Bakmennene i budbransjen må stilles til ansvar

Nå er det et drøyt halvår siden sist Agenda Magasin oppfordret meg til å skrive om forholdene i budbransjen. Siden den gang har det faktisk skjedd mye.  Den nye regjeringen har varslet storrengjøring i arbeidslivet. Foreløpig er det mest utredninger og lovnader, men det må vel være sånn før det konkretiseres i nye paragrafer i Arbeidsmiljøloven.

Men hvorfor er det ikke flere som stiller spørsmål om hvorfor det har blitt sånn i bransjen?

Det har også blitt skrevet mye i forskjellige media om hvor uverdige forholdene er for sjåførene og hvor mye kriminalitet det er i bransjen. Dette er veldig positivt, for da får folk flest vite om hvordan vi sjåførene bli behandla.

Men hvorfor er det ikke flere som stiller spørsmål om hvorfor det har blitt sånn i bransjen? Nå, etter artikkelen i NRK, der Norges Lastebileier-Forbund oppfordrer folk til å slutte å bestille varer med gratis frakt hjem, spurte Agenda Magasin om jeg hadde lyst til å kommentere artikkelen. Denne sjansen lar jeg ikke gå fra meg, for i budbransjen er det mye å ta tak i.

Det virker på meg som han er ført bak lyset av bakmennenes dyktige pressesjefer som klarer å presentere dette som et underleverandør-problem.

Det som slår meg som budbilsjåfør er at bakmennene går fullstendig fri for kritikk. Når jeg skriver bakmenn, mener jeg de store budselskapene som f.eks Best Transport, Postnord og Bring. De fleste budbilsjåfører er løsarbeidere (oppdragsgivere, også kalt selvstendig næringsdrivende).

For å kunne fraskrive seg arbeidsgiveransvar og spare store kostnader, leier de store transportselskapene inn såkalte underleverandører for å gjøre den egentlige transportjobben. Underleverandørene er ofte enkeltmannsforetak med kontrakt direkte med de store budfirmaene.

Det undrer meg veldig at lederen i A-krimsenteret i Oslo tror de store hovedleverandørene egentlig ønsker å gjøre dette ryddig og ordentlig, slik det kommer frem i NRK-artikkelen. Hvis de ønsker det, hvorfor gjør de det ikke da? Hvis han med hovedleverandører mener f.eks Postnord og Bring, kan de rydde opp nærmest umiddelbart – hvis de virkelig vil det. Men da må de ansette sine sjåfører, og det vil de unngå i det lengste.

Det virker på meg som han er ført bak lyset av bakmennenes dyktige pressesjefer som klarer å presentere dette som et underleverandør-problem.

Budselskapene, som jeg nå kaller bakmennene, opererer med hemmelige priser, så sjåførene ikke skal vite hva de får betalt for oppdrag og ellers mange andre triks som jeg beskrev i min første artikkel «Hvem tror du betaler for din gratis hjemlevering». Hvordan de store selskapene stjeler penger fra sjåførene sine blir også godt beskrevet i en nylig artikkel fra frifagbevegelse.no.

Nå håper jeg Hadia Tajik gjør alvor av sine lovnader om en handlingsplan mot sosial dumping over nyttår.

Lederen i A-krimsenteret sier det ofte er på underleverandørsiden at arbeidskriminaliteten foregår. Det er naturlig at det blir sånn når morselskapet tar kanskje 40 prosent av transportoppdraget og har minimalt med utgifter, mens budbilsjåføren som utfører oppdraget, må ta nesten alle kostnadene. Da er det ikke rart at sjåføren (kalt leverandør av budfirmaet, for å skape avstand), ikke har penger til å betale skatt og moms og vedlikeholde bilen. Sjåføren blir dermed framstilt som skurken.

Nå håper jeg Hadia Tajik gjør alvor av sine lovnader om en handlingsplan mot sosial dumping over nyttår. Jeg håper også det blir satt fart i Fougner-utvalgets anbefalinger om å presisere og skjerpe arbeidstaker- og arbeidsgiver begrepet, så vi budbilsjåfører ikke lenger havner midt mellom det å være oppdragstaker og arbeidstaker. Nå blir vi behandla som ansatte når det passer bedriften og selvstendig næringsdrivende når det passer budselskapet.

Jeg håper også Hadia Tadjik ikke lar seg lure av sleipe pressesjefer, som tydeligvis lederen i A-krimsenteret i Oslo har blitt, og fordeler ansvaret der det skal være: På budselskapene som har styring, ledelse og kontroll over sine sjåfører.

(Budsjåføren ønsker å være anonym av hensyn til sitt arbeidsforhold, men Agenda Magasin kjenner skribentens identitet.)