Skyhøye priser gjør at syke pasienter over hele Europa ikke har tilgang på livreddende medisiner. Samtidig sylter verdens største legemiddelprodusenter ned sine enorme overskudd i skatteparadiser. På fem år har de 15 største selskapene overført 7 000 milliarder for å unngå beskatning.
Da legene i 2018 fjernet svulsten i armhulen til Miriam Staunton, fikk den 51 år gamle irske kvinnen beskjed om at hun hadde hele 70 prosent sjanse for tilbakefall. Likevel fikk hun ikke kreftmedisiner etter operasjonen. Det hun kunne få var regelmessige kontroller og stråling.
«Jeg husker da jeg møtte kreftlegen, og han sa at han ikke var i stand til å tilby meg noe systemisk behandling på det tidspunktet», sier Staunton.
«Jeg forsto ikke helt hva han mente med det».
Det Staunton ikke var klar over, var at hun måtte vente på at føflekkreften skulle komme tilbake ett år senere. Da skulle hun få rett til effektive, men dyre medisiner. Etter at kreften hadde utviklet seg til stadium fire i februar 2019, startet hun en behandling med legemiddelet Opdivo kombinert med Yervoy, to banebrytende medisiner kjent som immunterapi. På det tidspunktet var disse legemidlene kun tilgjengelig for de alvorligste kreftformene i Irland på grunn av høye innkjøpskostnader.
ER HELDIGVIS KREFTFRI
Andre steder i Europa kunne Staunton ha fått behandling med Opdivo kort tid etter operasjonen. I juli 2018 ga Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) grønt lyd for at behandlingen kunne gis til føflekkreft-pasienter i stadium tre. Franske myndigheter godkjente behandlingen umiddelbart, men ikke Irland.
«Én ting er når det ikke finnes noen kur, men når behandlingen finnes og folk ikke får tilgang til den, er det en grunnleggende feil», sier Staunton, som nå er kreftfri.
Årsaken til denne forsinkelsen er at Irland og den amerikanske legemiddelprodusenten Bristol-Myers Squibb (BMS) ikke klarte å bli enige om prisen på Opdivo. Når EMA godkjenner nye legemidler for bruk i EU, må hvert enkelt medlemsland inngå avtaler med produsentene. Forhandlingene kan ta lang tid, ettersom selskapene ofte prioriterer «rike markeder», der myndighetene har høy betalingsvilje. Flere europeiske regjeringer ønsker også konfidensielle avtaler med selskapene, der det gis hemmelige rabatter.
Dette er tre ganger mer enn Norges statsbudsjett for 2024 som er på drøyt 2 400 milliarder kroner.
I mellomtiden flytter legemiddelindustrien – i likhet med mange andre sektorer – store overskudd til skatteparadiser. Investigate Europe kan avsløre at de 15 største europeiske og amerikanske legemiddelprodusentene, inkludert BMS, har over 1 300 datterselskaper i skatteparadiser og lavskatteland.
Disse stedene tilbyr selskapene lave skatter eller måter å flytte overskudd på (noen ganger begge deler). I Europa mener forskere og aktivister at Irland, Nederland, Sveits og Luxembourg er fire av de mest «effektive» stedene å stue bort overskudd fra sine selskaper i andre land: Disse landene er blant de største destinasjonene globalt for å flytte overskudd, ifølge årets rapport fra EU Tax Observatory, en EU-finansiert tenketank.
ENORME OVERSKUDD
Disse stedene har bidratt til at verdens 15 største legemiddelselskapene de siste fem årene har et samlet overskudd på 580 milliarder euro, nesten 7 000 milliarder kroner. Dette er tre ganger mer enn Norges statsbudsjett for 2024 som er på drøyt 2 400 milliarder kroner.
Dette beløpet overgår langt kostnadene selskapene har til forskning og utvikling (FoU), til tross for at industrien ofte hevder at høye legemiddelpriser gjør det mulig for dem å utvikle nye legemidler.
Ironisk nok produserer BMS Opdivo i Dublin, på et anlegg i nærheten av Stauntons hjem.
«Selskapsskattetilpasning kommer ikke uten tapere. Mindre innbetalt skatt betyr mindre investeringer i helsevesenet i Irland, noe som også har negative konsekvenser for land i det globale sør», sier Aideen Elliott fra Oxfam Irland, en ideell humanitær organisasjon.
«Ingenting av det disse selskapene gjør, er ulovlig. De utnytter bare reglene for selskapsskatt.»
