Når verdens ledere nå samles i Paris for å bli enige om en ny klimaavtale, er det med en klar forventning fra unge verden over: “Make it real”.
I Paris er alt klart for det 21. klimatoppmøtet – COP21. Forventningene til en ny klimaavtale er så høye som Eiffeltårnet, og vel så det. Men før verdenslederne inntok den franske hovedstaden mandag 30. november, var unge klimaaktivister mellom 18 og 30 år samlet i Paris for å markere sin stemme før toppmøtet. Konferansen, som kalles Conference of Youth – COY, ble arrangert for ellevte gang i år. Med mer enn 5000 deltakere fra 180 forskjellige land var den det største ungdomsarrangementet i forkant av et klimatoppmøte noen gang.
Vi kommer til å se mange flere klimaflyktninger fremover.
Med seg til Paris hadde ungdommene historier og erfaringer fra hvordan klimaendringer allerede i dag påvirker dem og deres nærmiljø. Ekstrem tørke i Marokko. Utdødende arter i Colombia. Endret livsgrunnlag for bønder i Himalaya. Et gjennomgående tema i løpet av konferansen var hvordan klimaendringer også inngår i store globale problem som fattigdom, ulikhet, helse og matproduksjon. Et viktig budskap fra konferansen til COP21 har vært å understreke hvordan klimaløsninger også må bidra til å løse disse problemene.
– I Marocco ser vi allerede ekstrem tørke som ødelegger for mange bønder, forteller de.
Ibrahim Traore fra Guinea var en av deltakerne på COY. Han mener det er en sammenheng mellom klimaendringer og flyktningestrømmen til Europa. Han tror klimaflyktninger er et problem verden enda ikke har tatt innover seg.
– I land som Guinea er det få jobber og unge har vanskelig for å skaffe seg et levebrød. Klimaendringer forsterker dette. Vi kommer til å se mange flere økonomiske flyktninger og klimaflyktninger fremover, tror han.
Vi har aldri sett en lignende mobilisering.
Selv om de fleste deltakerne på COY var forventningsfulle til en ny klimaavtale i Paris-møtet, er mange redde for at Paris skal bli en like stor skuffelse som København i 2009. Kommunikasjonssjef Nick Nutthall i FNs klimakonvensjon (UNFCCC) omtalte Københavnmøtet som “UNFCCC’s most successful failure” da han deltok i debatt under COY11.
Men mye har skjedd siden København. Dynamikken mellom blokkene i forhandlingene er endret. Energimarkedet ser helt annerledes ut i dag enn for så kort tid tilbake som 2009. Og mobiliseringen før toppmøtet, ikke bare i sivilsamfunnet, men også blant stater, byer og næringsliv, har vært større enn noen gang.
– Politikerne har ikke gjort sin “hjemmelekse” og derfor markerer studenter over hele verden dette med en streik. Gjør ikke de leksene sine vil ikke vi heller, sier Aryal.
– Aldri før har vi brukt så mye tid på å oppdatere informasjonen på UNFCCC sine nettsider ettersom land, byer og selskaper har rapportert sine utslippskuttmål. Vi har aldri sett en lignende mobilisering, sa Nick Nutthall i UNFCCC.
Også en ny tilnærming til klimaavtalen skaper forhåpninger om Paris-suksess. Ordningen med at alle land melder inn et mål for hvor mye det er mulig å redusere egne utslipp innen 2030, er ny. På denne måten får man en oversikt over hvor langt det er mulig å komme hvis alle land strekker seg så langt de selv tror er mulig. Samtidig gir det rom for mer differensiering. Å nå klimamålene blir således kommunisert som en felles dugnad, mer enn et overnasjonalt påbud.
Utfordringen med en slik tilnærming er imidlertid at man i bunn og grunn ender opp med “minste felles multiplum”. Utslippsmålene som er rapportert inn før Paris dekker ikke mer enn omlag 60 prosent av utslippene. Det er ikke nok. Målene er også så langt bare ambisjoner, ikke reelle forpliktelser. Organisasjonen Climate Interactive har kalkulert hvordan temperaturstigningen på jorda blir med de innrapporterte målene. Hvis målene holdes, vil temperaturen stige med 3,5 prosent sammenlignet med førindustriell tid, i 2100. FNs egne, mest optimistiske, beregninger antyder 2,7 graders oppvarming. Det er med andre ord langt igjen til togradersmålet.
Hvordan målene skal følges opp blir derfor helt sentralt i Paris. Ellie Johnston i Climate Interactive håper på en femårig revisjon av målene. Hun har tro på at slike individuelle utslippsmål er veien å gå.
– De målene som er rapportert inn nå skal vare til 2030. Deretter må vi sette nye. Her spiller sivilsamfunnsorganisasjoner en helt sentral rolle for å sørge for at målene nås og nye mål settes høyt og ambisiøst nok.
Det er en tung bør å bære.
Med slagordet “Make it real” var i alle fall forventningen fra COY-ungdommene til klimatoppmøtet klar: Sørg for en klimaavtale som gjør oss i stand til å ta verden videre på en forsvarlig måte. Generasjonen bærer klimabøren på sine skuldre. Det er en tung bør å bære. Samtidig viser COY kraften i det å mobilisere unge verden over om et felles budskap. Det gir håp om at klimaproblemet er et løselig problem i fellesskap.
– I land som Guinea er det få jobber og unge har vanskelig for å skaffe seg et levebrød. Klimaendringer forsterker dette. Vi kommer til å se mange flere både økonomiske flykninger og klimaflyktninger fremover, tror han.
Kommentarer