Et angrep på skolen er et angrep på demokratiet

«Lærerens kall er ikke bare å gi barna kunnskaper, de skal også lære dem å tro og ville det som er sant og rett. Derfor kan de ikke uten å svikte sitt kall lære noe som strider mot deres samvittighet – dette lover jeg dere at jeg ikke skal gjøre».

(Likelydende erklæring som lærere leste opp under 2. verdenskrig)

I 1942 ble alle lærere i Norge tvunget til å melde seg inn i den nazistiske yrkesorganisasjonen Norges Lærersamband, men 12.000 av 14.000 lærere skrev under på et protestskriv der de nektet å skulle undervise barna i nasjonalsosialismens ånd, med antidemokratisk ideologi og raselære.

Også i USA er det et angrep på skolesystemet og demokratiet som pågår nå, under Trump-administrasjonen.

Quisling truet med oppsigelse, og stengte skolene i en måned for å få tid til å aksjonere. 1.000 mannlige lærere ble fengslet over hele landet, og ble kun sluppet fri om de gikk med på medlemskap i Lærersambandet.

Noen ga etter, men 500 ble sendt til Kirkenes, her levde de under kummerlige forhold før de ble sendt hjem i november 1942. Og Quisling sa selv i en tale at «Dere lærere har ødelagt alt for meg».

Etter at skolene åpnet igjen, leste lærerne opp erklæringen.

Det var de illegale lærerorganisasjonene som sørget for å organisere motstanden, og som ga Norge og demokratiet vårt et best mulig utgangspunkt etter krigens slutt. Det sies at en tysk fangevokter hvisket, til en av lærerne som var sendt til tvangsarbeid i Kirkenes, at hadde de tyske lærerne vist motstand som dere, hadde aldri Hitler kommet til makten.

Når Skolenes landsforbund i 2025 har lagt sitt landsmøte i nettopp Kirkenes, ser vi igjen en ustabil og urolig verden. Igjen spiller lærere og utdanningssystemet en viktig rolle, i USA og Russland og også i land i Europa som Ungarn, der myndigheter knebler autonomien deres.

I Ungarn er det ett sett med pensumbøker, skrevet og godkjent av regjeringen, rektorene er direkte rekruttert av regjeringen, og er deres forlengede arm inn i utdanningssystemet. Det er svært få lærere som tørr å være organiserte, og lærerorganisasjonene, eller de andre organisasjonene, har ingen makt eller reell påvirkning i for eksempel lønnsforhandlinger eller annet partssamarbeid.

Også i USA er det et angrep på skolesystemet og demokratiet som pågår nå, under Trump-administrasjonen.

Også lærere, med arbeids- og oppholdstillatelse, har blitt deporter.

Trump har utløst en rekke direktiver som setter utdanningsretten i USA i fare, inkludert en presidentordre om å ulovlig kanalisere føderale dollar til privatskoler og frata offentlige skoleelever viktige ressurser, kutte føderal finansiering for elever med funksjonshemminger, tillate immigrasjonsrazziaer i skoleområder, målrette og styre lærere for hvordan de underviser i historie, kutte forskning og begrense finansiering for skolelunsjer for sårbare elever.

De to største lærerorganisasjonene, National Education Association (NEA) og American Federation of Teachers (AFT) uttrykker stor bekymring over at presidenten dehumaniserer og gjør skolen udemokratisk gjennom ulovlige direktiver.

Etter at ordren om deportasjon av illegale immigranter kom, har flere foreldre sluttet å sende barna sine på skolen, i frykt for deportasjon, til tross for at de ikke er i USA ulovlig. Til og med FN-ansatte i New York sender med barna et sertifikat på at de har lovlig opphold i frykt for dette.

Også lærere, med arbeids- og oppholdstillatelse, har blitt deportert, senest en naturfaglærer i Dade i Florida.

I en annen presidentordre angriper Trump akademisk frihet og lærerautonomi, nekter midler til skoler basert på hvordan de underviser om spørsmål som rasisme, slaveri og historie. Det er laget en side på nettet der andre lærere og foreldre/elever kan «angi» lærere som bryter denne presidentordren og underviser i noe som strider mot Trumps overbevisninger.

I en ustabil verden, med algoritmer som nører opp under det en tror på og søker etter, er det viktigere enn noen gang med en fellesskole som er åpen for alle.

Han brukte presidentordren til å straffe skoler som gir tjenester til transkjønnede elever, og å slå ned på studentdemonstrasjoner.

Som ordren utstedt av Quisling til norske lærer under andre verdenskrig, ble også denne ordren bredt fordømt av lærere og menneskerettighetsorganisasjoner som beskrev tiltaket som et forsøk fra presidenten på å diktere hva «lokale skoler kan undervise og hvilken type elever som hører hjemme i våre klasserom.»

8. mars ble Mahmoud Khalil, en student ved Universitetet i Colombia, og som har ledet protestene mot Israel, hentet ut fra leiligheten sin, fengslet og fratatt sitt studentvisum. Til tross for at han har grønt kort og har lovlig opphold.

