Billig arbeidskraft uten rettigheter

Tirsdag kveld kunne NRK og politiet avsløre at kriminelle rumenske nettverk har infiltrert matleveringsselskapene Wolt og Foodora.

Slitne, gamle rumenske biler kjører døgnet rundt med ulike sjåfører, og det er opprettet hundrevis av enkeltpersonforetak under rumenske navn. Kontoer hos selskapene blir kjøpt og solgt. Bilene knyttes også til annen kriminalitet, som innbrudd og narkotikasalg.

Hvordan kunne Wolt og Foodora unngå å oppdage denne virksomheten som foregår rett under nesa på dem?

Sårbare personer blir hentet inn og utnyttet av bakmenn som kontrollerer pengestrømmen og beholder hele eller deler av budenes inntekt. Politiet kaller det organisert kriminalitet tilrettelagt av kriminelle nettverk.

Foodora og Wolt sier selv at de ikke visste om omfanget, at de kanskje har vært for naive. Men hvor troverdig er forklaringen?

For mange spør seg nok nå: Hvordan kunne Wolt og Foodora unngå å oppdage denne virksomheten som foregår rett under nesa på dem? Hvordan kunne selskapene la være å fatte mistanke og gjøre undersøkelser for å sjekke?

Selskapene har fått gjentatte advarsler og informasjon om saken.

Det er mye som tyder på at svaret på det er: De har ikke unngått å oppdage virksomheten, men de har valgt å se en annen vei. Selskapene har fått gjentatte advarsler og informasjon om saken. Men de har bevisst valgt å ignorere problemene fordi de har kunnet nyte godt av situasjonen.

I Foodora har de tillitsvalgte jevnt og trutt tatt opp saken i møter med ledelsen og varslet om tilstanden i godt og vel halvannet år.

Advarslene har blitt mottatt, men avfeid med hyggelige og uforpliktende svar.

I Wolt har både budene, restaurantene, kundene og utenforstående varslet i vel så lang tid. I sosiale medier, også på Wolts egne sider, har folk skrevet om utenlandsregistrerte biler med Wolt-klistremerker og bager som tar seg til rette i byen.

Da Dagsavisen i fjor sommer skrev om den voldsomme veksten i utenlandsregistrerte biler som kjører for selskapene og mistankene om blant annet deling av kontoer, kunne også Wolt gjennom kommunikasjonssjef Christan Kamhaug avfeie saken med at «vi setter krav til at kjøretøy og budpartner overholder norsk lov og trafikkregler» og at «det er politi og veimyndigheters oppdrag å sikre at de overholder nødvendig standard for å kjøre på norske veier.»

Når det gjelder å skaffe seg billig arbeidskraft, er det lite som slår god gammel sosial dumping.

Videre kunne Kamhaug opplyse om at han var lei av at budene ble fremstilt som «stakkarslige folk som ikke forstår hva det innebærer å være selvstendig oppdragstaker» og at budene tvert imot er «street-smarte folk som kjenner sin egen verdi, og setter pris på den fleksibiliteten og friheten som ligger i å være selvstendig.»

Det må være en trøst for rumenske «Alexandru», som på NRK radio onsdag morgen kunne fortelle om hvordan han i fjor jobbet 15 timer om dagen for Wolt og Foodora uten betaling.

Når Wolt og Foodora ikke kan ha unngått å vite, hvorfor har de da ignorert saken og ikke gjort noe?

Også her er det et mulig svar som raskt dukker opp: De har bevisst valgt å se bort fra alle advarsler fordi både Foodora og Wolt har tjent godt på situasjonen. Den har gitt dem god tilgang på akkurat det de ønsker: Billig arbeidskraft uten rettigheter.

Med andre ord har det vært veldig bekvemt for Foodora og Wolt å se en annen vei.

Når det gjelder å skaffe seg billig arbeidskraft, er det lite som slår god gammel sosial dumping. Med rikelig tilgang på sårbare personer fra andre land som ikke kjenner sine rettigheter og som jobber døgnet rundt, med biler som ikke betaler bompenger og parkeringsbøter, har selskapene hatt rom til å kutte i betalingen til budene og kvitte seg med bud de ikke liker, uten å ende opp med for få bud.

Med andre ord har det vært veldig bekvemt for Foodora og Wolt å se en annen vei. Som det heter i et gammelt visdomsord: «It is difficult to get a man to understand something, when his salary depends on his not understanding it.»

De negative konsekvensene, som manglende betaling av bompenger og parkeringsbøter og sårbare personer som har blitt utnyttet, er ikke et «Foodora og Wolt»-problem. Det er et «alle andre»-problem. En eksternalitet, som det heter på fagspråket.

