Falske nyheter i kampen om Kashmir

Da den fortsatt uløste konflikten mellom India og Kina eksploderte i voldelige sammenstøt mellom de to atommaktene i sommer, var det frykt for at regimet i Dehli ville endre fokus. Særlig så det ut til å kunne bli flere utfall mot minoriteter og mot erkerivalen Pakistan, som i det siste har inngått et tettere strategisk samarbeid med Beijing.

Så langt har dette dog begrenset seg til mindre trefninger og skuddvekslinger på grenselinjen mellom den delen av Kashmir som Pakistan kontrollerer og det indiskokkuperte Kashmir. Samtidig har det oppstått skjerpede konflikter med ulike minoriteter innad i India samt massive protester som har lammet landet.

Modi-regimets store drøm ser ut til å bli forvandlet til et mareritt.

Til tross for at nesten 1 000 000 soldater har vært utplassert i Kashmir i over et år, er det fortsatt portforbud i området, noe som indikerer at selv ikke verdens tetteste konsentrasjon av militære styrker har brakt situasjonen under kontroll for det indiske okkupasjonsregimet. Befolkningens bevegelsesfrihet er sterkt hemmet etter oppløsingen av Kashmirs status som et spesielt område i den indiske styringsstrukturen, men det har tilsynelatende ikke skapt den ro og orden Dehli ønsket seg.

Et møte i Organisasjonen for den islamske konferanse (OIC) nylig, der det var forventet at Kashmir-spørsmålet ville bli holdt utenfor, endte samtidig opp med å vedta en ekstremt tøff resolusjon nylig, med kraftig fordømmelse av indiske overgrep. Modi-regimets store drøm ser med andre ord ut til å bli forvandlet til et mareritt.

 

Falskt alt sammen

Fake news og desinformasjon er en viktig del av det som kalles femtegenerasjons krigføring. Fenomenet fikk mye oppmerksomhet i kjølvannet av presidentvalget i USA i 2016, da Donald Trump seiret etter massiv faktamanipulasjon og målrettede falske nyheter på sosiale medier.

De fire årene med Trump la ikke akkurat en demper på bekymringene for slike påvirkningskampanjer, men de gjelder ikke bare amerikansk politikk. De har lenge også vært rettet mot EU-land, og kildene har også vært flere enn de russiske, som gjerne får skylden for kampanjene som hjalp Trump til makten.

De fleste av nettstedene som identifiseres, har navn som ligner en lokalavis, eller de har tatt navnet til en avis som har eksistert tidligere, men nå er nedlagt.

EU DisInfo Lab, som avdekker desinformasjon rettet mot EU-land, påpekte i fjor at også indiske nettsteder har spredd falske nyheter. I rapporten Influencing policymakers with fake media outlets; an investigation into a pro-Indian influence network, framgår det at i alt 265 nettsteder, forkledd som «lokale medier» i over 65 land, var involvert.

Til tross for de oppsiktsvekkende opplysningene, fikk rapporten minimalt med oppmerksomhet. Så langt har den heller ikke fått synlige følger for EUs forhold til India.

 

Et nettverk av løgn

Også Norge var berørt, om enn kun med to nettsteder, nemlig Hardanger Arbeiderblad, en avis som ble nedlagt i 1949, og Finnmark Fremtid, en avis som ble nedlagt i 1940. Begge disse er oppgitt i rapporten, med hver sin .com-adresse, som senere har blitt tatt ned og i dag er slettet. Dette er klassisk for operasjonene rapporten beskriver. De fleste av nettstedene som identifiseres, har navn som ligner en lokalavis, eller de har tatt navnet til en avis som har eksistert tidligere, men nå er nedlagt. Det meste av materialet som publiseres på disse sidene, er fra nyhetsbyråer som KCNA, Voice of America, og Interfax.

Hendelser i India dekkes spesielt godt, og det finner sted en massiv republisering av antipakistanske nyheter fra indiske medier som EP today, 4NewsAgency, Times Of Geneva, og New Delhi Times, ifølge EU DisInfo Lab-rapporten.

Hvis noen synes dette lyder kjent, er det fordi metodikken brukes i flere høyreekstreme miljøer.

Både legitime NGOer som misbrukes, og helt falske sådanne, som kun er satt opp for å fremme det indiske perspektivet, får dermed en god del pressemateriale de kan bruke. Dette skaper i sin tur en bølge av republiseringer i kjeder som til slutt gjør det vanskelig å finne ut hvor de falske nyhetene egentlig oppsto, samtidig som det gir inntrykk av at sakene får massiv oppmerksomhet.

