Jeg tror at om mormor hadde kunne begynt på nytt i dag, kunne hun ha blitt hva som helst.
Jeg har akkurat levert min bachelor i sosiologi. Kommet et steg videre i livet. Når jeg nå skal søke etter jobb eller videre studier, har jeg uendelig med muligheter fremfor meg.
Da jeg skrev på oppgaven, begynte jeg å tenke på hvilke muligheter min mormor på 86 år hadde da hun var i samme fase som meg. Mormor som alltid har arbeidet hardt, alltid vært så god mot alle, men likevel hatt få valgmuligheter.
Og porten? Ja, porten den ble hvit og fin!
Helt fra jeg var liten har jeg hatt et kjempegodt forhold til min mormor. Min mormor er akkurat den mormoren som gir Marie-kjeks, lager lapper, koker den beste ertersuppa og finner frem litt sjokolade fra kjøkkenskuffen. Du tror at du er mett, men mormor, hun vet at du har plass til litt mer…
Da jeg flyttet bort for å studere, glemte jeg hvor viktig mormor har vært i livet mitt. Vi snakket over telefon, men møttes bare noen ganger i året. Det var som om jeg hadde fortrengt den gangen vi stod å malte den hvite porten som markerer inngangen til nedrehagen. Den vakre sommerdagen hvor jeg stod i store støvler og hadde lånt en jakke som var tre ganger større enn meg selv. Og porten? Ja, porten den ble hvit og fin!
Min mormor begynte aldri på husmorskole, men lærte alt hun skulle gjennom sine husposter.
Mange år senere var det både rust og grønske på den litt mindre hvite porten. Da jeg var på besøk hos mormor, stod hun å så på porten som igjen trengte noen strøk med maling. For mormor betydde minnet fra å male den hvite porten mye. Det er først i løpet av de senere årene jeg har skjønt hvor mye det har betydd for meg også.
Da mormor var ferdig med sin 7-årige grunnskole, gikk ferden videre i datidens utdanningssystem. For mormor ble det et vårkurs på folkehøgskolen før hun begynte å arbeide. På den tiden ble mange kvinner sendt på husmorskole. En skole hvor man utdannet kvinner til å lage mat, sy, vaske klær og drive med renhold.
Mormor og morfar var gift i 58 år.
Husmorskolen eksisterte fra 1856 til 1976. Min mormor begynte aldri på husmorskole, men lærte alt hun skulle gjennom sine husposter. I dag kan en huspost sammenlignes med det vi betegner som en au-pair. En kvinne som passer barn, koker mat, steller hus og mange andre oppgaver som de fikk med på kjøpet.
Mormor arbeidet som huspost frem til hun ble gift med min morfar i 1957. Da jeg spurte mormor om hva hun syns om det arbeidet, svarte hun at hun husker det som en veldig fin tid.
Mormor og morfar var gift i 58 år. De reiste på tyttebærturer til Vrådal, til Hardanger for å plukke epler og på jakt etter skatter og rariteter på utallige auksjoner og gjenbruksbutikker. Mormor og morfar var veldig flinke til å sosialisere. De fikk mange venner sammen, gjennom deres lange ekteskap. Morfar døde i 2015. Det var en tung tid for mormor.
Det var heller ikke mange kvinner som tok utdanning på den tiden.
Hun snakket ikke så mye om det høyt, men vi forstod at hun hadde det vanskelig. Jeg husker godt en mann som snakket på minnestunden til morfar. Den taleflinke mannen sa at min morfar var en fantastisk person, men at jammen hadde han vært heldig med å skaffe seg min mormor som ektefelle.
Mannens utsagn har brent seg fast siden minnestunden i 2015. For det var da det gikk opp for meg hvilken sterk mormor jeg har. Mormor drev gården mens morfar var på jobb, tok hovedansvar for deres fire barn, hun lagde middag, kjøpte inn alle måltider, vasket huset, vasket alle klær, sydde klær og stelte hagen. Ikke nok med det, så bodde hennes svigerforeldre i underetasjen.
I dag er mormor på 86 år en flittig bruker av Snapchat.
Da mormor skulle videre etter grunnskolen, hadde ikke hennes familie råd til at hun kunne gå videre i utdannelsen. Det var heller ikke mange kvinner som tok utdanning på den tiden. Jeg hadde en samtale med mormor om hva hun ville blitt i dag, dersom hun kunne ha valgt på ny. Hun verken visste eller hadde tenkt så mye på hva hun ville ha blitt.
Jeg foreslo helsefagarbeider på sykehjem, butikkmedarbeider og andre sosiale jobber. Mormor er arbeidsom og sosial. Med de to kvalitetene er det mange jobber som kunne ha passet til mormor. Hun arbeidet for øvrig som renholder for kommunen i noen år før hun ble pensjonist. En jobb som den blide, sosiale og hardtarbeidende mormoren min trivdes med.
For noen år tilbake prøvde vi å få mormor over på touch-telefon. Mormor lurte på om hun ville klare det? Hun var da ikke så smart med slike duppeditter. Hun hadde litt lyst, men trengte noen til å hjelpe henne. Alle i familien hjalp henne og selvsagt klarte hun å håndtere en touch-telefon helt fint.
Jeg er takknemlig for at jeg har fått valgmuligheter, men mest av alt er jeg takknemlig for det grunnarbeidet mormor har lagt for meg og alle andre rundt seg.
I dag er mormor på 86 år en flittig bruker av Snapchat. Hun sender ikke alltid de lengste svarene, men svarene er absolutt gode nok. Selvfølgelig kunne mormor klare det.
Mormor har faktisk nesten bare toppkarakterer fra den tiden hun gikk på skolen. Når hun viser frem en av de over 70 år gamle karakterbøkene, kan hun stolt vise til toppkarakteren SG i flere fag. SG kan sammenlignes med karakteren 6 og betyr «særs godt».
I dag har vi helt andre muligheter enn det min mormor hadde. Utdanning har endret seg betraktelig, kvinner har fått en annen status og samfunnet har endret seg. Hva mormor ville gjort om hun skulle valgt på ny i dag, forblir et ubesvart spørsmål. Jeg tror at om mormor hadde kunne begynt på nytt i dag, kunne hun ha blitt hva som helst.
Mormor har arbeidet hele livet og det er ingen som kan ta fra mormor at det hun har gjort, har vært veldig viktig for familie, venner og for samfunnet som helhet.
Jeg er takknemlig for at jeg har fått valgmuligheter, men mest av alt er jeg takknemlig for det grunnarbeidet mormor har lagt for meg og alle andre rundt seg.
Kommentarer