Bernt Hagtvets fascisme-analyse er urovekkende mangelfull

I ni år har UiO-professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet offentlig stilt spørsmålet om Donald Trump bokstavelig talt er en fascist, og i ni år har han vegret seg for å kalle ham for en.

Trump har ingen stor fremtidsvisjon for folk og nasjon som kommer fra ham selv.

I en ny artikkel 16. januar, i forbindelse med Trump 2-regjeringens ettårsdag, dukker spørsmålet opp igjen med lik konklusjon. Men i denne siste analysen – som vektlegger tradisjonelle makrobetingelser for at fascismen skal oppstå – overser Hagtvet avgjørende aspekter ved Trump og ja, den amerikanske nazismens fremvekst i USA.

Handlinger skaper fascisten

Først, Trump som fascist. Det er bra og viktig at Hagtvet kort beskriver Trump som leder. Ord som autoritær, antiintellektuell, og at han er preget av ekstrem nasjonalisme, voldsaksept og rasisme, tegner et godt bilde av mannen. Det er ikke tvil om hva professoren tenker om presidentens politikk og gjerninger, og det er viktig.

Bernt Hagtvet har videre sannsynligvis rett i at Trump personlig ikke er noen ideologisk fascist på papiret. Selv om hans handlinger strider med grunnloven og til tross for at han driver en ekspansjonistisk utenrikspolitikk, prater Trump sjeldent som en ideolog.

Målet er å selv kontrollere styringsrenta, eller å i det minste gjøre det via nikkedukker.

Trump har ingen stor fremtidsvisjon for folk og nasjon som kommer fra ham selv. Hans rett-fra-levra-taler handler ofte mer om dagsaktuelle enkeltpoeng og latente konservative fobier (immigrasjon, abort, transpersoner, etc) enn noe som har dyp ideologisk forankring hos ham personlig.

Han er implisitt antidemokratisk fordi demokratiet står i veien for hans personlige ambisjoner, ikke fordi det først og fremst hindrer overgangen til en ny, totalitær og arisk fremtid.

Likevel, Hagtvet tar feil når han argumenterer for at Trump ikke er fascist på bakgrunn av at han er en «plutokrat» – at han bryr seg mer om egen berikelse enn å styre økonomien direkte, som fascistene gjorde. Men siden begynnelsen har Trump brukt økonomien som våpen og forsøkt å klore seg til mer makt, først i form av tollsatser, så i form av kuttingen av statlige bevilgninger til universiteter, organisasjoner, medier og demokratiske delstater, og det siste er Trumps eskalerende krig mot sentralbanken og dens ledere.

Målet er å selv kontrollere styringsrenta, eller å i det minste gjøre det via nikkedukker.

Irak-krigen førte til et fattigere, kaldere og mer fremmedfiendtlig Amerika.

Til syvende og sist betyr det likevel lite for oss hvorvidt Trump personlig sverger til en bestemt samfunnsform – Trumps ord og gjerninger gjør ham til fascist, fordi hans ord og gjerninger er fascistiske. I stedet for å klamre seg til et trangt definisjons-nåløye, er det på tide å uredd kalle en spade for en spade.

Eksistensielt feil om USA som samfunn

Men viktigere enn hva Trump måtte være eller ikke være: Hagtvet mener at betingelsene for masseappell for fascisme (og nazisme, antar jeg) ikke er til stede i USA. Her er jeg grunnleggende uenig i hans vurdering. La oss ta for oss det jeg ser på som Hagtvets seks hovedpunkter (påstander i uthevet skrift):

1: USA er ikke blitt ydmyket i krig

Jo, USA er absolutt blitt ydmyket i krig.

Irak-krigen førte til et fattigere, kaldere og mer fremmedfiendtlig Amerika gjennom den mislykkede krigen mot terror, og endte i IS sin fremvekst. Afghanistan-krigens skakkjørte demokratiserings- og exit-strategi overlot landet tilbake i Talibans hender, som i praksis slettet 20 år med utvikling på én dag.

Det er en syk økonomi hvor industrien i prinsippet ikke eksisterer for millioner av mennesker.

I tillegg har USA konstant stått med lua i hånden i møte med Putins Russland siden Georgia-invasjonen i 2008; blitt ydmyket og presset av Israel en rekke ganger; og bare tilfeldigheter har gitt en ikke-direkte-fiendtlig mann makten i Syria.

