Elefanten i rommet

De ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste utfører helkontinuerlig arbeid, dag og natt alle dager, hele året. De yter omsorg for borgere som måtte trenge det. De fleste tjenestemottakere er eldre.

Bare 25 prosent av de som arbeider i denne tjenesten har heltidsstilling. En heltidsstilling på 35,5 timer i uken. I dag utfører 220 000 sysselsatte 140 000 årsverk i denne tjenesten. Gapet mellom de to tallene synliggjør deltidsarbeidet i sektoren.

De har kuppet oppmerksomheten og styrer den offentlige diskusjonen

Røft sagt: Sykepleierne har de største stillingene og arbeider hver tredje helg. Helsefagarbeiderne og pleieassistenter, har mindre stillingsstørrelse og arbeider annen hver helg. Slik er det blitt, delvis fordi sykepleiere har vært ‘mangelvare’ og har kunnet forhandle bort helgearbeid, og delvis fordi en arbeidstidsforkortelse i 1987 ble tatt ut som en ekstra frihelg. Derfor er det vanlig at de som arbeider deltid (både frivillig og ufrivillig) tar ekstravakter for å spe på inntekten, slik dekkes helgevakter som er ‘tatt ut’ av turnusene.

Elefanten i rommet er ikke det manglende helgearbeidet, men de profesjonsutdannede i denne tjenesten – de fleste sykepleiere, og hvordan de har låst seg i en posisjon hvor det verken skal arbeides lengre vakter i helg eller oftere helg. De utgjør en liten gruppe av dem som faktisk utfører arbeidet i dag. De har kuppet oppmerksomheten og styrer den offentlige diskusjonen.

Morgendagens arbeidsliv

Dagens unge kvinner er første generasjon kvinner som tenker utdanning og heltid i samme åndedrag. Forrige generasjon, de som gikk ut i lønnsarbeid for tretti år siden, tenkte utdanning og deltid. Først utdanning, så skulle en gifte seg med en som arbeidet heltid og så spe på familieinntekten med lønn fra eget deltidsarbeid. Tretti år før det igjen, var målet å arbeide ulønnet hjemme og ha en mann som eneforsørger. En kunne ta lønnsarbeid, hvis en var enslig eller var i ‘jomfrutiden’-  før en giftet seg.

Slik sett er alle deltidsstillingene en etterlevning fra forrige generasjons kvinner. I dag er deltid et problem og en utfordring, det er alle enig om. Deltid svekker kontinuiteten i tjenestene, utfordrer arbeidsmiljøet og det holder kvinner fast i en posisjon med bare seksti prosent av menns inntekt hver måned.

Når arbeidet er godt organisert, eller det jeg kaller Bra arbeid, så har vanlige medarbeidere kapasitet til å arbeid heltid, utvikle arbeidet og samtidig føle seg friskere!

Halvparten av gapet skyldes deltid og den andre halvparten ulik lønn for arbeid av samme verdi. En heltidskultur vil derfor kunne bidra til bedre kvalitet i tjenestene, bedre arbeid for de ansatte og en mer effektiv utnyttelse av arbeidskapasiteten i denne sektoren.

Framtidas læringsliv

De tre siste årene har jeg vært privilegert, jeg ble forskningsmillionær, fikk støtte av Forskningsrådet til et prosjekt som heter #Læringslivet. I det prosjektet har alle ansatte «høy og lav, ung og gammel» på fire arbeidsplasser i fire kommuner, i kommunal helse- og omsorgstjeneste drevet med Medarbeiderdrevet innovasjon. Innenfor vanlig arbeidstid har de ansatte utviklet, ledet  og gjennomført innovasjonsarbeid knyttet til egne arbeidsoppgaver.

80 personer har deltatt. Fordi jeg jobber på en skole; OsloMet, har vi kunnet tilby et studieprogram hvor dette innovasjonsarbeidet er pensum. 67 gjennomførte og fikk kursbevis, 37 valgte å ta eksamen på bachelor-nivå 15 studiepoeng og 15 av dem igjen på masternivå. 18 innovasjoner ble registret. Arbeidsmiljøet opplevdes som tryggere og folk ble friskere.

Dette er ikke god samfunnsøkonomi og det gjør noe med helsearbeiderfagets anseelse

Hva har dette med deltid å gjøre?

For det første: vi hadde en prekvalifiseringsrunde i dette prosjektet. Av mange interesserte arbeidsplasser valgte vi ut fire med de beste forutsetningene for å lykkes. Vi hadde et bevisst blikk på turnusen på arbeidsplassene. Heltid og ønsket arbeidstid anså vi som et av flere kriterier for å få til medarbeiderdrevet innovasjon. Så i prekvalifiseringen spurte vi alle arbeidsplassene «Hvor mange årsverk har dere og hvor mange sysselsatte har dere?»  Det forholdet – mellom antall årsverk over antall sysselsatt sier mer enn ord, hvordan det ligger an. I en heltidskultur er det like mange sysselsatte som antall årsverk, forholdet er 1:1. I dagens deltidskultur er det ikke uvanlig å møte forhold 1:2, det vil si at 50 årsverk har 100 sysselsatte. Muligheten til å møtes og utvikle arbeidet reduseres betraktelig.

