Forfølgelsen av Tommy Olsen

Jeg hadde hørt om Aegean Boat Report mange ganger før jeg ble kjent med hvem som sto bak. Jeg antok, trolig i likhet med mange andre, at det dreide seg om en stor og godt etablert organisasjon med tilhørighet i området. Så viste det seg å være en førskolelærer fra Tromsø.

Den første gangen jeg møtte Tommy Olsen, var på en kafé på Lesvos i februar 2020, like ved Sappho-plassen i sentrum av Mytilini, under hans siste opphold på øya. Han snakket nesten uavbrutt i halvannen time. Han hadde sett og opplevd så mye at behovet for å få det ut virket enormt. Nå er Olsen betraktet av greske myndigheter som en forbryter – ja, til og med en slags spion.

I 2016 til 2019 var Olsen på Lesvos fire til seks ganger i året.

Aegean Boat Report er et nettsted som blant annet er viet til å følge båters reise over Egeerhavet, mellom Tyrkia og Hellas, for å gjøre det mulig å redde liv. Mange dager, kvelder og netter har Olsen overvåket havet for å forsøke å oppdage båter før de synker, så de kan reddes i tide. Aktiviteten har ellers bestått i å ta imot informasjon og videreformidle den, først og fremst til gresk kystvakt, så de kan redde liv – hvis de velger å gjøre det. Dette har utløst flere etterforskninger, og til sist, i november 2022, tiltale blant annet for menneskesmugling og spionasje.

Det var mediedekningen av den ekstreme situasjonen på Lesvos i 2015 som motiverte ham til å reise. Det som møtte ham første gang, beskriver han som surrealistisk.

– Jeg husker at jeg kom av flyet i Mytilini, og rett der kom det noen båter inn. Det var ikke noen der på stranda, så da hoppet jeg rett i det. Jeg tok dem imot sammen med to tyskere som også hadde kommet av flyet. Det var rett i bølgene opp til skuldrene.

I begynnelsen var han nord på Lesvos.

– Det var ekstremt med båter som kom over. Det var lite organisert og mye kaos som diverse grasrotorganisasjoner forsøkte å få et system i, som ikke var helt enkelt.

Olsen forteller at han dro dit for én uke, men ble værende i tre eller fire uker den første gangen.

– Det sies gjerne at frivillige organisasjoner fylte en sprekk. Men de frivillige organisasjonene fylte ikke sprekken; de gjorde mesteparten av jobben. Myndighetene var ekstremt passive.

I 2016 til 2019 var Olsen på Lesvos fire til seks ganger i året, med varierende lengde på oppholdene.

I jula 2017 begynte han å legge rapportene ut på Facebook.

– Vi kunne sitte på en kafé og drikke kaffe, og så fikk vi beskjed om å dra ut. Vi tok imot noen båter og plukket opp folk fra sjøen. Så kom vi tilbake til bordet, og alt sto der, og vi leste VG videre.

Han beskriver det som en merkelig normaltilstand, en egen boble.

– Jeg hadde en bil vi brukte til alt fra å kjøre sårede til å transportere folk som kom i land. På nattestid jobbet jeg med å kjøre og med å ta imot båter; da var behovet sterkest.

Han forteller at mens han var hjemme i Tromsø, begynte han å skrive små rapporter ved hjelp av informasjonen han mottok fra kontakter på Lesvos.

– Jeg skrev om ankomstsituasjonen og ting som hadde skjedd. Det var mitt lille bidrag til kanskje å bruke ressursene litt bedre. Man kunne jo se hvor ressurser trengtes, hvor folk kom.

I begynnelsen var det fire–fem personer han hadde kontakt med, som ga ham informasjon, og som han sendte oppdateringer tilbake til. Etter hvert ballet det på seg; flere ville motta rapportene.

Samtidig drev han med noe han omtaler som «online rescue».

– Vi hadde vakttelefon for båter i havsnød gjennom WhatsApp. Jeg hadde etter hvert kontakt med et stort nettverk av redningsbåter, spesielt på Lesvos og Khios, så når vi visste om båter i havsnød, kunne jeg sende informasjon til dem. Hvis vi fikk inn en melding, kunne vi ha en båt på vei til destinasjonen innen fem minutter. Dermed fikk jeg kanskje et rykte som en person som hjalp folk til sjøs. Det var det som ble et problem for meg etter hvert, at jeg hele tiden informerte organisasjoner på de greske øyene hvordan båter kom inn. Myndighetene lurte på hvordan jeg fikk vite alt dette.

