En mer rettferdig formuesskatt

Vi trenger en ny og mer rettferdig formuesskatt i Norge. Arbeiderpartiets forslag går flere steg i riktig retning, men vi har enda en vei å gå. Vi bør heve bunnfradraget mer, fjerne alle rabattene og innføre mer progressive satser på de største formuene.

Rettferdig formuesskatt gir frihet til meg og deg

Omfordeling er ikke viktig fordi at man ønsker å straffe de rike, men for å gi mer frihet til alle oss andre. Hovedformålet til formuesskatten er å bidra til en mer rettferdig fordeling av kaka. Når økonomiske ressurser er jevnt fordelt, får vi et mer rettferdig samfunn.

Dette er en virkelighet som er et godt stykke unna det sosialdemokratiske samfunnet vi er så glade i og som verden beundrer oss for

Selv om Norge har mindre økonomiske forskjeller enn andre land, er utviklingen likevel alarmerende – både når det gjelder inntekt og formue. De 1 prosent rikeste mottar over 10 prosent av inntekten i Norge, de 10 prosent rikeste får nærmere en tredjedel. Om man regner med inntekter som beholdes i bedriftene, som det kan være gode grunner til å gjøre, så får den rikeste prosenten nesten 20 prosent av all inntekt.

Formuesfordelingen viser et enda skjevere bilde: De rikeste 10 prosenten besitter over halvparten av all formue. Dette er en virkelighet som er et godt stykke unna det sosialdemokratiske samfunnet vi er så glade i og som verden beundrer oss for.

Et av tiltakene vi kan sette inn mot dette problemet er formuesskatt

Et av tiltakene vi kan sette inn mot dette problemet er formuesskatt. Dagens formuesskatt er omfordelende. Nesten hele formuesskatten betales av de aller rikeste, vanlige folk betaler nesten ingenting. Men gitt nivået på de økonomiske forskjellene i dag, kan skatten utformes på en bedre måte. Arbeiderpartiets forslag i sitt alternativt statsbudsjett er steg i riktig retning, men vi er enda ikke i mål.

Fjerne rabatter

For det første kan formuesskatten bli mer effektiv. For at økonomien skal bli mer produktiv og skapende er vi avhengig av at pengene investeres der de kaster mest av seg. Noen utfordringer samfunnet møter, som klima og miljø, er så alvorlige at man kan bruke skattesystemet for å endre investeringer og valgene vi tar som enkeltpersoner. Men utover det burde ikke skattesystemet påvirke hvor det investeres.

Med dagens formuesskatt har vi mange ulike rabatter som gjør noen ting, for eksempel bolig, veldig lønnsomt å investere i sammenlignet med andre ting. Det fører til en ineffektiv bruk av ressursene i økonomien.

Om formålet er å drive innovasjon og utvikle ny teknologi i Norge er en slik rabatt på aksjer neppe særlig treffsikkert

Høyresiden er opptatt av å senke rabatten på aksjer i norske og utenlandske bedrifter. Noe misvisende kaller de dette ofte for “arbeidende kapital”, selv om de fleste med peiling kaller denne formuleringen for politisk spinn. Tanken er ikke nødvendigvis så dum; investeringer i maskiner og teknologi er viktig for utviklingen av økonomien.

Problemet er bare at det ikke lar seg gjøre å gi en rabatt på disse tingene, uten at man også gir store rabatter på veldig mye annet samtidig, som for eksempel utenlandske aksjer. Dessuten kan andre former for formue, som bankinnskudd, være vel så «arbeidende» fordi det er med på å finansiere investeringer. Om formålet er å drive innovasjon og utvikle ny teknologi i Norge er en slik rabatt på aksjer neppe særlig treffsikkert.

Alle rabattene i beregningen av formuesskatten bidrar dessuten til å uthule hele skatten

Alle rabattene i beregningen av formuesskatten bidrar dessuten til å uthule hele skatten. Den blir mer komplisert å forstå, fører til tilpasninger, gir lavere inntekter til fellesskapet, og blir dermed vanskeligere å forsvare. Fjerner man rabattene unngår man dette problemet.

Heve bunnfradraget

Høyresiden påstår stadig at formuesskatten er skadelig for næringslivet. Det er fordi det kan tenkes at eiere av bedrifter som går dårlig må ta ut penger av selskapet for å betale formuesskatt. Og at det igjen vil ramme bedriften og arbeidsplassene der.

