Ingen betingelsesløs kjærlighet for Wizz Air

Tidligere i høst kunngjorde det ungarske lavprisflyselskapet Wizz Air sine planer om å etablere seg i Norge. At det kommer inn et selskap som vil konkurrere med selskaper som SAS, Widerøe og Norwegian er i tråd med markedsøkonomiens logikk. Jeg mener at det ikke er problemet.

Wizz Air føler ikke kjærlighet fra Norge

Det som er problematisk derimot er Wizz Airs syn på det organiserte arbeidslivet. Dette har også vært kjernen i debatten de siste ukene. Konsernsjef József Váradi har uttalt at Wizz Air ikke har eller aksepterer fagforeninger, noe som har fått politikere, bransjeorganisasjoner, fagforeninger og privatpersoner til å ville boikotte selskapet. Dette gjentok han på NRK Debatten senest forrige uke. Váradi mener at mottakelsen han og selskapet har fått ikke kan klassifiseres som en bryllupsinvitasjon. Han føler ikke kjærlighet fra Norge.

Det er jo ikke slik at vi må elske alle selskaper som etablerer seg, men noen spilleregler må vi forvente at de følger. Det har ikke Wizz Air gjort.

I 2019 slo Romanias høyesterett fast at Wizz Air diskriminerte ansatte som var organiserte i en fagforening

Wizz Air har virkelig ikke sansen for fagforeninger. La meg vise til noen konkrete eksempler: I 2015 ble selskapet kjent skyldig av Det rumenske nasjonalrådet for anti-diskriminering for å ha sparket 19 kabinansatte som var med i en fagforening. Selskapet måtte senere samme år ta de ansatte tilbake.

I 2019 slo Romanias høyesterett fast at Wizz Air diskriminerte ansatte som var organiserte i en fagforening. Tidligere i år ble det meldt om sterke reaksjoner fra ledelsens side da ansatte i Kiev dannet en fagforening for å forsvare egne arbeidsforhold og rettigheter. De ansatte ble truet med oppsigelser og at basen i Kiev ville bli stengt dersom ikke fagforeningen ble lagt ned. Fire engasjerte ansatte ble sagt opp.

Må vi lære å leve med dårligere arbeidsforhold fordi det sparer oss noen hundrelapper?

Dette er altså flyselskapet som ønsker å gå inn i flymarkedet i Norge ved å lokke nordmenn med billigsalg av flybilletter. Jeg forstår at det frister med billige billetter, men er det slik at vi må lære å leve med dårligere arbeidsforhold fordi det sparer oss noen hundrelapper? Skal arbeidstakere frykte for sine jobber fordi de ønsker å organisere seg? Ønsker vi virkelig å ha det slik i vårt arbeidsliv?

Jeg mener at Wizz Airs holdninger til fagforeninger er uakseptable av to grunner. For det første bryter selskapet en grunnleggende menneskerettighet når det nekter ansatte å organisere seg. Ifølge artikkel 23, punkt 4 i FNs menneskerettighetserklæring har alle rett til å gå inn i eller danne en fagforening.

For det andre viser Wizz Air at det ikke forstår hvordan det norske arbeidslivet fungerer. Retten til å organisere seg er ikke bare en rettighet i Norge. Det er noe man oppfordres til. Det er noe som står sterkt i norsk lovverk og i den norske folkesjelen. Fagforeninger har hatt en nøkkelrolle i utviklingen av velferdsstaten. Det er takket være fagforeninger at vi har fått et velfungerende, organisert og seriøst arbeidsliv.

Så lenge selskapet undergraver en viktig rettighet og norm i norsk arbeidsliv har vi ikke plass til dem her

Når arbeidstakerorganisasjoner gå inn i forhandlinger med arbeidsgiverorganisasjoner, er det for å bedre arbeidsforholdene. Høstens streiker med bussjåfører og vektere i hovedrollen viser hvor viktig det organiserte arbeidslivet er. Uten fagforeninger hadde vi sett større økonomiske forskjeller i Norge. USA er et skrekkeksempel på hva som kan skje når fagforeninger blir svekket. Det er dette Wizz Airs modell kan bidra til at også skjer i Norge.

Derfor mener jeg at Wizz Air ikke kan forvente å bli møtt med kjærlighet. Så lenge selskapet undergraver en viktig rettighet og norm i norsk arbeidsliv har vi ikke plass til dem. Det er bra at statsminister Erna Solberg har tatt til orde for boikott av selskapet. Det er positivt at finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Hadia Tajik reagerer på Wizz Airs holdning til det organiserte arbeidslivet. Det viser at norske politikere på tvers av partier er krystallklare på at man ikke kan nektes medlemskap i fagforeninger i Norge.

Skal man inn i det norske markedet, må man følge norske spilleregler

Skal man inn i det norske markedet, må man følge norske spilleregler. Det betyr at selskapet må bli møtt med tydelige krav om at arbeidstakere må ha retten til å organisere seg. Ellers fortjener ikke Wizz Air en bryllupsinvitasjon.