Afghanistan: Ingen fred uten kvinnene

I henhold til avtalen skal USA i først omgang redusere antall soldater i Afghanistan fra 12 000 til 8 500 i løpet av 135 dager. Forutsetningen er at Taliban overholder sine forpliktelser i avtalen; en betydelig reduksjon av volden skal skape håp om fred. Videre er Taliban forpliktet til ikke å støtte IS og andre terrororganisasjoner på afghansk jord, som kan true sikkerhet til USA og dets allierte.

På den andre siden av bordet krever Taliban følgende:

Alle utenlandske styrker skal ut av Afghanistan innen 14 måneder, men Afghanistan ønsker fortsatt hjelp fra det internasjonale samfunnet. Det kan ikke skje uten utenlandske styrker.

Afghanistans regjering skal løslate 5000 Taliban-fager, 1000 av dem innen 10. mars, som en sikkerhetsgaranti. Den afghanske presidenten Ashraf Ghani har imidlertid uttalt at USA ikke hadde mandat til å inngå fangeutvekslingsavtaler på vegne av regjeringen.

Det er all grunn til å være bekymret for om avtalen sikrer borgernes grunnleggende rettigheter- særlig gjelder det for kvinner.

De krever også at Taliban fjernes fra USAs terrorliste.

Hvor seriøse og konstruktive resultater denne fredsavtalen mellom USA og Taliban vil føre til, kommer til å få stor betydning. Det er all grunn til å være bekymret for om avtalen sikrer borgernes grunnleggende rettigheter- særlig gjelder det for kvinner.

Synet på hva som faktisk er et demokrati blir også avgjørende. Her er det to ytterpunkter. På den ene siden perspektivet som går ut på at demokrati slik vi definerer det i vesten, i betydningen et liberalt demokrati, er det eneste rette. På den andre siden er perspektivet som går ut på at demokrati er utelukkende kulturelt betinget.

Fra et fundamentalistisk synspunkt er den islamske kulturen annerledes i sitt vesen, og en kombinasjon av demokrati og islam ikke er mulig.

Taliban som en fundamentalistisk bevegelse, uttrykker ikke noe enhetlig holdning i forhold til demokrati. De ønsker primært at Afghanistan skal styres etter sharia, slik som på slutten av 90-tallet. De foreslår heller ingen samlet politisk doktrine som et alternativ til demokrati.

Situasjonen internt i Taliban er slik at noen forkaster demokratiet, andre kritiserer det uten å forkaste det, mens andre igjen bringer demokrati inn i sin tenkning ved å stadfeste at bare islam kan innsette et virkelig demokrati.

Da Taliban hadde makten tolket de religionen svært bokstavelig. Resultatet var en totalitær ideologi med mer eller mindre sterk sammenblanding av stat og religion. De forbød blant annet tv, musikk og dans.

Kvinner ble henrettet offentlig hvis det ble avdekket at de var utro. Kvinner fikk forbud mot å arbeide utenfor hjemmet, skulle være totalt tildekket når de gikk ut, og skulle ikke ferdes offentlig uten å være eskortert av en mannlig slektning. Afghanske jenter fikk ikke gå på skolen, og menn fikk forbud not å trimme skjegget.

Debatten om forholdet, og spenningene, mellom islam og kvinners rettigheter har stor relevans for en eventuell freds- og forsoningsavtale mellom Taliban og Afghanistans regjerning. Planen om en fredsavtale med Taliban har utløst bekymring for menneskerettigheter, demokrati og kvinners rettigheter i Afghanistan, hvis islamistgruppa igjen får regjeringsmakt.

Taliban mener bruk av vold er et legitimt middel for å oppnå sine mål

Taliban kjemper for å opprette en islamsk stat basert på en streng tolking av sharia-lovene. De mener bruk av vold er et legitimt middel for å oppnå målet, og kvinner må innrette seg etter sharia-loven. Men etter 2001 er det kommet på plass en grunnlov i Afghanistan der maktfordeling, kvinners rettigheter og menneskerettigheter generelt er en del av bildet. Spørsmålet er om den islamistiske Taliban-bevegelsen kan respektere og akseptere dette.

Mange er – med god grunn – skeptiske til hvor seriøse og konstruktive resultater disse fredsforhandlingene vil føre til. Det foreligger ingen enighet eller krav knyttet til demokratiets grunnverdier med folkestyre, åpenhet, ansvar og like rettigheter.

Mye arbeid gjenstår og det er langt fram til en inkluderende fredsprosess som ivaretar menneskerettigheter, borgernes – og ikke minst afghanske kvinners – grunnleggende rettigheter.