Flere økonomer har pekt på at skadene på næringslivet trolig ikke er så store

Dette er trolig et marginalt problem. Flere økonomer har pekt på at skadene på næringslivet trolig ikke er så store, og at tilskuddsordninger fra staten ofte er større en utgiftene til formuesskatt. Som påpekt ovenfor så viser tallene at formuesskatt for det meste betales av rike eiere, ikke småeiere. Dessuten er det det helhetlige skattetrykket som har noe å si for bedriftene. Her kommer Norge veldig bra ut.

Det er heller ikke slik at staten nødvendigvis burde skjerme bedrifter som går dårlig. Om en bedrift går dårlig ett år, men forventer å komme sterkere tilbake, så kan man ha ordninger for utsatt skatt. Om bedriften vil gå dårlig i lang tid fremover så er det nok ikke på grunn av formuesskatten, men fordi bedriften ikke er levedyktig. I en markedsøkonomi er det ikke statens oppgave å redde disse bedriftene, generelt sett.

Likevel kan noen i perioder ha utfordringer med å betale formuesskatt, spesielt om man gjennomfører forlagene jeg har diskutert ovenfor. Særlig boligeiere vil i større grad omfattes av en slik formuesskatt. Men det er ikke nødvendigvis målet.

En måte å unngå at boligeiere får formuesskatt er å heve bunnfradraget

En måte å unngå dette på er å heve bunnfradraget. I dag er det på 1,5 millioner og Arbeiderpartiet foreslår å øke det til 1,7. Det burde trolig heves enda mer. Scheel-utvalget foreslo å heve bunnfradraget til 2,1 millioner, noe som ville føre til at 40 000 færre betalte formuesskatt. Dette må diskuteres grundigere, men kanskje et passende sted er et bunnfradrag mellom 5 og 20 millioner. Inntektstap for staten og potensielle nullskatteytere burde være en del av vurderingen.

Progressive satser

Selv om økt bunnfradrag vil gjøre skatten mer progressiv så burde man også innføre høyere satser for de høyeste formuene.

Samtidig burde man ha satser som treffer dem med aller høyest inntekt, de superrike

Arbeiderpartiet foreslår at satsen økes generelt til 1,1 prosent og settes til 1,3 prosent på formuer over 20 millioner. Det er skritt i riktig retning. Samtidig burde man ha satser som treffer dem med aller høyest inntekt, de superrike. I USA har kandidater som Bernie Sanders og Elizabeth Warren, etter hjelp fra flere stjerneøkonomer, foreslått enda høyere rater på slike store formuer. Man kan for eksempel tenke seg en sats på 1,5 prosent på formuer mellom 20 og 250 millioner, og 1,8 prosent på formuer over 250 millioner.

Vi sliter stadig med skatteparadiser og at land konkurrerer på skatt og betingelser for å lokke til seg bedrifter

Et argument som brukes mot å heve satsene i formuesskatten er at de som må betale formuesskatt vil forlate landet. Vil det skje i stor skala? Det er usikkert, vi mangler tall. Men denne utfordringen er generell for vårt stadig mer globaliserte samfunn; kapitalen flyter fritt i en økonomi som er global, mens demokratiene og politikken, verktøyene for omfordeling, i stor grad er nasjonale. Vi sliter stadig med skatteparadiser og at land konkurrerer på skatt og betingelser for å lokke til seg bedrifter.

Norge burde vi oppmuntre til at andre land også innfører formuesskatt

Hovedpremisset for venstresidens prosjekt er troen på politikken, på demokratiet. Vi kan ikke la demokratiene være gisler for kapitalen på en slik måte som nå. I stedet for å la være å innføre god politikk i Norge, burde vi oppmuntre til at andre land også innfører formuesskatt. Ubalansen mellom økonomi og politikk i dagens globaliserte verden er roten til mye av problemene for ulikhet i verden og som vi på venstresiden er nødt til å vie mye større oppmerksomhet.

Arbeiderpartiet viser vei med endringene som er gjort, men burde også fjerne rabatter og gå lengre i både bunnfradrag og progressive skatter. Skal vi sikre et rettferdig samfunn og frihet for de mange må vi bekjempe økende ulikhet. En mer rettferdig formuesskatt er et viktig verktøy for å få til det.