2: USA er fullt industrialisert

USA er riktignok et industriland, men er ikke lenger «fullt industrialisert». Tall fra 2024 viser at bare 8% av amerikanere arbeider i industrien i dag, mot 22% i 1979 (det er lavere enn andre store vestlige industriland). De økonomiske problemene har vært enorme i områdene som tidligere utgjorde Stålbeltet (i dag Rustbeltet), og selv jobber i service- og tjenestesektoren havner i lavkostnadsland eller ofres til automatiseringen.

Jo, USA har hatt grenseproblemer i lang tid.

USA er blitt en «K-formet» service- og finansorientert økonomi: rike blir rikere gjennom KI-spekulasjon, mens majoriteten faller bakpå. Det beregnes at investering i KI stod for 92% av veksten i USAs GDP i 2025s første halvår.

Det er en syk økonomi hvor industrien i prinsippet ikke eksisterer for millioner av mennesker.

3: USA har ikke en adel

At USA ikke har en adel er litt som å påstå at Trump ikke er fascist – «pengeadelen» Hagtvet nevner er adelen under kapitalismen, og ulikhetene har økt enormt siden Reagan. Pengeadelen har egne nettverk til politikere, egne måter å komme unna beskatning og straff på, og media- og tekoligarkene (hertuger med egne digitale landområder) har mer makt og innflytelse enn noen gang.

At de i praksis må sverge troskap til Il Donald for å overleve, er kronen på verket.

4: USA har ikke ordentlige grenseproblemer eller territorier som ønsker seg hjem

Jo, USA har hatt grenseproblemer i lang tid. Grensen mot Mexico og hatet mot innvandring sørfra er kanskje den største enkeltsaken som gjorde at Trump vant valget både i 2016 og 2024. «Build the wall», husker sikkert mange.

Grensen omhandler nemlig alt fra tanker om rettferdig fordeling av velferdsgoder (økonomi) til rasehygiene, seksuell angst (brune menn som «stjeler» hvite kvinner), sikkerhet (terrorisme) og kriminalitet (narkotikasmugling).

Jo, religiøse splittelser sår faktisk tvil om landets identitet.

Og hva «territorier som ønsker seg hjem» angår (irredentisme), overser Hagtvet at tematikken ikke krever en ytre fiende. For Sørstatene og forræderne som fortsatt støtter prosjektet, er det landet de ønsker seg hjem; ikke nødvendigvis i fysisk betydning, men metafysisk.

Det samme går for «kampen» mellom globalisme og etnisk nasjonalisme, nemlig tanken om å ta tilbake landet fra jødiske, internasjonale, homofile kommunister.

5: USA har ikke en dyptsittende antidemokratisk kultur

Jo, antidemokratiske krefter sitter svært dypt i deler av USA, og i disse tider spres de for alt de er verdt gjennom kanaler som Fox News, X, og amerikanske myndigheter selv. Men de lange linjene viser seg her også, for om vi snakker om slaveriet og Jim Crow (rasemessig segregering i hele 17 stater frem til så sent som 1965), folkemordet mot den amerikanske urbefolkningen, strafferettssystemet eller USAs historiske overherre-tilnærming til Latin-Amerika, har store og sentrale deler av USAs historie og politiske system vært gjennomsyret i anti-demokratisk politikk.

6: USA har ikke religiøse splittelser som sår tvil om landets identitet

Jo, religiøse splittelser sår faktisk tvil om landets identitet. Sentrale politikere og medieskikkelser vil ha det til at USA er en utelukkende kristen nasjon, til tross for den sekulære grunnloven og trosmangfoldet. Unge og middelaldrende ny-katolikker er mer reaksjonære enn de er katolske (visepresident JD Vance er blant dem), og ser på paven som falsk når han oppleves å tale mot Trumps politikk.

Fascisme-begrepet er ikke nok for å forklare ideologien som spres i USA.

Retorikken som kommer fra hele regjeringen er full av implisitt kristen-reaksjonær propaganda, og vil ha bukt med tanken om USA som en smeltedigel. Trump og MAGA har i tillegg erklært krig mot kristne prester som forkynner Jesus’ sentrale budskap om nestekjærlighet.

Amerikansk nazisme, ikke bare «fascisme»

Når vi snakker om fascisme i USA, er det ikke nok å prate om Trump. Politisk er han ikke mye mer enn en gallionsfigur for det ideologiske prosjektet bak ham. Og det er her vi må snakke om den amerikanske nazismen (ikke bare fascismen), det som faktisk gjør dette til et metafysisk, vitalistisk og idealistisk prosjekt.