Lærerorganisasjonene tar til motmæle og presidenten i AFT, og visepresident i Education International (EI), Becky Pringle, sier at: «Lærere vil ikke være stille mens anti-offentlige utdanningspolitikere prøver å stjele muligheter fra våre elever, våre familier og våre lokalsamfunn over hele Amerika.»

Undervisningen i demokrati i en offentlig fellesskole redder demokratiet i landet i fredstid, og skolen har et ansvar for å gi alle et best mulig grunnlag for kritisk tenkning og demokratiforståelse. I Norge reguleres retten til utdanning gjennom opplæringsloven, i USA er ikke utdanning nedfelt i grunnloven, kun i lovene i de ulike delstatene.

Lærerne skal undervise i et pensum som ikke er styrt av en regjering.

Skolene er avhengig av «funding» og må derfor levere gode resultater, og fokuset blir da på de nasjonale testene. Dette fører igjen til at fattige områder må kutte i lærertetthet og hva de underviser i, mens de rike områdene får mer midler. Fellesskolen svekkes, og det åpner opp for kommersielle og private aktører. Utdanning er dermed ikke lenger et nasjonalt prosjekt, og ulikheten øker.

I en ustabil verden, med algoritmer som nører opp under det en tror på og søker etter, er det viktigere enn noen gang med en fellesskole som er åpen for alle, og som har en plass for alle. Vi vet at et samfunn med store forskjeller også destabiliserer demokratiet. Det er avgjørende at vi investerer i skole og barnehage som grunnpilarer i vår samfunnsberedskap. Her skal en finne meningsfeller, men også møte motstand og få brynt meningene sine i møte med andre.

Lærerne skal undervise i et pensum som ikke er styrt av en regjering, og lære opp de unge å navigere i en verden med fake news og en stadig sterkere høyreside. Sosiale medier, kunstig intelligens og Deepfakes gjør det vanskeligere enn noen gang å skille mellom hva som er sant og hva som er falskt. Barnehage og skole spiller en avgjørende rolle i å forme kritisk tenkning og mediekompetanse hos barn og unge.

Demokrati er en levende organisme som må vedlikeholdes ved å delta i det.

Ved å styrke utdanningssystemet, verner vi ikke bare demokratiet, men også fremtiden til våre barn og unge. Fellesskolen er en av samfunnets viktigste arenaer for å ruste oss mot utfordringene vi står midt oppi, og trolig vil møte i fremtiden. Ved å sørge for en lik skole for alle, gir vi alle et likt utgangspunkt, og kan hindre utenforskap.

Dette utenforskapet kan destabilisere vårt demokrati, og føre til større forskjeller og mindre tillit i samfunnet. Vi reagerer når land som Russland og Nord Korea styrer pensum og utdanningsetat, nå må vi også reagere når USA angriper utdanningssystemet, og «freedom of speech».

Det at et så viktig og mektig land destabiliserer demokratiet, skaper det en presedens for andre land. Det skaper en ennå mer utrygg verden. Det er lettere å rive ned enn å bygge opp et demokrati.

I Norge ser det enn så lenge annerledes ut, opplæringsloven sikrer at alle har rett til utdanning, uansett hvor du kommer fra, eller hvilken hjelp du måtte trenge for å fullføre. Fellesskolen blir dermed en arena der barn fra ulike bakgrunner møtes, og utfordrer og heier på hverandre – de lærer sammen – og respekterer ulikhetene.

Dette uansett sosial status eller foreldres utdanningsnivå. Likevel kan vi ikke ta dette for gitt, demokrati er en levende organisme som må vedlikeholdes ved å delta i det.

Fellesskolen kan ikke nevnes ofte nok som en demokratisk sikringsmekanisme.

Den viktigste oppgaven for utdanningssektoren er å jobbe forebyggende. Inkluderende og mangfoldige læringsmiljø bidrar til å forebygge utenforskap og radikalisering. Når barn og unge føler seg sett, hørt og verdsatt, minsker risikoen for at de søker tilhørighet i ekstreme miljøer.

Et sterkt demokrati er avhengig av informerte og engasjerte borgere. Terror destabiliserer samfunnet, og er en trussel mot vårt åpne og demokratiske samfunn. Utdanning gir barn og unge de verktøyene de trenger for å delta aktivt i samfunnet og bidra til en positiv utvikling.

Gjennom utdanning lærer de å stille spørsmål og utvikle en sunn skepsis til informasjonen de møter. De lærer å skille ut fake news.

Skolen har en sentral rolle i å bygge demokratisk motstandskraft og forebygge ekstremisme. Vi ser at det skjer i resten av Europa og verden – et angrep på skole og utdanningssystemet er et angrep på demokratiet, og et angrep på demokratiet er et angrep på oss alle

Demokratiets motstandskraft er den brede inngangen til ekstremisme som vi alle har ansvar for, helt ned til barnehagenivå, innenforskapet starter i barnehagen.

Fellesskolen kan ikke nevnes ofte nok som en demokratisk sikringsmekanisme.

(Først publisert hos Frifagbevegelse.)