Det er ingen grunn for verken politi, journalister eller offentlighet til å slå seg til ro eller bli naive.

Strategien selskapene har fulgt, synes å være som følger: La det skure og gå så lenge som mulig og dra nytte av situasjonen. Når saken sprekker, og politi og medier tar kontakt, si: Vi har klare forventninger til våre budpartnere om å følge loven, dette er alvorlige brudd på våre retningslinjer, vi ser nå at det trengs tiltak.

Det er i det minste positivt at politiet oppfatter at selskapene ønsker å rydde opp og at både Wolt og Foodora forsikrer at de – endelig – tar situasjonen på alvor.

Men det er ingen grunn for verken politi, journalister eller offentlighet til å slå seg til ro eller bli naive.

Oslo tingrett har nylig avsagt dom om at budene som jobber for Wolt i realiteten er arbeidstakere, ikke selvstendige oppdragstakere, melder NRK. Likevel nekter både Foodora og Wolt å følge politiets viktigste tiltak for å rydde opp: Å ansette budene. Wolt har også anket dommen.

Og det er kanskje ikke så rart.

For Foodora og Wolt er det nå både lett og komfortabelt å peke utelukkende på de kriminelle bakmenn, og se helt bort ifra sitt eget ansvar for å ha lagt til rette for aktiviteten.

For hvis budene som jobber for Foodora og Wolt er å regne som arbeidstakere, plasserer det en betydelig del av ansvaret for den kriminelle virksomheten der det hører hjemme, nemlig hos selskapene selv.

For Foodora og Wolt er det nå både lett og komfortabelt å peke utelukkende på de kriminelle bakmenn, og se helt bort ifra sitt eget ansvar for å ha lagt til rette for aktiviteten.

St. Augustin forteller en historie om en pirat som ble tatt til fange av Aleksander den store. «Hvordan våger du å plyndre på havet?» spurte keiseren sint. Piraten svarte: «Hvordan våger du å plyndre hele verden? Fordi jeg gjør det med en liten båt, blir jeg kalt pirat og tyv. Du, med en hel marine, plyndrer verden og blir kalt keiser.»

Det er på høy tid at Foodora og Wolt ser seg selv i speilet og tar ansvar for konsekvensene av hvordan de har valgt å organisere sin egen virksomhet.

Teksten ble først publisert i Nettavisen.

 

Nettavisen har vært i kontakt med Foodora, som ikke ønsker å svare på debattinnlegget. Wolts kommunikasjonssjef Christian Kamhaug svarer:

Avsløringene som har kommet frem gjennom undersøkende journalistikk er alvorlige og skremmende. Den typen adferd er ikke bare uakseptabel – den er kriminell.

Så snart vi ble kjent med dette, har vi samarbeidet tett med politiet og myndigheter for å identifisere den lille minoriteten som misbruker plattformen, og vi har iverksatt en rekke tiltak for å gjøre Wolt tryggere for alle.

Vi har fått varsler om uregelmessigheter knyttet til enkelte budpartnere, men vi har ikke sett de mønstrene politiet har avdekket. I tilfeller hvor det er påvist brudd på norsk lov eller partneravtalen, har vi terminert avtalene. Disse personene er ikke lenger aktive på plattformen. Selv om slike saker er beklagelige, kan de dessverre skje med over 3500 aktive bud.

Wolt har ingen interesse av at bakmenn «skaffer» arbeidskraft. Vi har til enhver tid flere hundre personer på venteliste som ønsker å bli budpartnere, og i perioder har vi stengt for nye opptak i Oslo for å unngå overkapasitet. Vi må sørge for at budene tjener godt nok til at de ønsker å fortsette – uten budpartnere har vi ingen forretning. Det er en enkel realitet.

Fast ansettelse er ingen garanti mot sosial dumping. I vår modell er 80 prosent av budene freelancere som vi trekker skatt for og betaler arbeidsgiveravgift for. Resten er registrert som enkeltpersonforetak. Uansett form, har vi direkte kontrakt med hver enkelt. Misbruk – som at noen låner bort sin profil – kan også skje i en ansettelsessituasjon.

Vi har hatt møter med både LO og Fellesforbundet og uttrykt vilje til å inngå kollektivavtaler for våre bud. Dessverre har vi blitt møtt med avslag, ettersom vi ikke ansetter budene. Wolt er et nordisk selskap som støtter den nordiske modellen og mener fleksible arbeidsformer kan supplere denne på en god måte. Vi er ikke imot ansettelse.

Les hele svaret fra Wolt hos Nettavisen.