Alle selskapene nevnt i denne artikkelen, er kontaktet for kommentarer. AstraZeneca, Bayer, Eli Lilly, Novartis, Novo Nordisk, Roche og Sanofi sier de overholder alle skatteregler. Sanofi insisterer på at selskapets tilstedeværelse i skatteparadiser er begrunnet i lokale pasienters behov. Bayer sier de som tysk selskap blir beskattet av overskudd i utlandet. Bayer mener også at noen av landene nevnt i denne artikkelen, ikke er å anse som skatteparadiser.
STORE KOSTNADER
I Irland innledet BMS forhandlinger med landets helsemyndigheter med en startpris på 1.311 euro, rundt 15.000 kroner, for en dose på 100 milligram Opdivo. Dette står i sterk kontrast til fagfolks anslag om at tilsvarende antistoffer kan produseres for en kostnad på mellom 9,50 dollar (8,85 euro) og 20 dollar (18,60 euro) per 100 milligram.
Det irske helsevesenet understreket de «betydelige budsjettkonsekvensene» av å tilby Opdivo for kreft i tredje stadium i november 2019. To og et halvt år etter Frankrike, i februar 2021, ble Opdivo godkjent som legemiddel for denne typen kreftbehandling. Hva den irske staten må betale det amerikanske legemiddelselskapet er fortsatt en forretningshemmelighet.
Ironisk nok produserer BMS Opdivo i Dublin, på et anlegg i nærheten av Stauntons hjem. Selv om behandlingen ikke var tilgjengelig for irske pasienter på grunn av kostnadene, tjente leverandøren skyhøye summer takket være Irlands attraktive skatteregler.
BMS’ toppmoderne campus i den irske hovedstaden tilhører et datterselskap med en omsetning på 17,2 milliarder dollar, 190 milliarder kroner, i 2022, mer enn en tredjedel av produsentens globale inntekter det året. Til tross for at Swords Laboratories er registrert i Irland, er det et sveitsisk selskap i skattemessig forstand.
Ordningen ligner et beryktet smutthull for skatteunndragelse som Irland har lovet å tette. Dette smutthullet, kalt «The Double Irish», har vært et vanlig verktøy for teknologi- og legemiddelkonsern for å redusere den effektive skatteregningen til under Irlands nåværende selskapsskattesats på 12,5 prosent. Teknikken går ut på å opprette to irske selskaper: ett for operasjonelle formål og ett for å forvalte immaterielle rettigheter, som patentrettigheter. Det første selskapet betaler royalties til det andre, et selskap som er skattemessig hjemmehørende i et annet land, for eksempel Bermuda.
Selskapet har ikke besvart Investigate Europes forespørsler om kommentarer til denne artikkelen.
«Irland gjorde endringer i reglene for selskapers skattemessige bosted i Finance Act 2014, som er spesielt utformet for å forhindre slike strukturer som de såkalte «Double Irish»-strukturene», sier en talsperson for finansdepartementet til Investigate Europe.
«Disse reglene sikrer at det ikke er mulig for selskaper å utnytte misforhold i reglene for skattemessig bosted.»
FLYTTER PROFITTEN
Dr. James Stewart, professor i finans ved Trinity College Dublin, sier imidlertid at strukturene fortsetter å eksistere fordi Irland har en dobbeltbeskatningsavtale med Sveits.
«Disse selskapene har svært store eiendeler og pengestrømmer, har normalt ingen ansatte og er svært lønnsomme. De vil sannsynligvis være en kilde til uttak av overskudd», sier han.
Å skjule immaterielle rettigheter i skatteparadiser er en vanlig praksis hos BMS. Selskapets patenter på medisinene Opdivo og Yervoy ligger i Delaware, en amerikansk delstat på østkysten som ikke krever skatt på royalties. De to legemidlene utgjorde en fjerdedel av konsernets inntekter på 45 milliarder dollar i 2023. Det året hadde BMS 135 datterselskaper i skatteparadiser: 81 i Delaware, 15 i Sveits, 13 i Irland og 12 i Nederland.
Disse strukturene sørget for at selskapet oppnådde en effektiv selskapsskattesats på 4,7 prosent, langt under den lovbestemte amerikanske skattesatsen på 21 prosent. En del av reduksjonen skyldtes en gunstig skatteavgjørelse, men den største reduksjonen skyldtes ulik skattemessig behandling i Irland, Sveits og Puerto Rico, ifølge BMS’ årsrapport.
Selskapet har ikke besvart Investigate Europes forespørsler om kommentarer til denne artikkelen.
