Empirisk bankerott

Kjære Guri Melby. Takk for gode oppspillspunkt i lærergjerningen. Som lærer i politikk og menneskerettigheter har jeg verdens kjekkeste jobb, med et pensum som pulsere hver gang jeg blar i en avis, slår på nyhetene eller klikker på en artikkel.

En av de gøyeste metodene å lære vekk, er å undersøke forskjellen på hva politikere sier de skal gjøre og hva de faktisk gjør

Denne pulsen prøver jeg å dele med elevene mine i klasserommet. Selv om teorien er et stabilt holdepunkt er ingen dag lik den forrige, siden politikken endrer seg med hver ny uttalelse. Å navigere dette terrenget krever gode metoder.

En av de gøyeste metodene å lære vekk, er å undersøke forskjellen på hva politikere sier de skal gjøre og hva de faktisk gjør. Vi bruker derfor urimelig mye tid på å lese parti- og prinsipprogrammer, slik at vi kan danne oss et bilde om hva partiene sier de skal gjøre. Så kan vi hente frem dette bildet når vi leser nyhetene og se om de faktisk gjør de de sier de skal.

Og slik man sår, så høster man også. Her forleden kom noen av elevene mine med spørsmålet om hvordan et sosialliberalt parti som Venstre kunne sette ned et eksamensutvalg der medlemmene ikke er offentliggjort og Elevorganisasjonen ikke er invitert.

Der står det, og dette vet jo du, Melby, at Venstre «vil spre makt og gjøre politiske prosesser mer åpne».

For å være tro til min egen metodikk, satt jeg dem til å finlese partiprogrammet og finne ut hva Venstre sier om åpenhet og innsyn. Der står det, og dette vet jo du, Melby, at Venstre «vil spre makt og gjøre politiske prosesser mer åpne».

Videre sier programmet at Venstre «mener at borgerne og mediene skal ha innsyn i hvordan folkevalgte organer og administrasjon arbeider og fatter beslutninger». Hvis du har glemt hvor det står så er det altså på siden 43 i «Andreutkast til Venstres stortingsvalgprogram 2021–2025», linje 1298 og 1303-4. (sist lastet ned 16. januar 2021)

Som lærer har jeg jo et ansvar for å være nøytral og faglig i politiske spørsmål, slik at jeg ikke er til hinder for at elvene selv står fritt til å forme sine egne politiske meninger, men jeg har også et ansvar for å ta elevene mine på alvor og svare dem ærlig på det de lurer på. Og her må jeg helt ærlig svare dem at det ikke er noe samsvar mellom det partiet Venstre sier de skal gjøre, og det du faktisk gjør som Venstre-statsråd i regjering.

Hvis jeg skulle gjøre noe annet måtte jeg erklært meg selv empirisk bankerott.

Heldigvis finnes det en vei ut av uføret: du kan endre kartet! Programmet er jo ikke vedtatt enda, så det finnes enda muligheter for å endre linjene før de er gått i trykken. La meg foreslå en endring som harmonerer mer med slik du utfører politikken i praksis: «Venstre mener at borgerne og mediene skal vite at folkevalgte organer og administrasjon arbeider og fatter beslutninger».

Hvis jeg skulle gjøre noe annet måtte jeg erklært meg selv empirisk bankerott.

Alternativet ville jo være å faktisk gi elevene innsyn i hvem som er med i utvalget som bestemmer over den viktigste hendelsen i deres 13-årige skoleliv, og kanskje til og med en reell medbestemmelse, heller enn å bli informert etter beslutningene er tatt. Men slik skal øyensynlig ikke politikken fungere.

Som lærer kan jeg jo selvsagt forestille meg at lærerorganisasjonene også har ett og annet å bidra med i denne diskusjonen, men la det være en prat til en annen gang.

La meg derfor avslutte med følgende opprop: Guri Melby, kunne du tenke deg å gjøre de politiske prosessene i Kunnskapsdepartementet (Norge) og Utdanningsdirektoratet mer åpne, ved å invitere Elevorganisasjonen inn i ekspertgruppen som skal sikre eksamensgjennomføring til våren?

Om ikke annet vil de da få et bedre innsyn i hvordan beslutningene vedtas. I beste tilfelle vil du kunne fatte beslutninger som både er bedre, mer presise og godt forankret hos borgerne. Du har vel ingenting å tape på det?

 

Innlegget ble først publisert på forfatterens Facebookside, og gjengis her med tillatelse.