Åpne data kan være en helt avgjørende faktor

Som Kristin Clemet skriver i Aftenposten om håndteringen av koronakrisen: «Mye av det som nå gjøres, vil kanskje i ettertid vise seg å være feil.» Det må stilles spørsmål ved om det gjøres nok for å treffe riktige beslutninger for å begrense krisen. Åpne data kan være en helt avgjørende faktor.

Det underliggende problemet er mangelen på solide data.

Ut fra hvor smittsomt og farlig viruset kan være, så kan ingen klandres om det viser seg at tiltakene som ble iverksatt 12. mars var for strenge – nettopp fordi vi ikke vet hva som er riktig. Det underliggende problemet er mangelen på solide data. Medisinprofessor John P. A. Ioannidis omtaler det som en bevis-fiasko.

Vi vet ikke hvor mange som er smittet eller hvor dødelig viruset er. Myndighetene jobber etter et worst case-scenario som potensielt er fjernt fra virkeligheten, samtidig som det ut fra kjente data er riktig handlemåte.

Det kan være nødvendig å stenge ned landet, samtidig som det kan være helt unødvendig. Begge deler er riktig ut fra hva vi kan observere. I virkeligheten vi befinner oss i nå, så er beslutningene som blir tatt verken riktige eller gale, fordi vi ikke kan observere oss fram til hva som er rett.

Vurderingene krever kunnskap om mer enn smitte, sykdom og død.

Som professorene Randi Wågø Aas og Kolbjørn Kallesten Brønnick påpeker, krever vurderingene kunnskap om mer enn smitte, sykdom og død: «Fryktstyrt politikk uten brede paneler av eksperter som er vant til å hente inn kunnskap og analysere i komplekse beslutningsrom, kan gi større konsekvenser enn vi kan leve med». Og fortsetter: «for den som har en hammer, ser alt ut som spiker».

Det er fullt mulig å gjøre noe med grunnlagene for de viktige beslutningene som tas nå og framover. Men det forutsetter at beslutningsprosessene og grunnlaget for dem åpnes opp, og at regjeringen benytter seg av hele verktøykassen.

For å effektivt bekjempe koronakrisen trenger vi større åpenhet om beslutningsgrunnlag og mer åpne data slik at også forskere utenfor helsetjenestene kan bidra. Utallige forskere, analytikere, statistikere, systemutviklere, designere og andre fagpersoner sitter klare til å bidra til dugnaden, ved å anvende de åpne dataene til å utvikle sårt tiltrengt beslutningsstøtte og bevis – og løsninger som avgrenser konsekvensene av korona.

Å anvende de åpne dataene til å utvikle sårt tiltrengt beslutningsstøtte og bevis.

Alternativet er å fortsette å ta beslutninger på usikkert grunnlag og risikere dramatiske feilbeslutninger. Det er fare for at det blir fattet sterkt inngripende politiske vedtak som i etterkant viser seg å være unødvendige, eller at tiltak som burde vært iverksatt ikke blir det. Det kan svekke tilliten til det politiske systemet, og gjøre stor skade.

Dugnaden som nå er iverksatt for å begrense koronakrisen, må utvides med en datadelingsdugnad. Vi vasker hendene, unngår kontakt og holder oss hjemme, men svært mange har langt mer å bidra med. Dagens situasjon er litt som å bli innkalt til dugnad i borettslaget, og samtidig bli bundet på armer og bein mens redskapene står innelåst i boden.

Hele redskapsboden må åpnes!

I tillegg til å basere beslutninger på råd fra den «biomedisinske hammeren» som Aas og Brønnick litt humoristisk omtaler de rådgivende ekspertene i helsemyndighetene, må uavhengige forskere gis mulighet til å bidra med «det analytiske skrujernet» og designere med «den behovsbaserte sylen». Og da er vi fortsatt bare i verktøykassen. Hele redskapsboden må åpnes!

Folkehelseinstituttet utarbeider daglige rapporter med aggregerte tall. Dette er veldig nyttig og blir anvendt i alt fra medieomtale til forskning. Men det ligger et stort uutnyttet potensiale i å dele strukturerte data. Som myndighetene, representert ved Digitaliseringsdirektoratet, selv skriver på data.norge.no:

«Med åpne data gis innbyggerne lettere tilgang til beslutningsgrunnlag og prioriteringer i offentlig sektor. En slik åpenhetskultur inkluderer et bredere publikum i de politiske prosessene.»

En ting er bekreftede smittetilfeller. Men det trengs også åpne data om mistanke om smitte, innleggelser, intensivbehandling og dødsfall. Det trengs åpne data om sted og tidspunkt, data om hvilke symptomer og andre sykdommer de påvist smittede har, og metodikk for registreringen. Det holder ikke med aggregerte tall i en PDF-rapport – det må deles strukturerte grunnlagsdata.

EU, OCHA og andre organisasjoner er fullt i gang med å dele åpne datasett.

Per i dag fins det ingen strukturerte data om koronapandemien verken på data.norge.no eller Folkehelseinstituttets nettsted. Myndighetene må åpne opp strukturerte datasett slik at flest mulig kan bidra. EU, OCHA og andre organisasjoner er fullt i gang med å dele åpne datasett basert på det som er registrert og delt. Det må Norge også komme i gang med, slik at vi kan lære av hverandres erfaringer og innsikt.

Det er ikke bare medisinske data som er relevante. Dette er en krise på samfunnsnivå, med konsekvenser langt utover det rent medisinske og smittefaglige. Alle bedrifter og organisasjoner bør nå tenke over hva de sitter på av data som kan være nyttige for å bekjempe krisen, og dele dem i strukturert form for at vi skal kunne møte koronakrisen på en måte som står seg for ettertiden.