Kjønnstrøbbel

«Vi ønsker oss ikke ‘gender’-galskapen. Vi ønsker ikke et framtidsløst Ungarn med mannehatende kvinner og feminine menn som lever i frykt for kvinner og som anser familier og barn som hindre for selvrealisering. Vi ønsker at våre døtre anser det å føde våre barnebarn som den høyeste form for selvrealisering».

Det sa László Kövér, medgrunnlegger av partiet Fidesz og formannen i det ungarske parlamentet i 2015. Fidesz er en forkortelse av Fiatal Demokraták Szövetsége, som kan oversettes med «alliansen av unge demokrater». Siden partiet vant valget i 2010 har landet gått i en klart antidemokratisk retning og innskrenket både pressens og akademisk frihet.

Valgene av Rodrigo Duterte, Donald Trump, Jair Bolsonaro og Jaroslaw Kaczinsky viser i alle fall at kvinners rettigheter aldri kan tas for gitt.

I oktober 2018 fjernet den ungarske regjeringen akkreditering og finansiering av kjønnsstudier i Ungarn. Studiet er nå forbudt. Ordet «gender» er blant stridens kjerne; forståelsen av kjønn som (også) noe sosialt skapt til forskjell fra «sex», som betegner biologiske kjønnsforskjeller.

Kontroversen omkring begrepet «gender» er også global. FNs 63. kvinnekommisjon, som gikk av stabelen 11. mars i år, hadde temaet kvinners tilgang til sosiale tjenester, og forhandlingene kretset rundt ordet «gender», seksualitetsundervisning og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), i tillegg til flere diskusjoner om det skulle legges til avsnitt om statlig suverenitet, noe som ville begrense vedtakene i FN. Dette har lenge vært spørsmål der enkelte NGOer og land med ulik religiøs bakgrunn har funnet sammen i FN, enten de er katolske, muslimske eller russisk-ortodokse.

Tilbakeslag?

Mens debattene om sosialt kjønn pågår i FNs forhandlingsrom, har jeg avtalt å møte ungarske Zita Gurmai på en travel kafé som livnærer seg på travle byråkrater et steinkast unna FN-bygget i New York. Hun er president i PES Women – Party of European Socialists, og protesterte mot Fidesz’ politikk alt forrige gang partiet satt ved makten, rundt årtusenskiftet.

Når den feministiske bevegelsen bekymrer seg for et «backlash», altså et tilbakeslag for feminismens framskritt, nevnes ofte Ungarn. Hva tenker hun om det, hun som både er derfra og som jobber for likestilling i Europa?

– Man kan trygt si at Orbán er blant dem som stolt plasserer seg som en motstander av kvinnelig «empowerment», forteller hun.

Orbán har vært statsminister i Ungarn siden 2010. Men han satt også som statsminister i 1998-2002, og den gang var Gurmai blant dem som protesterte i gule skjerf for å få ham avsatt. Hun understreker at hun ser på seg selv som både feminist og aktivist i tillegg til politiker, og forteller at mange yngre feminister kaller henne mamma.

Det betyr at abortloven når som helst kan bli strengere

Hvordan føles det å se på utviklingen i Ungarn over de siste årene?

– Valgene av Rodrigo Duterte, Donald Trump, Jair Bolsonaro og Jaroslaw Kaczinsky viser i alle fall at kvinners rettigheter aldri kan tas for gitt. Det er vanskelig å si hvem som er verst av dem. 62 000 mennesker demonstrerte mot nedleggelsen av kjønnsstudiene, men Orbán bryr seg ikke.

Gurmai nøler ikke med å omtale Victor Orbán som «gift». Hun er bekymret for grunnloven som ble vedtatt i 2011, da paragrafen om «lik lønn for likt arbeid» ble fjernet. Dette er blant hennes kjernesaker som politiker i PES, og hun viser meg noen videoer de har laget for å få fart på kampanjen.

Den nye grunnloven har også bidratt til å sementere regjeringsmakten og Fidesz’ posisjon. Blant annet er 48 prosent av stemmene tilstrekkelig for å gi Fidesz to tredels flertall i parlamentet.

– I tillegg har Fidesz klart å gi fosteret rett til å beskyttes fra og med unnfangelsen i den nye grunnloven. Det betyr at abortloven når som helst kan bli strengere, sier Gurmai.

Orbán har grunnlovsfestet at familien utgjør «grunnlaget for nasjonens overlevelse»

I den ungarske regjeringen er første og eneste kvinnen siden 2010 Katalin Novák. Hun er familieminister – et politikkområde som har fått mye internasjonal oppmerksomhet de siste årene, med et mål om å øke de ungarske fødselsratene fra 1,45 i 2016 til 2,1 innen 2030.  

I likhet med andre europeiske ledere bekymrer Orbán seg for de europeiske og de ungarske fødselsratene. Orbán ønsker seg derfor en «omfattende avtale med ungarske kvinner» – blant annet fordi landet mangler arbeidskraft: 5 prosent av befolkningen i arbeidsdyktig alder jobber annetsteds i EU, og landet har en svært restriktiv innvandringspolitikk, noe Orbán begrunner i et behov for å «beskytte landets kristne kultur».

