Et selskap med uovertruffen tilgang på private data og en kartellignende markedsposisjon skal helt enkelt ikke sysle med valutaer eller finansielle systemer.
Om drøyt et halvår eksponeres to milliarder Facebook-brukere for det kanskje største finansielle eksperimentet i moderne tid. Da introduserer sosiale medier-konglomeratet nemlig Libra, en global kryptovaluta. Konsekvensene kan bli svimlende.
Til forskjell fra eksisterende virtuelle valutaer, som bitcoin och ethereum, handler det ikke om en desentralisert kryptovaluta med såkalte blokkjeder uten adgangsrestriksjoner. Libra skal i stedet backes av finansielle instrumenter, eksempelvis valutakurver, og være direkte knyttet til Libra Association, som i praksis blir som en slags sentralbank.
Ifølge Facebook er tanken med Libra å nå de milliardene mennesker som i dag mangler tilgang til tradisjonelle banker. Profitten består i en avgift på hver gjennomført transaksjon i blokkjeden.
Så hvorfor skal vi bry oss?
Det korte svaret: fordi finansiell spekulasjon med en global, virtuell valuta ikke er en lekestue.
Erfaringen med kriser – finanskrisen i USA i 2008 og eurokrisen fra 2009 og utover – avslører svakhetene i de finansielle systemene våre. Hva skjer i en situasjon der stater rundt om i verden må absorbere sjokkbølgene fra et globalt kryptokræsj?
Facebook innser at det trengs støtte fra så vel finansielle aktører som regjeringer og overstatlige institusjoner. Et dusintall selskaper, blant andre Visa, Uber og Spotify – har allerede støttet prosjektet gjennom å investere rundt 100 millioner kroner.
Facebooks unike posisjon i menneskers liv i kombinasjon med ambisjoner på finansomårdet har all grunn til å gjøre oss nervøse.
Facebooks unike posisjon i menneskers liv i kombinasjon med ambisjoner på finansomårdet har all grunn til å gjøre oss nervøse. Når det kommer til spørsmålet om personvern har Mark Zuckerberg, selskapets direktør og styreleder gjort seg kjent for fokusere på de små problemene og ignorere de store.
Snarere enn å ta problemet med retten til personvern på alvor, pekes det på overvåkningskapitalismens kunder – brukerne. Slik formulerte Facebooks egen advokat, Orin Snyder, selskapets linje: ”Gjennom å dele innhold med et hundretalls venner på en sosial medieplattform […] har du ugyldiggjort enhver rimelig forventning om personvern”.
Et globalt kryptoeksperiment som bygger på Facebooks ustø behandling av brukerne sine er ikke spesielt tillitsvekkende. Ifølge Katharina Pistor, professor ved Columbia Law School, er libra en direkte trussel mot hele verdensøkonomien: ”Med tanke på disse enorme riskikoene må verdens regjeringer stoppe libra – innen den lanseres”, advarer hun.
Facebooks kryptosatsning er en potensiell kruttønne for en global finanskrise.
I grunnen handler det om hva som er felles interesser, som styres demokratisk, og hva som skal overlates til private interesser som ikke står til ansvar demokratisk. Når det gjelder makten over betalingsmidlene – og i forlengelsen lands økonomier – er det glassklart. Et selskap med uovertruffen tilgang på private data og en kartellignende markedsposisjon skal helt enkelt ikke sysle med valutaer eller finansielle systemer.
At lanseringen av libra til nå har blitt møtt av enten stillhet eller nysgjerrig hvisking er foruroligende og skremmende. Historiens kriser og kræsj vitner om de voldsomme farene med uregulerte markeder og ekstrem spekulasjon. Facebooks kryptosatsning er en potensiell kruttønne for en global finanskrise. Vi burde nok bry oss mer.
Denne teksten ble også publisert i Dagens Arena. Oversatt fra svensk av Axel Fjeldavli.
Kommentarer