Farlig ordbruk i Aftenposten

«Innvandrersmitten bekymrer». Aftenposten slo tittelen stort opp forsiden av avisen, torsdag 12. november. Saken handlet om at innvandrere er overrepresentert blant koronasmittede i Norge.

Jeg slutter meg til reaksjonene mot bruken av ordet «innvandrersmitte».

Denne epidemibaserte fremmedfrykten har vi tatt med oss videre gjennom historien

Journalister liker forkortelser og det er helt sikkert ingen dårlige motiver her, men det er likevel en uheldig manglende bevissthet på hvor problematisk det er med slike ord. Man skal være varsom med å koble viruset til en gruppe mennesker.

Vår fremmedfrykt har en evolusjonær forklaring. Da vi mennesker levde på savannen, var vi utsatt for mange slags farer. En av dem var smittefaren. Vi har derfor veldig tidlig i vår historie utviklet skepsis til fremmede, som kunne ta med seg farlige smitte til oss.

Denne epidemibaserte fremmedfrykten har vi tatt med oss videre gjennom historien. I middelalderen fikk jøder skylden for svartedauden. Muslimske pilegrimer har også blitt mistenkt for spredning av kolera. Homofile for spredning av Aids. Og slik kan vi fortsette.

Jøder fikk skylden for svartedauden. Homofile for spredning av Aids

Det er naturlig og legitimt at vi som nasjon prøver å hindre at smitten kommer til Norge fra utlandet. Slik bidrar vi hver for oss mot spredning av den globale pandemien. Det er heller ikke noe galt at vi snakker åpent om utsatte grupper som er overrepresentert blant de smittede nasjonalt, så lenge hensikten er å finne egnede tiltak.

Men å stemple etniske grupper som smittebærere i form av ord som «innvandrersmitte» eller å hevde – slik FrP gjør i disse dager – at «innvandrere» som gruppe ikke bryr seg om koronasmitte, kan fremkalle den dypeste fremmedfrykten som ligger ubevisst hos oss.

Nemlig det at folk som ser annerledes ut kan være farlige. La oss heller bruke denne krisen til å styrke samholdet fremfor å rette pekefingeren på enkelte etniske grupper eller assosiere koronaen med innvandrere.

Å stemple etniske grupper som smittebærere i form av ord som «innvandrersmitte» kan fremkalle den dypeste fremmedfrykten som ligger ubevisst hos oss

Dessuten er det selvsagt ikke riktig. Som alle andre er også innvandrere svært bekymret for korona. Det kan være mange ulike grunner for hvorfor smitten er mer utbredt blant enkelte innvandrergrupper, men innvandrere er verken virusets kilde eller «uansvarlige» smittebærere som gruppe.

Aftenposten endret for øvrig tittelen på nett, etter både eksterne og interne reaksjoner med forklaringen: «Ordet «innvandrersmitten» er erstattet med «smitten blant innvandrere». Vi gjorde en ny vurdering basert på innspillene og reaksjonene vi fikk om den opprinnelige tittelen.»

Vi må ta koronaen på det største alvor. Det er ikke en tid nå for bryllupsfester eller store begravelsesseremonier. Vi må ha målrettede tiltak mot grupper der smitten er utbredt. Det er viktig med både informasjon og bevisstgjøring, men også å slå ned på klare brudd på korona-regler.

Å påføre innvandrere skyld og skam er imidlertid ikke veien å gå. Det kan snarere virke mot sin hensikt. Vi er avhengige av åpenhet for å lykkes bedre med smittesporing. Når det gjelder bruken av ord og betegnelser, så burde vi har lært av historien. I det minste bør vi lære av feilene vi gjør her og nå.