I skyggen av Ukraina-krisen truer ny krig i Bosnia

To ganger har Bosnias grunnlovsdomstol erklært feiringen av Republika Srpska-dagen som ulovlig. Men 9. januar feiret høyrenasjonalistene i Bosnias Republika Srpska dagen igjen. De vil rive seg løs. I spissen står deres sterke mann Milorad Dodik.

Årets feiring var 30-årsdagen for «Republika Srpska-dagen». Dagen ble utropt av de bosniske serbernes ledende partier i 1992, bare få uker før krigen i Bosnia-Hercegovina begynte. Etnisk rensing var selve målet. Bosnjaker og bosniske kroater, flertallet i landet, skulle drives ut. 100.000 drepte, over 2 millioner flyktninger og Srebrenica-massakren var midlene.

Dodik vil ikke la Den Høye Representanten styre, selv om han er gitt myndighet til akkurat det av verdenssamfunnet.

På ærestribunen i Banja Luka 9. januar, sammen med serbiske Milorad Dodik, satt en dømt krigsforbryter, to framtredende medlemmer av det franske ytre høyrepartiet Rassemblement national («Nasjonal samling»), tidligere Front National (Nasjonal front), og Russlands og Kinas ambassadører til Sarajevo.

Dodik og gjestene hans hilste med hånden til pannen da serbisk spesialpoliti passerte forbi med samme hilsen og nasjonalistiske sanger, ifølge nettavisen Balkan Insight den 10. januar. Mindre episoder fant sted i byer som  Prijedor, Foca, Brcko, Janja og Gacko.

 

Trekker ut

Milorad Dodik er for tiden et av tre medlemmer av Bosnia-Hercegovinas presidentskap. Blant oppgavene er å lede landets utenrikspolitikk, sammen med landets utenriksminister. Hvor absurd dette kan være, ser man hver gang Dodik kommer med utspill som undergraver Bosnia-Hercegovina som stat.

Boikott og blokade har foregått nesten sammenhengende de siste to årene.

Ett kom sist høst, i oktober. Da sa Dodik at Republika Srpska i år, 2022, skal trekke seg fra all deltagelse i statlige institusjoner for å oppnå «fullt selvstyre». Dodik vil ikke la Den Høye Representanten styre, selv om han er gitt myndighet til akkurat det av verdenssamfunnet. Bakgrunnen for Dodiks uttalelse var at den daværende Høye Representanten, Valentin Inzko, hadde besluttet at benektelse av folkemord, som i Srebrenica, skulle være straffbart.

Den 12. oktober erklærte Dodik at bosniske rettsinstitusjoner og personell fra bosnisk politi og etterretning ikke skulle ha adgang til Republika Srpskas politi- og rettsbygninger. Rettsinstitusjoner i RS ville få skilt påskrevet «Bare serbere». Dagen etter vedtok Republika Srpskas folkevalgte å opprette et separat medisinaldepot som skulle drive helt uavhengig av statlige myndigheter.

Den nye myndigheten er den første i sitt slag. I desember vedtok den lokale folkevalgte forsamlingen i Republiks Srpska at bosnisk-serbiske myndigheter skal trekke seg fra samarbeid om det bosniske forsvaret, skattevesenet og rettsvesenet.

 

Valgkaos?

Ettersom alle folkevalgte organer skal være sammensatt av de tre største etniske gruppene bosnjaker, serbere og kroater, er de «døde» når en av gruppene er fraværende.

Dersom Dodiks trussel om boikott blir virkelighet, kan det få store følger for en ny valglov, som alt i lengre tid er blitt umuliggjort, og for valget som Den Høye Representanten, tyske Christian Schmidt, har bestemt skal avholdes uansett hvilken valglov som skal gjelde. Det siste forsøket på å megle fram enighet om en valgreform brøt sammen søndag 30. januar. Kroatiske ekstremister får ansvaret for kollapsen, ifølge nettavisen BIRN.

Mens statlige organer i Bosnia svekkes innenfra, har Russland kommet med utspill som svekker eller vil kunne svekke verdenssamfunnets påvirkningsmuligheter.

Boikott og blokade har foregått nesten sammenhengende de siste to årene. I februar 2020 innledet bosnisk-serbiske politikere en slik boikott etter at den statlige grunnlovsdomstolen hadde fastslått at tidligere jugoslaviske landbruksarealer nå måtte bli bosniske, altså tilhøre den bosniske staten. En lokal lov i Republika Srpska hadde forsøkt å gi slike områder til  RS.

Dodik reagerte med å kalle grunnlovsdomstolen «en okkupasjonsdomstol». Han forlangte at de serbiske dommerne ved domstolen måtte trekke seg.

 

Svekket myndighet

Mens statlige organer i Bosnia svekkes innenfra, har Russland kommet med utspill som svekker eller vil kunne svekke verdenssamfunnets påvirkningsmuligheter. Det ble tydelig da FNs sikkerhetsråd i november skulle vedta en forlengelse av mandatet til EUs sikkerhetsstyrke EUFOR Althea.

Russland nektet å godta at resolusjonen inneholdt en referanse til Den Høye Representanten, myndighetspersonen som overvåker den sivile og politiske gjennomføringen av Dayton-avtalen om fred fra 1995. Dette skjedde trolig i samarbeid med Republika Srpskas myndigheter, som har fått en rekke irettesettelser og skarp kritikk fra Den Høye Representanten.

Hvis en eller flere av partene i Bosnia igjen griper til våpen, skal man være svært optimistisk for å tro at EU-styrken vil kunne opprettholde freden.

Norges FN-ambassadør Mona Juul ønsket forlengelsen av mandatet til EUFOR velkommen, men gjorde det klart at Norge ikke så med blide øyne på det russiske påfunnet.

«Vi beklager at det ikke var mulig å gå videre med den mer substansielle teksten som ville ha sendt et signal til aktørene i Bosnia-Hercegovina om å holde seg på kursen mot et fredelig, reformorientert og velstående europeisk land, sa hun blant annet.

 

Mørkt bilde

Den høye representanten Christian Schmidt tegnet et mørkt bilde av situasjonen i sin nyttårstale til befolkningen i Bosnia:

«Uheldigvis har vi hindringer foran oss. Hvis blokaden som hindret oss i å gjøre framgang i 2021 fortsetter, risikerer vi at 2022 blir enda verre enn foregående år. Hverdagslivet vil bli vanskeligere enn det behøver å bli. Sosiale tjenester – inkludert medisinske tjenester, som det er øyeblikkelig og stort behov for, og ikke bare for kampen mot pandemien – vil forbli utilstrekkelige. Levestandarden blir ikke bedre,» sa han. Hovedansvaret la han på landets politiske ledere.

Da EUFOR overtok det internasjonale sikkerhetsansvaret i Bosnia etter den NATO-ledede SFOR i 2004, besto styrken av 7.000 soldater. Nå er den nede i cirka halvparten av dette igjen. Hvis en eller flere av partene i Bosnia igjen griper til våpen, skal man være svært optimistisk for å tro at EU-styrken vil kunne opprettholde freden.