«DOUBLE IRISH»
BMS er neppe noe unikt tilfelle. Investigate Europe har analysert de siste fem års regnskaper fra de 15 største amerikanske og europeiske legemiddelkonsernene. Til sammen oppga de 1300 datterselskaper i skatteparadiser i 2023. Det reelle tallet er sannsynligvis høyere, ettersom rapporteringsreglene bare tvinger multinasjonale selskaper til å oppgi de virksomhetene de selv anser som «betydelige».
Pfizer har ikke besvart våre henvendelser om å kommentere denne artikkelen.
Delaware i USA tok førsteplassen med 700 slike datterselskap. Nederland kom på andreplass med nesten 170. Sveits og Irland fulgte på de neste plassene, med nesten 120 hver. I likhet med BMS har den amerikanske giganten Merck etablert et nettverk av irske datterselskaper med sveitsisk skattetilhørighet, med en egenkapital på minst 44 milliarder dollar per 2022.
Ikke alle legemiddelprodusenter benytter seg av «Double Irish»-ordningen. Ifølge estimater fra Investigate Europe hadde mange av deres datterselskaper opparbeidet seg en betydelig egenkapital i Irland innen utgangen av 2022:
- 308 milliarder dollar for Abbvie
- Over 102 milliarder dollar for Johnson & Johnson
- 20 milliarder dollar for AstraZeneca
- 17 milliarder dollar for Gilead
Ni av de ti største legemiddelkonsernene i verden har virksomhet i Irland, og det største vil «sannsynligvis være Pfizer», anslår professor Stewart.
«Jeg sier sannsynligvis fordi det ikke finnes offentliggjorte regnskaper for noen av de irske datterselskapene. Nesten alle Pfizers datterselskaper i Irland opererer som filialer av nederlandske enheter.»
Alle som har inntekt, ønsker å begrense skattleggingen fra denne inntekten, og selskaper er ikke noe unntak.
I Nederland har Pfizer bokført tre fjerdedeler av sine globale inntekter på 100 milliarder dollar med et nederlandsk holdingselskap i spissen for en rekke av datterselskaper:
CPPI CV, et kommandittselskap, er «skattemessig transparent», noe som betyr at aksjonærene kan ta ut overskudd uten å betale skatt.
I to år til og med utgangen av 2023 sendte CPPI 35 milliarder dollar til sine morselskaper i Delaware.
Follow the Money, som arbeider for åpenhet i finanssektoren, har publisert flere artikler om Pfizers nederlandske aktiviteter – som beskriver hvordan dette partnerskapet ble det mest lønnsomme selskapet i Nederland.
Pfizer har ikke besvart våre henvendelser om å kommentere denne artikkelen.
VILLE LOKKE MED LAV SKATT
«Amerikanske selskaper har historisk sett hamstret penger i lavskatteland for å unngå skatt de normalt ville ha måttet betale om de hentet hjem overskuddet til USA», forklarer Reuven Avi-Yonah, jusprofessor ved Universitetet i Michigan.
«I 2018 forsøkte en amerikansk reform å endre dette med å opprette en skatt på 10,5 prosent på utenlandsk inntekt. Men denne loven oppmuntret faktisk store farmasøytiske selskaper til å holde enda mer av overskuddet i utlandet, selv om de ville bli underlagt denne attraktive skattesatsen i stedet for den amerikanske lovbestemte satsen på 21 prosent.»
«Alle som har inntekt, ønsker å begrense skattleggingen fra denne inntekten, og selskaper er ikke noe unntak», sier Paul Fehlner, tidligere sjef for immaterielle rettigheter i Novartis, en sveitsisk gigant innen farmasi.
«Så ved å plassere eierskapet til patentrettighetene et sted med lav skatt og deretter overføre midler internt til en enhet som eier patentet, kan man redusere skattebyrden.»
Legemiddelselskapene er tydelig på at større markeder er viktigere for dem, og at de ikke ønsker å gi oss som et lite land rabatt.
Selskaper eller grundere søker patent på nye produkter for å hindre konkurranse. I bytte mot å dele oppdagelsen med offentligheten, får patentinnehaverne enerett til å produsere og markedsføre legemiddelet i en viss periode, vanligvis 20 år.
Generiske legemidler, kopier av legemidler som går av patent, er normalt opptil 85 prosent billigere. Men så lenge monopolene varer, kan legemiddelprodusentene pålegge myndigheter og forsikringsselskaper høye priser. Legemiddelprodusentene begrunner ofte dette med dyre forsknings- og utviklings-kostnader.
Men tall som Investigate Europe har samlet inn og analysert, viser at industrien samlet sett tjener mer på salg av eksisterende legemidler enn den investerer i utvikling av nye.
