Slik får vi byen tilbake

Det som kommer til å fjerne plass- og parkeringsproblemene i byene, er ikke kollektivtrafikken alene. Den finnes jo i dag, men mange velger likevel bil. Vi kommer alltid til å ønske oss den fleksibiliteten og dør-til-dør-luksusen en rimelig privatbil tilbyr oss. Løsningen ligger i å beholde den måten å forflytte seg på mens vi samtidig fjerner behovet for – og synliggjør kostnadene ved – å eie en egen bil.

Kombinasjonen av delingsteknologi og økonomiske lover kommer til å gi mindre bilkøer i byene.

Første trinn blir når bilkollektiver, utleie-apper og lignende griper om seg, slik det nå gjør. Nettverkseffekten vil snart gjøre det mulig for mange flere enn i dag å dekke sitt behov for transport i privatbil, uten selv å eie den.

Når du eier en bil må du betale for den uansett om du bruker den eller ikke.

Når færre eier bil og heller leier, blir det færre biler totalt sett, som hver brukes i flere timer per døgn enn før. Det betyr at bilparken vil stå parkert i færre timer enn før, noe som frigjør verdifull plass særlig i bysentrum. (På toppen av dette kommer annen teknologi som vil fortelle oss hvor det er ledig parkeringsplass, slik at vi kan kjøre rett dit, og vi får enda mindre trafikk. En overraskende stor del av biltrafikken i sentrum er biler som leter etter parkeringsplass.)

Det blir enda bedre: I tillegg vil nemlig færre enn før komme til å velge bil når de skal fra A til B. Ikke nødvendigvis fordi de vil spare miljøet, men fordi de vil spare penger. Dette er ironisk fordi transport i privatbil vil være billigere enn i dag. Poenget er at den vil oppleves som dyrere. Det handler om grensekostnader. Kostnader en bil-eier ikke kan velge bort, men som hun kan påvirke så fort hun går over til å bli bil-leier.

Det som har skjedd er at kostnaden er blitt synliggjort.

Når du eier en bil må du betale for den uansett om du bruker den eller ikke. Det gjør at du må ut med fryktelig mye penger totalt. Det betyr også at hver enkelt biltur nesten ikke koster noe ekstra.

Hvis du har bil og skal til et kjøpesenter, kan du hive familien i bilen og dra. Det koster en tier i bensin og knapt noe mer. (Kjappe hoder protesterer og hevder med rette at det er mye mer enn bare bensin som koster, og det er nettopp poenget. For det må du jo betale uansett om du tar bilen denne dagen eller ikke).

Skulle du satt en familie på tre på T-banen tur-retur, hadde det ikke bare tatt lengre tid, men prisen for to voksne og ett barn tur-retur i Oslo blir 150 kroner. En forskjell på 140 kroner i favør av bilen. Bilen er et utrolig mye billigere valg, når du først eier den og må betale de faste kostnadene uansett.

Når du har valgt å ikke eie bil, men i stedet leier fra gang til gang, fordi ny teknologi har gjort dette enkelt, raskt og praktisk, skjer det noe nesten magisk. Alle de faste kostnadene til forsikring, renter, verditap og så videre, endrer seg og blir til bevegelige kostnader. Du betaler dem nå kun for den tiden du bruker bilen. Det betyr at grenskostnaden for å velge bilen til kjøpesenteret, stiger til det det koster å leie bilen i to timer, for eksempel 200 kroner. Mens T-banen fortsatt koster 150.

Der T-banen før var meningsløst mye dyrere, har den plutselig blitt et reelt alternativ.

Det som har skjedd er at kostnaden er blitt synliggjort og dessuten kan velges bort. T-banealternativet har gått fra å koste 140 kroner mer enn bilen til å koste 50 kroner mindre. Dette uten at vi har endret prisen på T-banen. Der T-banen før var meningsløst mye dyrere, har den plutselig blitt et reelt alternativ.

Det stopper ikke der. Sykler dere, blir turen tilnærmet gratis. Men mens dette tidligere bare kostet anslagsvis ti kroner mindre enn det mye behageligere alternativet Bilen, koster sykkelturen nå cirka 200 kroner mindre. Det har alltid vært sånn. Men så lenge du uansett har hatt en bil stående, har du ikke kunnet hente ut besparelsen. Selvsagt kommer folk til å gjøre dette når de får muligheten.

Det er også en mulighet for at de som i dag ikke eier bil, kommer til å begynne å leie bil i større grad når delingsøkonomien brer om seg. Det vil i så fall virke i motsatt retning. Tiden vil vise hvor sterk denne effekten blir.

Det kommer bare ikke til å føles sånn.

Det som er sikkert er at de gangene du er nødt til å kjøre, vil du komme til å irritere deg over prisen. 200 kroner for en tur til kjøpesenteret er unektelig mange penger. Det fantastiske er at dette fortsatt er billigere enn å eie den som i dag – og betale bare en tier der og da. Det kommer bare ikke til å føles sånn.

Det ikke teknologi alene som kommer til å ta bort køene, ikke bare økonomi heller. Magien oppstår når de to smelter sammen.