– Vi er ikke veldig optimistiske, hvis jeg skal være ærlig

Mannen som sier han ikke ser lyst på olivenproduksjonen på Kreta i framtida, heter Emmanouil Karpadakis. Han er en av de fremste olivenekspertene i Hellas, og er tilknyttet en av de største og beste produsentene på øya, selskapet Terra Creta utenfor Chania. Når han ser mørkt på framtida, er det ikke rart betydelig mindre aktører også vurderer å kaste inn håndkleet.

En studie fra Euro-Mediterranean Center on Climate Change viser at Italia må forberede seg på 21 prosent mindre oliven i årene framover. Tilsvarende tall for Hellas, Tyrkia og Balkan er 23 prosent, mens det er hele 80 prosent i Midtøsten. Tre millioner mennesker i verden har i dag oliven og olje som levebrød.

Hvert fjerde tre som er plantet på dyrkbar jord i verden, er et oliventre. I Hellas finnes det 123 millioner av dem. 30 millioner er på Kreta, helt sør i det østlige Middelhavet. Det bor cirka 635 000 innbyggere på øya. Det betyr at hver kreter, i gjennomsnitt, eier over 450 trær hver. Hver og en av dem merker at klimaendringene i økende grad har gjort seg gjeldende på øya, og de siste årene har kvaliteten og kvantiteten på olivenoljen variert voldsomt. Dermed også prisen. I 2024 kostet en liter rundt 10 euro. I 2025 var det under halvparten.

Mer om Terra Creta senere. Første et møte med en betydelig mindre produsent et steinkast fra Terra Cretas fabrikk-lokaler i Kolymvari – Anoskeli.

Anoskeli, som ligger i den lille landsbyen med samme navn i Kolymvari-regionen nordvest på øya, startet som et lite, lokalt familieeid olivenolje-presseri på 1980-tallet, og har siden utvidet bedriften med både salg av egen olje og egen vin. Anoskeli er en av få produsenter selger treliters bag in box-er – med ekstra virgin olivenolje.

Gjester er velkomne til å besøke fabrikken og få omvisning, og til å delta på smaking av vin og olje for en ubetydelig euro-sum. Eleftheria Mamidaki er daglig leder av Anoskeli og etternavnet avslører at hun har fulgt familieselskapet gjennom brorparten av dens 40 år lange eksistens, og med en fot i både vin- og olivenoljeverden, er hun godt skikket til å besvare noen spørsmål om lokale og globale miljøendringer.

Ifølge henne er det mange endringer de siste tiårene i olivenolje- og vininnhøstingen som kan tilskrives menneskeskapte klimaendringer. De inntreffer på ulike tidspunkter gjennom årstidene og i økende grad på uforutsigbare tidspunkter. Kreta opplever flere og sterkere hetebølger, nedbøren er mer intens når den først kommer, ikke sjelden som hagl, vinden er sterkere og det er blitt større forskjell på natt- og dagtemperaturene enn tidligere.

Mye av dette er skadelig for landbruket i seg selv, men disse kaotiske værfenomenene, har det vist seg, skaper også ideelle forhold for skadedyr og soppsykdommer. Vinden fra sør som bringer med seg støv fra Afrika, vanskeliggjør pollineringen.

– Varmere vintre fører til tidligere blomstring, noe som kan være katastrofalt hvis det følges av sen frost. Omvendt kan lengre tørre perioder forsinke modningen, forteller hun.

Chania, som resten av Kreta, opplever hyppigere og intensere tørkeperioder. Dette er spesielt utfordrende for olivensorten tsounati som, selv om den er godt tilpasset tørrere forhold, fortsatt er sårbar for langvarig vannmangel. Det sørlige Chania er særs utsatt for hetebølger og sterk, tørr vind. Disse stressende forholdene fører til at trærne slipper blomstene sine, som da igjen reduserer mengden frukt og ergo gir lavere utbytte.

Den populære koroneiki-olivensorten, derimot, ser ut til å være mer motstandsdyktig overfor disse endringene og tilpasser seg lettere klimaendringer, ifølge Mamidaki.

 

I tillegg til vannmangel, ekstreme værhendelser og skadedyr, ser hun ytterligere en trussel mot druene og olivenfrukten, nemlig jordforringelse: Økte temperaturer og redusert nedbør bidrar til jorderosjon og tap av organisk materiale.

