Økonomien sirkler oss inn

Visste du at 80 prosent av de dingser og duppeditter man har i hjemmet brukes bare i gjennomsnitt én gang i måneden? Eller at en drill brukes i gjennomsnitt 12 minutter i løpet av sin levetid? Og hva med bilen din, den står vel det meste av tiden i garasjen, gjør den ikke? Metaller og mineraler vi vet vi kommer til å mangle i fremtiden samler seg opp på søppeldynger over hele verden. Kan en slik ressursutnyttelse fortsette? Åpenbart ikke. Den sirkulære økonomien vil gjøre noe med det.

Avfall sees heller som en råvare.

Dagens økonomiske system kan beskrives som lineært. Et produkt lages med det formål at det skal selges, deretter forbrukes, før det blir til avfall. En sirkulær økonomi handler om å bevege seg bort fra ideen om en slik «bruk og kast»-økonomi. Poenget med den sirkulære økonomien er at ressursene forblir i økonomien, selv om produktet de inngår i ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål. Man «lukker sirkelen» og utnytter ressursene på en så optimal måte som mulig. I ytterste forstand betyr det at avfall som konsept forsvinner. Avfall sees heller som en råvare.

Kina har i flere år importert tonnevis av søppel.

Sirkulær økonomi handler imidlertid ikke bare om renovasjon og resirkulering, men om økt kapasitetsbruk og smarte løsninger som også vil være lønnsomme i et businessperspektiv. I en sirkulær økonomi stilles større krav til produktdesign og materialbruk, reparasjon og økt kapasitetsutnyttelse. Å øke kapasiteten til enkeltprodukter handler for eksempel om å legge til rette for mer leasing og utlån (av hvitevarer, bildelingstjenester, m.m.). Således er også delingsøkonomien en del av sirkulær økonomi.

En slik sirkulær økonomi kommer nærmere oss, og det er flere grunner til det. Den globale konkurransen etter ressurser tilspisser seg. Det vises også på «søppelmarkedene». Kina har i flere år importert tonnevis av søppel fra rundt om i verden, og nyttiggjort seg ressursene som ellers kastes. I perioden 2000-2008 endte for eksempel 87 % av plastikksøppelet fra Europa opp i nettopp Kina. Til tross for lovgivning som forbyr frakt og salg av farlig avfall ut av EU, sendes ifølge The Guardian likevel 250 000 tonn brukte elektroniske produkter i året til Vest-Afrika og Asia.

I Norge kaster vi hver femte handlepose.

I tillegg til at ressursene er blitt mer ettertraktede, er det også på tre andre områder at sirkulær økonomi spiller en viktig rolle:

Det kan noen ganger virke som om det å bekjempe klimaendringer bare handler om å redusere CO2-utslipp. Det beste klimatiltaket av dem alle er imidlertid å minske forbruket, både av råvarer og energi. Å redusere matsvinn er et eksempel. I Norge kaster vi hver femte handlepose. Samtidig vet vi at opp mot så mye som en tredjedel av verdens klimagassutslipp antas å komme fra matproduksjon (inkludert prosessen fra start til ferdig pakket og lagret produkt). Kjernen i en sirkulær økonomi er å bedre ressursutnyttelsen, og derav minske (over)forbruket av ressursene våre. Således bidrar sirkulær økonomi til å løfte forbruks- og ressursspørsmålet i klimadebatten.

Når ressursene forblir i økonomien vil det koste mindre å lage produktene.

En mer sirkulær tilnærming til økonomi er også bra for verdiskaping. Sirkulær økonomi har stort potensial for å skape vekst og arbeidsplasser, i tillegg til å redusere klimagassutslipp. En rapport fra den britiske organisasjonen WRAP (Waste & Resources Action Programme) viser at per i dag jobber 3,4 millioner europeere i aktiviteter relatert til sirkulær økonomi. WRAP kategoriserer disse til å være primært fire aktiviteter: (1) resirkulering og gjenvinning, (2) reparasjon, (3) gjenbruk («second hand») og (4) leasing og utlån.

Ifølge deres beregninger har disse aktivitetene innenfor den sirkulære økonomien et potensial til å skape mellom 1,2 og 3 millioner nye jobber i Europa frem mot 2030. Det laveste anslaget (1,2 millioner) gjelder en fortsettelse av den gjeldende utviklingen.

Også andre beregninger viser at sirkulær økonomi har potensial til å skape nye og grønne arbeidsplasser. Den europeiske tenketanken Club of Rome ga tidligere i år ut rapporten «The Circular Economy and Benefits for Society», med utgangspunkt i den svenske økonomien. Studien viser at økt ressurs­effektivitet, mer gjenbruk og resirkulering, samt mer fornybar energi, vil gi markant lavere CO2-utslipp i Sverige og mulighet for 100.000 nye arbeidsplasser i Sverige. Det er ikke utenkelig at et lignende estimat kan være reelt for Norge.

Å utnytte ressursene bedre er en vinn-vinn situasjon.

Den sirkulære økonomien skaper rom for nye måter å gjøre grønn business på og nye sirkulære forretningsmodeller. Å utnytte ressursene bedre er en vinn-vinn situasjon for både næringsliv og forbruker, i tillegg til miljø. Når ressursene forblir i økonomien vil det koste mindre å lage produktene, og de blir billigere å kjøpe. Det styrker også produktkvalitet.

Sirkulær økonomi er ikke en teoritung gren innen samfunnsøkonomien, men mer en måte å tenke nytt om utfordringene knyttet til bærekraftig økonomi og miljø. Den er blitt drevet frem av næringsliv, miljøorganisasjoner og tenketanker, men er også på agendaen hos aktører som EU, IMF og Nordisk ministerråd. I en artikkelserie her på Agenda Magasin vil vi undersøke flere sider ved sirkulær økonomi og hva det har å bety for miljø, næringsliv og forbrukere.

 

Kilder:

EU-Kommisjonen, Regjeringen.no, Ellen McArthur Foundation, WRAP UK, Club of Rome, Norsk Gjenvinning.