Men først: Fascisme-begrepet er ikke nok for å forklare ideologien som spres i USA. Den amerikanske nazismen, eller «Amerikanismen», som den amerikanske regjeringen ofte kaller det, er besatt av tanken om etnisk renhet, nasjonalsjåvinisme, undertrykkende kjønnsroller og den folkelige kulturnasjonen.

Alt dette viser et amerikansk samfunn som nazifiseres og radikaliseres i rekordfart.

Den er eksistensielt opptatt av å knytte kirke og stat sammen, og bruker både religiøst og et høytidelig og svulstig språk for å gi tyngde til sin sak. Eksemplene er mange på at regjeringen og hele det moderne republikanske prosjektet – helt uavhengig av Trump – benytter eller direkte kopierer nazistiske ord, språk og stil for å spre budskapet sitt.

Noen av de viktigste personene og institusjonene inkluderer:

• Trump-rådgiver Stephen Millers Vi er stormen-tale under Charlie Kirks minnestund (en nær blåkopi av Joseph Goebbels Stormen kommer-tale til nazi-martyren Horst Wessel);
• Kevin Roberts, hjernen bak Project 2025, som skapte en gjennomføringsplan for nedbyggingen av demokratiet;
• Arbeidsdepartementet (!), som konstant deler nazi-propaganda som «Amerika er for amerikanere», ber folk om å omfavne «amerikanisme» (brukt av Ku-Klux-Klan), og kopierer nazi-mottoet «Ett folk, ett rike, én fører» når de skriver «Ett hjemland. Ett folk. Én kulturarv. Husk hvem du er, Amerikaner»;
• Sikkerhetsdepartementet (!), som i likhet med arbeidsdepartementet deler nazi-propaganda daglig. 11. januar skrev de, «We’ll have our home again», en frase mest kjent fra den hvite nasjonalist-sangen «By God We’ll Have Our Home Again»;
• ICE, som i praksis er blitt Trumps paramilitære hemmelige politi, er maskerte, uidentifiserbare agenter som ifølge JD Vance har full rettslig immunitet (det har de ikke). De bruker denne makten til å krenke borgerrettigheter, eiendomsretten, true sine politiske og etniske fiender, og dreper selv uskyldige borgere i fullt dagslys. Agentene består blant annet av det Hagtvet kaller «bondemasser» som lett lar seg mobilisere til fascisme. Sikkerhetsdepartementet, som leder ICE, ønsker å deportere 100 millioner mennesker fra USA, angivelig fordi den tredje verden beleirer dem. Men studier mener at det bare finnes maks 14 millioner ulovlige innvandre i landet. Med andre ord bryr ikke ICE seg like mye om udokumenterte innvandrere, så mye som de bryr seg om brune mennesker, innvandrere eller ikke.
• Trangen til å forfalske og omskrive historien. Det hvite hus har gjort 6. januar-kuppet om til en fortelling om hvordan Donald Trump ble forrådt av politiske motstandere. Dette er nå en sentral del av den amerikanske høyresides nasjonale oppstandelsesmyte.

Dessverre er det uendelig mange flere eksempler vi kan nevne, men som ikke får plass her. Likevel, radikaliserte underholdningsinfluensere i tekoligark-eide sosiale medier, Elon Musks sieg heil-hilsen og frieri til en gruppe menn som får avkle intetanende kvinner via hans KI på sekunder (ideologiens innebygde kvinnehat), eller populære podkastere som Nick Fuentes, som aktivt hyller Hitler: Alt dette viser et amerikansk samfunn som nazifiseres og radikaliseres i rekordfart, være det via tradisjonelle medier, sosiale medier eller fra regjeringen selv.

Hatet spres av en propagandamaskin Goebbels bare kunne drømme om.

Med andre ord trenger man ikke at Trump tilber Mussolini for å påstå at mannen er en fascist, og vi må ikke gå i fellen som sier at moderne nazisme (eller fascisme) må være lik eller oppstå på samme måte som den gjorde i Europa på 1920-tallet.

Men selv da, selv med disse forbeholdene, tilsier bevisene at den amerikanske nazismen er svært lik den europeiske, og bygger på nøyaktig de samme fundamentene: rasehygiene, nasjonal og seksuell angst, irredentisme og selv revansjisme (for Sørstatene og visse sør-afrikanske milliardærer), religiøse splittelser, og en ønsket politisk polarisering.

Hatet spres av en propagandamaskin Goebbels bare kunne drømme om. Nettopp derfor er det nødvendig å kalle Trump-Amerikas ideologi for amerikansk nazisme, selv om mannen selv nok ikke tror på det hans prosjekt forkynner.