Dermed dukker snart det samme pakistankritiske perspektivet opp i mange kanaler. Det indiske nyhetsbyrået ANI republiserer eller publiserer så egne saker med disse falske nettstedene som kilder, og slik kan de falske nyhetene spres videre til legitime nyhetssteder. Hvis noen synes dette lyder kjent, er det fordi metodikken brukes i flere høyreekstreme miljøer, og også av Russland i dette landets påvirkningsoperasjoner, slik vi så i USA.

 

India krønikene

Etter et års arbeid har EU DisInfo Lab nå lansert en ny og enda større rapport, som de har kalt Indian Chronicles. Selv om en del av nettstedene som ble omtalt i den første rapporten, nå er lagt ned, har disinformasjonskampanjen nemlig tiltatt. Det hele har vist seg å være større enn man først antok.

Den nye rapporten ble lansert 9. desember og forteller om en omfattende desinformasjonsoperasjon som har foregått over lang tid. I mer enn 15 år har nettverket, som har navnet Srivastava Group, spredd falske nyheter i et forsøk på å påvirke beslutningstagere i EU.

Både falske kontoer på sosiale medier og falske journalister som rapporterte om ulike hendelser, er viktige deler av dette spillet.

Srivastava Group har overtatt og misbrukt NGO-er, tenketanker og nyhetsnettsteder. I tillegg har de opprettet rene frontorganisasjoner. Ja, de har til og med «gjenopplivet» en død menneskerettighetsaktivist, ifølge rapporten. Både falske kontoer på sosiale medier og falske journalister som rapporterte om ulike hendelser, er viktige deler av dette spillet, som EU DisInfo Lab altså har avdekket.

Rapporten maner til forsiktighet med å knytte dette for tydelig til spesifikke aktører, siden det ikke finnes ugjendrivelige bevis. Samtidig viser EU DisInfo Lab til undersøkende journalistikk fra det indiske magasinet The Caravan, som forteller om den indiske statens rolle overfor det nevnte nyhetsbyrået ANI. Her utdypes rollen den indiske etteretningstjenesten R&AW (Research and Analysis Wing) har spilt, og måten ANI har blitt brukt på.

 

Strekker seg helt inn i FN

Enkelte ekte menneskerettighetsaktivister og -organisasjoner har også latt seg lure, samtidig som operasjonene selvsagt også har spilt rett i hendene på høyreekstreme krefter. En død professor ble for eksempel brukt for å registrere et webdomene, og navnet hans figurerer også på deltagerlistene ved seminarer og konferanser som fokuserer på Pakistan. Nettsteder for falske oppkonstruerte NGO-er ble dannet, og flere represetanter for disse deltok i en rekke markeringer og seminarer om Pakistan og minoritetene der. De som snakker på vegne av de falske NGOene, har ofte vist seg å være studenter. De fikk lønn for arbeidet, som gikk ut på å lese opp en tekst som ble stukket i hendene deres kun minutter før de skulle tale.

Nettverket strekker seg også lenger enn til EU. Ti av de falske NGO-ene som er avdekket, sitter med akkreditering til FN og ni av disse opptrer med jevne mellom for FNs menneskerettighetsråd. Alt ble antageligvis gjort for å fremme Indias interesser og for å underminere motstandere generelt, og Pakistan spesielt.

Det den nye rapporten har avdekket, er 750 falske nyhetsnettsteder og 550 falske nettsteder.

Ifølge rapporten var hensikten både ekstern og intern. Fremmingen av proindiske og antipakistanske samt i noen grad også antikinesiske narrativer internt i India hadde indrepolitiske årsaker, i tillegg til å underminere pakistan og landets interesser internasjonalt.

Det den nye rapporten har avdekket, er 750 falske nyhetsnettsteder og 550 falske nettsteder. En del av dem er i «vanlig» bruk, mens andre benyttes til det som kalles cybersquatting, altså å okkupere og beholde domenenavn som Pakistan kanskje kunne ønske å bruke.

 

Uro internt

Samtidig som dette rulles opp, ser vi massive protester i India. Særlig vokser protestene mot myndighetens landbruksreformer. For tiden marsjerer flere millioner mennesker i gatene. Det er verken noe identitetspolitisk, religiøst eller partipolitisk med disse protestene.

Snarere handlet de om at reformene svekker (spesielt de mindre) bøndene og styrker mellommennene i jordbrukssektoren. Flere av disse ryktes å være nært knyttet opp til Modi-regimet. Det var i allefall slik i utgangspunktet.

Regimet i Dehli angriper sikhene for å være marionetter for Pakistan og landets militære etteretning ISI.

