– Vi er ikke forrædere, vi er journalister

«Tutuklandik» (arrestert) stod på den kjente tyrkiske forfatteren og journalisten Can Dündars Twitter-konto sent på kvelden 26. november. Mange var klar over at han skulle i rettsmøte den ettermiddagen, men man forventet ikke at han skulle bli arrestert og ført til det beryktede Silivri-fengslet utenfor Istanbul – til det var han for godt kjent og profilert i Tyrkia og utenfor landets grenser. Likevel nølte ikke det nye tyrkiske rettsapparatet med å fengsle Dündar og hans kollega i avisen Cumhuriyet, Erdem Gül.

Noe har skjedd i Tyrkia i løpet av den siste tiden, og dette nye er ikke lovende for landets demokrati og for muligheten for kritisk tenkende mennesker til å delta i offentligheten. Den direkte kontakten mellom presidenten, rettsapparatet, politiet og partitro media, gjør at vi ikke lenger kan snakke om en rettsstat.

Han er langt fra noen ultraradikaler.

Men først må vi kartlegge: Hvem er Can Dündar og hvorfor er han så viktig?

Can Dündar er en mediakjendis i Tyrkia. Han har skrevet bortimot 20 bøker, ledet en rekke kjente tv-programmer og i det siste vært sjefredaktør og skribent for en av Tyrkias eldste aviser, Cumhuriyet. Å arrestere ham ville være som å arrestere en krysning av Fredrik Skavlan og John Arne Markussen på en gang. Dündar er svært populær i det brede laget av folket, og han er langt fra noen ultraradikaler. Dündar en svoren republikaner (som i Tyrkia betyr sterk tilhenger av den verdslige republikken bygd opp av Atatûrk) og sosialdemokrat. Han har imidlertid vært uredd og skrevet kritisk om den politikken nåværende president Erdogan fører, og ikke minst hans kommersielle interesser.

Erdogans kamp mot Can Dündar startet sommeren 2014 etter at sjefredaktøren hadde skrevet to artikler om korrupsjonsanklagen mot Erdogan, hans sønn og flere andre ministre. Erdogan forbød media å omtale saken. Da Can Dündar likevel gjorde det, ble han personlig anmeldt av Erdogan for æreskrenkelse, som har en strafferamme på fire og et halvt år. Denne saken har versert for retten i over ett år og de fleste har ikke tatt saken alvorlig.

Erdogan fornekter altså noe som for Vesten etter hvert er godt kjent.

Det verserer en rekke slike saken mot journalister, intellektuelle, kurdere og andre for ting de skriver eller mener eller deltar i, og det er faktisk flere hundre skribenter og intellektuelle som de siste årene har gått inn og ut av fengsel i Tyrkia uten at man helt vet hva de er tiltalt for, eller eventuelt hvorfor de slipper ut igjen. Per dags dato sitter 30 journalister i fengsel i Tyrkia og godt over 1 000 journalister og skribenter har mistet jobbene sine.

Tøffere ble det imidlertid da Can Dündar i mai i år publiserte en artikkel om at Tyrkia var involvert i våpensmugling til opprørsstyrker over grensen til Syria. Han publiserte også et bilde av lastebilene som fraktet våpen. Saken ble ytterst sensitiv for Erdogan, som først hevdet at det var medisinsk utstyr, siden at det var våpen til turkmenerne som kjemper mot Assad. Så hevdet turkmenerne at de ikke hadde mottatt noe våpen. Nå går spekulasjonen på om det er våpen til ISIS i bytte mot olje. Dette truer Erdogans posisjon, og han har i direktesending på TRT TV erklært at «de individene som har publisert denne saken skal selv få betale en høy pris».

De fleste vestlige media har skrevet en del om denne våpentransporten, spesielt Washington Post og New York Times, men også Aftenposten har fått det med seg. Erdogan fornekter altså noe som for Vesten etter hvert er godt kjent, men som han tviholder på å hemmeligholde for det tyrkiske folket.

Presidenten sier at vi er forrædere mot staten.

Da Can Dündar kom til rettsmøtet 26. november, var det for å vitne i saken om hva lastebilene inneholdt, men han ble altså møtt av statsadvokaten som ville fengsle ham. Før rettsmøtet uttalte journalisten: «Vi har kommet hit for å forsvare journalistikken. Vi har kommet hit for å forsvare offentlighetens rett til å få nyheter og deres rett til å vite om regjeringen forer dem med løgn. Vi har kommet hit for å vise og bevise at regjeringen ikke kan delta i illegale aktiviteter og forsvare det». Videre sa han: «Vi er blitt anklaget for å være spioner, presidenten sier at vi er forrædere mot staten. Vi er ikke spioner, vi er ikke forrædere, vi er ikke helter, vi er journalister».

Dette er en viktig sak for PEN Norge og PEN International, som også har engasjert seg i saken. Tyrkia er et NATO-land og forhandler om medlemskap i EU. Vi kan ikke på noen som helst måte akseptere at ytringsfriheten trues og at rettsstaten er i ferd med å oppløses. President Erdogan kjører en personlig vendetta mot Can Dündar og rettssystemet følger opp.

Dündar er tiltalt for flere ting: spionasje, ærekrenkelse, støtte til terrororganisasjoner og for å ha offentliggjort statshemmeligheter. For dette kan han bli straffet med livstid i fengsel. Hvor tilspisset situasjonen er og hvor splittet landet er, uttrykkes kanskje best gjennom kommentaren til den presidenttro skribenten Süleyman Özisik i den regjeringsvennlige avisen Haber, 27. november, dagen etter arrestasjonen. Der latterliggjøres Can Dündar og president Erdogan hylles med ordene «lenge leve vår diktator».

Etter arrestasjonene har det vært flere urovekkende hendelser i Tyrkia. Menneskerettighetsaktivisten og den kurdiske forsvareren, Tahir Elci, ble skutt på åpen gate i Diyarbakir 28. november av noen som åpenbart har stått politiet nært. Dette har opprørt kurderne enda mer. Det er blitt nedsatt en egen «forskningskomite» for å undersøke om det er noe hold i at president Erdogan ser ut som hobbiten Gollum, slik en tyrkisk lege uttalte for kort tid siden.

Brev vil gjøre livet i fengsel litt lettere.

Det har vært igangsatt en rekke protester i Tyrkia (og internasjonalt) mot arrestasjonen av Dündar og Gül og flere er blitt møtt med vannkanoner og tåregass fra politiet. IPI (den internasjonale presseinstituttet) sendte 4. desember et åpent brev med full støtte til Dündar og Gül. Det er også interessant at presidenten for Den Tyrkiske Republikken Nord-Kypros, Mustafa Akinci, har gitt uforbeholden støtte til Can Dündar og Erdem Gül.

Onsdag ble det iverksatt en sit-in protest utenfor Silivri mot arrestasjonene. Disse pågår fremdeles. Tyrkiske journalister og pressefolk har lovet at den vil pågå til Dündar og Gül er sluppet fri. Mange av de mest kjente journalistene har deltatt, også flere som tidligere var støttespillere for Erdogan.

2. desember fikk Can Dündar smuglet et brev ut av fengselet. Brevet er publisert i sin helhet i Hürriyet Daily News og burde leses. Her skriver han om sine første dager i fengsel, og oppfordrer alle til å prøve det, hvis de igjen har lyst til å begynne å skrive brev.

Skriv gjerne til Can Dündar på addressen A-1 / 5 Silivri Cezaevi 34570, Istanbul, Turkey. Brev vil gjøre livet i fengsel litt lettere.