I de fem årene som ble analysert, hadde de 15 multinasjonale selskapene et overskudd på 580 milliarder euro etter skatt. Regnskapene viser at det ble brukt 572 milliarder euro på forskning og utvikling. Disse overskuddene ble i hovedsak delt ut til aksjonærene i form av utbytte og tilbakekjøp av aksjer, til sammen 558 milliarder euro.
HELSETJENESTENE SLITER
De store farmasøytiske selskapenes formuer i europeiske skatteparadiser står i sterk kontrast til pasienters tilgang til helsetjenester – og knappe helsebudsjetter i ulike land. Selv om Irland lokker legemiddelprodusenter med skattefordeler, må irske pasienter ofte vente lengre enn personer i andre vesteuropeiske land på å få tilgang på nye legemidler.
«Legemiddelselskapene er tydelig på at større markeder er viktigere for dem, og at de ikke ønsker å gi oss som et lite land rabatt», sier en tidligere irsk helsemyndighetsperson som ønsker å være anonym.
Allerede før kritikken mot Abbvie kom i Nederland, var selskapet under gransking i USA.
«Mange av selskapene bruker lang tid på å søke om markedsgodkjenning i Irland. Noen selskaper har rett ut fortalt meg at Irland er så ubetydelig at sjefene deres egentlig ikke bryr seg om hvorvidt legemidlene deres finnes her eller ikke.»
Men legemiddelselskapene får nå større motstand: I 2023 saksøkte interesseorganisasjonen Pharmaceutical Accountability Foundation (PAF) det amerikanske selskapet Abbvie for misbruk av sin dominerende stilling i Nederland. PAF mener Abbvie over 14 år har tjent 1,2 milliarder euro mer enn normalt på det nederlandske salget av Humira, verdens mest solgte legemiddel mot en rekke ulike sykdommer.
«Vi håper at dommerens avgjørelse vil være en advarsel til legemiddelselskapene: Dere kan kreve hvilken pris dere vil, men hvis dere virkelig går for langt, kan dere få en smell og må betale tilbake», sier Wilbert Bannenberg, PAFs styreleder.
«Vi avviser de ubegrunnede påstandene fra Pharmaceutical Accountability Foundation, som, slik retten har påpekt, setter spørsmålstegn ved prissystemet for alle legemidler, noe som mulig kan hindre fremtidig innovasjon», sier en talsperson for Abbvie.
ETTERFORSKET I USA
Allerede før kritikken mot Abbvie kom i Nederland, var selskapet under gransking i USA. I 2022 fant det amerikanske senatet ut at Abbvie unndro milliarder av dollar i skatt ved å beholde sine immaterielle rettigheter på Bermuda, mens selskapet produserte produktene i Irland og Puerto Rico.
Samme år avslørte interesseorganisasjonen I-Mak at konsernet søkte om 94 prosent av sine 166 amerikanske patenter på Humira etter at medisinen allerede var på markedet. Trikset holdt konkurrentene på avstand og forsinket billigere generiske legemidler.
«De hadde alle disse patentene som dekket forskjellige doseringer, til og med forskjellige nålestørrelser på pennene som leverer medisinen», sier Tahir Amin, administrerende direktør i I-Mak.
Bør selskapene selv gjøre visse ting? Jeg vet ikke, de er organisert for å maksimere profitten sin.
«Alt dette bidro til å blokkere konkurransen, for når man går til rettssak, må man betale millioner av dollar for å fjerne bare ett patent», sier Amin.
Denne praksisen, kjent som «evergreening», kritiseres av I-Mak og andre for å være en svakhet ved patentsystemet som gjør det mulig for selskaper å forlenge lukrative monopol-situasjoner.
Fehlner, som nå er administrerende direktør i et bioteknologiselskap som gjenbruker eksisterende medisiner, er mer nyansert:
«Selskapene har en klar interesse av å opprettholde lønnsomheten til legemidler så lenge som mulig. De har insentiver til å gjøre det.»
Den tidligere Novartis-direktøren mener at det er opp til myndighetene å sette betingelser som begrenser prisene og fremmer konkurranse når de inngår kontrakter med legemiddelkonsernene.
«Bør selskapene selv gjøre visse ting? Jeg vet ikke, de er organisert for å maksimere profitten sin.»
«Så jeg tror ikke jeg holder dem ansvarlige. Holder du løven ansvarlig for at den spiser sebraen? Nei, selvsagt ikke.»
Catrien Spijkerman har også bidratt til denne artikkelen.
Redaktør: Chris Matthews, Investigate Europe
Oversatt fra engelsk og bearbeidet av Amund Trellevik, Investigate Europe
Kommentarer