Samtidig er det et faktum at protestene ble initiert i Punjab og Haryana, to provinser der de aller fleste av innbyggerne, også bøndene, er sikher. Stadig flere av dem forkaster nå Modis hindunasjonalisme. Regimet i Dehli angriper også sikhene for å være marionetter for Pakistan og landets militære etteretning ISI.

Protestene har dermed endret form i det siste. Kanskje er dette et resultat av beskyldningene, men det finnes også sikhledere som nå aktivt ber Pakistan hjelpe dem i kampen mot det de betrakter som en indisk okkupasjon. Bevegelsen for et fritt Khalistan har for eksempel hatt stor aktivitet over lengre tid, og ser ut til å ha kastet seg på bondeopprøret. Kanskje er dette naturlig, siden så mange av bøndene er sikher, men som sagt var det ikke Khalistan-bevegelsen som startet opprøret. Nå er de del av det, og indiske myndigheter stempler derfor hele protestbevegelsen som del av en pakistansk konspirasjon.

 

U-sving fra OIC

Da de muslimske landene i OIC skulle møtes i Nigers hovedstad Niamey nylig, var mange av de som har fulgt utviklingen i regionen de siste årene, ganske sikre på at Kashmir ikke ville stå på agendaen. Indiske nyhetskanaler feriet faktisk i forkant.

Flere pakistanske kanaler og mediepersonligheter forlangte på sin side at Pakistan nå måtte forkaste OIC, og heller danne en gruppe med likesinnede muslimske land som var villige til å gi Islamabad støtte i Kashmir-spørsmålet. Alle ble dermed overrasket da OIC uttrykte entydig støtte til de pakistanske posisjonene.

At organisasjonen nå tar så kraftfullt til orde i den betente striden, er det verdt å merke seg.

Mens de fleste samfunnsaktørene i India og Pakistan enten feriet eller var sure, har de pakistanske diplomatene åpenbart vært i full sving. Det de fikk til, kom som et resultat av intenst arbeid som ikke havnet i søkelyset før resultatet var et faktum.

OIC ba i tydelige ordelag India om å avstå fra å endre den demografiske strukturen i den delen av Kashmir som landet okkuperer og ensidig annekterte i august i fjor. OIC er verdens nest største mellomstatlige organisasjon etter FN, med 57 medlemsland fordelt på fire kontinenter. Pakistan er en av grunnleggerne. At organisasjonen nå tar så kraftfullt til orde i den betente striden, er det derfor verdt å merke seg.

 

OIC ber land om å evaluere bånd med India

Situasjonen i Kashmir ble sågar et av sesjonens hovedfokuspunkter, ikke minst i OICs utenriksministerråd, som uttrykte sterk støtte til den kashmirske befolkningen og dens kjemp for retten til selvbestemmelse.

OIC oppfordret i sin resolusjon det internasjonale samfunnet til å evaluere båndene til India og til å inkludere folket i Kashmir i alle forhandlinger. OIC la også vekt på at den territoriale striden.

Fokuset på kashmir vil etter alle solemerker fortsette, om det ikke også blir enda viktigere.

Den handler om å gi folket i Jammu og Kashmir rett til selvbestemmelse, og har vært på dagsordenen til FNs sikkerhetsråd i over syv tiår, uten at det så langt har kommet noen løsning.

Neste møte i OICs ministerråd vil finne sted i Islamabad neste år. Fokuset på kashmir vil dermed etter alle solemerker fortsette, om det ikke også blir enda viktigere.

 

Veien videre

Utofrdringene står altså i kø for Modi regimet, både internasjonalt og på hjemmebane. Situasjonen synes heller ikke å gå mot noen snarlig bedring i månedene som kommer.

At den politiske situasjonen fortsetter å være urolig også i Pakistan , er en mager trøst. At rapporten om disinformasjon så langt har fått lite oppmerksomhet, likeså.

Muligheten for en større konflikt i området med tre naboland som alle har atomvåpen, gir noen svært skremmende perspektiver.

Det blir interessant å følge den politiske opposisjonen i India, som nå synes å ha bli dyttet helt ut over sidelinjen. Kanskje kan de spille en større rolle og komme mer på offensiven?

Militærøvelser mellom Kina og Pakistan, samt meldinger om mistenksomme militær bevegelser fra indiske styrker, skaper samtidig frykt og uro. Konflikt med en ytre fiende fører jo gjerne til økt oppslutning om et sittende regime, og dette kan være noe Modi vil spekulere i. Muligheten for en ny og større konflikt i området med tre naboland som alle har atomvåpen, kan derfor ikke utelukkes. Det gir noen svært skremmende perspektiver.