Den ungarske modellen som eksportvare?

Orbán har grunnlovsfestet at familien utgjør «grunnlaget for nasjonens overlevelse», han løfter ekteskapet som heterofilt, og har uttalt at «innvandring er ikke løsningen». Regjeringen levner med andre ord liten tvil om hvem som skal føde de nye barna.

Dagen før møtet med Zita Gurmai overværte jeg et såkalt høynivåmøte i FN om Ungarns politikk overfor alenemødre, ledet av den ungarske ambassadøren til FN, Katalin Annamária Bogyay. På møtet ble den «ungarske modellen» presentert. Den innebærer betydelige støtteordninger til familier, blant andre CSOK – en ordning som hjelper familier med å finne hjem. Unge ektepar får gunstige lånebetingelser, og jo flere barn de får, jo lengre kan nedbetalingen utsettes. I februar i år lovte Órban at kvinner som fikk fire eller flere barn skulle slippe å betale inntektsskatt.

Orbáns retorikk og hatkampanje overfor flyktninger forgifter hele den politiske sfæren og enhver debatt om demografi

På møtet presenterte de også den ungarske statens tiltak overfør alenemødre, blant annet i form av et senter i Budapest som bistår aleneboende foreldre med skolearbeid, lek og andre tiltak. Senteret er subsidiert av den ungarske staten.

Etter presentasjonen løftet en mann hånden og presenterte seg som Sakaja – en kenyansk senator fra Nairobi.

– Jeg er veldig imponert … Hvordan kan man få et ungarsk statsborgerskap?

Mange lo av spøken før han fortsetter med et mer inngående spørsmål om finansiering av slike tiltak. Ambassadøren fleipet tilbake:

– Ungarsk statsborgerskap er nok et tema for et eget seminar.

Aleneforeldre som ikke kan søke på CSOK, har fått det verre.

Da strømmen av nye flyktninger kom til Europa i 2015, bygde regjeringen et gjerde rundt landet for så å kreve at Brussel betalte to år senere: Orbán anså det som en måte å beskytte Europa på. Når jeg nevner møtet og senteret i Budapest for Gurmai, rister hun på hodet.

– Orbáns retorikk og hatkampanje overfor flyktninger forgifter hele den politiske sfæren og enhver debatt om demografi. Men jeg kjenner hun som har laget senteret, og hun er kjempeflink. Det er et flott initiativ.

Gurmai er skeptisk til presentasjonen av familiepolitikken. Den fører til større ulikhet, hevder hun.

– CSOK-programmet har kommet de velstående familiene til gode. De kan kjøpe nye hjem og drive opp boligprisene.

Kan ikke alle disse subsidiene også fungere som tiltak mot økt ulikhet?

– De fattige familiene må fortsatt leve med velferdskutt og flat skatt. Folk med minimumslønn betaler den samme skatten som de rikeste. Orbán snakker mye om det tredje og fjerde barnet, men for de fleste handler det om å ha ting på plass slik at man kan få det første.

Regjeringen og Orbán snakker om én form for kvinne: Moren

Hun forklarer at barna får gratis skolebøker og mat, men at regjeringen samtidig ikke har økt familiebidragene og kutter i annen velferd. Andre kritikere har pekt på at romfolk er en særlig utsatt gruppe med lite sparepenger – og den ungarske staten fullfinansierer ikke boliglån.

– Det fører til et delt boligmarked. Aleneforeldre som ikke kan søke på CSOK, har fått det verre. Hver gang Orbán snakker om familien, er det en familie som ligner hans egen.

I desember 2018 innførte Ungarn en lov som gir arbeidsgiver anledning til å pålegge arbeiderne 400 timer overtid – og vente så lenge som tre år med å betale kompensasjonen. Motstanderne kaller den «slaveloven».

– Regjeringen og Orbán snakker om én form for kvinne: Moren. Hun tilbringer mye tid i i hjemmet har mange barn. Mens fattige kvinner arbeider sliter med å få endene til å møtes. Så kan det hende de blir skvist ut etter hvert.

Men med de lange arbeidsdagene de har nå, er det snarere snakk om en helt forferdelig tidsklemme, avslutter hun.

Spørsmålet er hvordan forhandlingene blir til neste år

FN-forhandlingene ble avsluttet den 22. mars, etter en uke der en buss med pro-life-budskap og bilde av et foster sirkulerte rundt FN-bygget. Da forhandlingene skulle konkluderes fortalte også forhandlingslederen, Koki Muli Grignon, at hun hadde blitt utsatt for nettmobbing. Mange tusen hadde signert en kristenkonservativ underskriftskampanje mot «FNs promotering av abort, seksuell orientering og kjønnsidentitet, og en helhetlig seksualitetsundervisning …», og Grignon hadde fått rundt 3000 meldinger til sin egen telefon eller mail.

FNs kvinnekommisjon feirer kvinners rettigheter, men hva de skal bestå i, hersker det ikke enighet om mellom medlemslandene på tross av et sluttforhandlet dokument. Spørsmålet er hvordan forhandlingene blir til neste år – og om den ungarske modellen blir eksportvare.