For det andre:  prosjektet bekreftet det jeg har erfart mange ganger før: Når arbeidet er godt organisert, eller det jeg kaller Bra arbeid, så har vanlige medarbeidere kapasitet til å arbeid heltid, utvikle arbeidet og samtidig føle seg friskere!

Elefanten i rommet

En heltidskultur vil dessuten bedre omdømme til pleieyrkene. I en reportasje i Klassekampen i juli fortalte den norske vinneren i helsefagarbeiderfaget i World Skills, yrkes-VM, fra 2015 at hun som ferdig utdannet fagarbeider, ble tilbudt en 16 prosent stilling. Det hadde gjort henne avhengig av ‘å shoppe’ eller ‘jage’ vakter, skulle hun få ønsket arbeidsmengde. Denne gruppen ansatte kan gjerne jobbe annen hver helg og mer, selv om det er ulovlig, for å få ønsket inntekt.

Vår helsefagarbeider valgte å ta studiespesialisering, å gå videre og studere sykepleie. Sannsynligheten for bedre arbeidstidsordning og større stilling følger nemlig stillingshierarkiet. 50 prosent av elevene som starter i videregående i dette fagområdet, tar ikke fagprøven. Mange oppfordres til å ta studiespesialisering, å fortsette til sykepleie, akkurat som vår ‘verdensmester’ nevnt over. Dette er ikke god samfunnsøkonomi og det gjør noe med helsearbeiderfagets anseelse.

Dette kan debatteres som et alternativ til en generell arbeidstidsforkortelse

På nasjonalt nivå utføres 50 prosent av omsorgsarbeidet av helsefagarbeidere, 25 prosent av assistenter og 25 prosent av medarbeidere med profesjonsutdanning. Av de profesjonsutdannede er de fleste sykepleiere. Assistentene er på ingen måte ‘ufaglærte’. I denne gruppen inngår blant annet unge som ikke fikk lærlingekontrakt etter to år i videregående og garvede damer med realkompetanse fra mange års arbeid i tjenesten.

I dag, i den offentlige debatten er vi enig om at elefanten i rommet med tanke på å skape en heltidskultur er helgearbeidet. Slik diskuterer vi det også på Arendalsuka denne uka. Mer helgearbeid må til skal vi løse deltidsfloken beskrevet over, sier vi. Mange små stillinger i helger utført av vikarer må kuttes ut. Innenfor dagens rammebetingelser betyr dette at det faste personalet må ‘ta over’ dette arbeidet. Det betyr å arbeide flere timer i helg for å oppnå større stillingsstørrelse.

Rød betaling

Vi vet at bevegelige helligdager, som 1. juledag, 1. påskedag, 1. pinsedag, Kristi Himmelfartsdag med flere, er betalt med 133 prosent timelønn. De bevegelige helligdagene er såkalte «røde dager». Likevel er de ettertraktede dager. Det er aldri vanskelig å bemanne disse. I Finland hvor de alltid har hatt heltidskultur er lørdag og søndag likestilt med de bevegelige helligdagene.

Men fremfor alt: bra arbeid gir bedre inntektsmessig fordeling og reduksjon av forskjeller

Derfor er mitt forslag: Hvorfor ikke gjøre alle helgetimer røde og knyttet røde betaling til heltidsturnus? Det vil tilføre helgearbeidet, status. Det vil støtte flertallet som faktisk gjør arbeidet, nemlig helsefagarbeiderne og assistentene! En nedenfra og opp-utvikling mot heltidskultur: et løft av gulvet! Dette kan debatteres som et alternativ til en generell arbeidstidsforkortelse.

Omfordeling, likestilling og reduserte forskjeller

En generell arbeidstidsforkortelse som en del av en arbeidslivsreform, vil kunne sementere dagens urettferdige system, hvis vi ikke passer på. De profesjonsutdannede er i stor grad A-laget som sitter på de beste arbeidstidsordningene eller går dagtid uten helgearbeid osv. De vil også nyte godt av en generell forkortelse. Er det det vi trenger, er det det vi ønsker?

La oss puffe og på forskjellige måter støtte strategisk, de som er den største gruppen, som faktisk jobber mest helg

Fra egen og andres forskning er det godt belagt at når arbeidet er bra, det vil si godt organisert med store, hele stillinger og samsvar mellom antall årsverk og antall sysselsatte, så har dagens arbeidsmengde rom for kvalitet og tid til utvikling. Men fremfor alt: bra arbeid gir bedre inntektsmessig fordeling og reduksjon av forskjeller.

Vi må snu oss rundt og støtte dem som faktisk bærer helgearbeidet: helsefagarbeiderne og assistentene. La oss puffe og på forskjellige måter støtte strategisk, de som er den største gruppen, som faktisk jobber mest helg.