På den andre, kanskje mer positive siden, får olivensortene virkelig testet sin motstandskraft under slike ekstreme forhold, og så langt kan det se ut som de i hvert fall overlever lange tørke- og varmeperioder, selv om avlingen – og dermed overskuddet – blir mindre. Et annet spørsmål er om bøndene overlever i bransjen med reduserte inntekter.

Eleftheria Mamidakis tvetydighet er representativt for flere i bransjen Agenda Magasin har møtt på Kreta. På den ene siden er refrenget mollstemt, fordi man frykter at melodien fortsetter i samme takt og tone. Men ingen kan jo med åpne øyne tillate at det skjer, så enden på visa er alltid en eller annen form på oppstemt proklamering om at løsningen ligger i en blanding av tilpasning, teknologi-innovasjon og Guds hender.

Som også Emmanouil Karpadakis fra Terra Creta er representativ for, mannen som innledet med de pessimistiske ordene.

– Rundt halvparten av trærne i vårt område er irrigert. De fleste har altså ikke stabil vannforsyning. Jo mer vi beveger oss inn- og oppover i landet, desto mindre er de irrigert. Det skyldes at det var mindre behov for det – inntil nyere tid, forteller han.

Trærne som er fra rundt 150 meter over havet og oppover, hadde tilpasset seg klimaet og utviklet flere og lengre røtter. Og jorda der holder bedre på fuktigheten, mens her nede i lavlandet er den mer sandete og «lett» – vann sklir lettere gjennom.

De siste somrene er det mindre områder her som ikke hadde det bra, på grunn av langvarig varme og tørke. Likevel produserte de frukt. I det østlige Kreta, i Sitia-området, var det mange trær som ble helt brune. Det betød at de var nær ved å dø. Noen bønder der mistet hele sin produksjon. Mangelen på vann reduserte størrelsen på frukten, det forsinket modningen, og mange bønder måtte vente med å høste til etter det første regnet, da trærne kom til hektende igjen.

Når trærne mangler vann etter at blomstene har forvandlet seg til frukt og det er blitt en visst størrelse på olivenene, så tar trærne, det vil si stammen og røttene, fuktighet fra frukten for å overleve. Frukten skrumper inn og blir rynkete. Som rosiner. De kan få tilbake sin normale fasong om du enten vanner eller det kommer regn.

– Nå er det mange bønder som vurderer å skaffe seg vanningsanlegg, selv om det er kostbart. Det er ikke noe du bare kan få over natta – det må være på plass allerede når du trenger det. De forbereder seg på varmere somre framover, sier Emmanouil Karpadakis.

Vannmangel, hetebølger og langvarig tørke er en oppskrift på skogbranner, og de kommer hyppigere og sterkere i vår tid. Brannene truer mennesker, dyr og eiendommer, men de kan skape enorme ødeleggelser på trær og planter også. Som på den greske øya Evia sommeren 2021, da et berømt 2500 år gammelt oliventre, som fortsatt ga frukter årlig, ble forvandlet til kull og aske i løpet av noen timer.

Dette eldgamle oliventreet på Evia var bare ett av flere tusen som gikk med i den katastrofale august-brannen. Totalt ble 50 000 hektar med skog og jordbruksland totalt ødelagt. Det ble da anslått at det ville ta flere tiår før landskapet ville begynne å ligne på sitt gamle jeg.  I noen områder ble opptil 80 prosent av oliventrærne ubotelig skadet, slik at den eneste løsningen for å gjenlive dyrkingen, ble planting av nye skudd – som igjen krever utrolig mye vann og arbeid.

To år etter brannen var arbeidet knapt kommet i gang på øya, blant annet i påvente av den lovede erstatningen fra staten som det virket som om i stor grad kom til å forbli på konto i den greske statsbanken. I tillegg sto bøndene overfor et genuint dilemma – plante nytt eller vente og se om trærne våknet til live av seg selv? Eller plante noe helt annet i stedet, som fiken, som er tåler skogbranner mye bedre?

I framtiden vil vi nok se at nye oliveninvesteringer flytter seg nordover i Europa eller til og med ut av Europa, på samme måte som nye, kaldere vinområder utfordrer fortidens storheter i og utenfor Den gamle verden. Så kanskje det er dette vi skal leve av i Norge etter olja: Ekstra virgin olivenolje.