasjon i 2027 eller noe annet år. Men det er en påminnelse om alvoret ii hans oppmerksomhet og ambisjoner, sa Burns.
Ifølge Radio Free Asias omtale av Burns foredrag er hans vurderinger i samsvar med det som tidligere er kommet fra andre amerikanske militære toppledere. Men ikke alle.
På et møte i Oslo 27. oktober i fjor, snakket tidligere marineminister og ambassadør om en eventuell invasjon. Det er nå «snarere snakk om måneder enn år», skal han ha sagt. Også andre har uttalt seg i samme retning.
Kommentarer