En av organisasjonene han samarbeidet med, var ERCI – en hjelpeorganisasjon som ble utsatt for omfattende straffeforfølgelse av greske myndigheter, og som først ble frikjent i 2026. Saken vakte stor internasjonal oppmerksomhet.

Å kle folk nakne er veldig vanlig.

I jula 2017 begynte han å legge rapportene ut på Facebook.

– Jeg skrev om ankomster, og om når båter gikk ned. Jeg hadde lett tilgang på bilder, siden jeg hadde kontakter.

Etter hvert hadde han 400–500 følgere, og innen 2019 hadde det økt til 10 000–12 000.

– Da var jeg helt i ekstase.

Men så endret ting seg. Olsen begynte å skrive om ting som kunne oppleves som mer problematiske.

Da det liberalkonservative partiet Nytt demokrati overtok regjeringsmakten i Hellas i 2019, ga det en merkbar omdreining i restriktiv retning.

Tidligere hadde Olsen først og fremst skrevet om tyrkisk kystvakt og deres brutale, umenneskelige håndtering når de stanset båter til sjøs. Men mot slutten av 2019 fikk han inn en del rapporter om gresk kystvakt som også stanset båter. Det var ikke nytt med pushbacks, men nå kom det mye oftere rapporter om dette. Olsen sier at han og samarbeidspartnerne brukte 3–4 måneder på å undersøke hva som var sant og ikke sant.

– Det var historier om folk som ble etterlatt til sjøs av gresk kystvakt etter at motoren ble tatt, og om folk som hadde blitt etterlatt til sjøs i livbåter. Det trodde vi først ikke helt på.

Også vold er vanlig, forteller han.

Han startet et samarbeid med en liten, gresk avis som heter Efsyn; de hadde journalister på øyene.

– De skrev om folk som hadde kommet i land og fått mat av lokale beboere, og plutselig var borte. Man fant dem igjen i en livbåt ute på havet.

Olsen forteller også om andre forhold han har skrevet om:

– Å kle folk nakne er veldig vanlig. Spesielt damer blir gjerne kledd nakne, foran alle. De leter etter skjulte ting, som mobiltelefoner. Det er slik greske myndigheter ofte har blitt avslørt, gjennom mobilopptak fra flyktningene, derfor ønsker de å fjerne mobiltelefonene.

Også vold er vanlig, forteller han.

– De slår, de bruker kjepper – jeg får informasjon om det ukentlig. Både til sjøs og på land er det utallige vitnesbyrd. Personene som utøver volden, er gjerne spesialstyrker, høyt motivert og godt trent i det de gjør.

Det er ingen tvil om at ting ikke går for seg som det skal. I juli 2022 ble Hellas felt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som slo fast at den greske kystvakten medvirket til at en båt med flyktninger kantret, og at mannskapet om bord ikke gjorde nok for å redde dem som omkom i forliset. Sjefen for EUs grensebyrå, Frontex, hadde noen måneder tidligere måttet gå av fordi det ble avslørt at Frontex hadde samarbeidet med gresk kystvakt under pushbacks.

Da Olsen begynte å skrive om pushbacks i 2019, var det ny informasjon. Da han sammen med Efsyn begynte å publisere informasjonen, fattet internasjonal presse raskt interesse for det.

– Jeg ble kontaktet av store aviser som The New York Times, Der Spiegel og Le Monde. I veldig mange tilfeller var jeg kilde. Det ble nok lagt merke til av myndighetene; jeg fikk en blink på ryggen min, sier han.

Det var en trussel.

Før dette hadde han drevet Aegean Boat Report anonymt. Han forteller at det var anklagene mot ERCI som gjorde at han i 2018 sto fram.

– Det var mange spekulasjoner om hvem som drev Aegean Boat Report, og under rettssaken ble ERCI anklagd for å være ansvarlige.

Olsen forteller at greske myndigheter hadde skrevet ut alt han hadde publisert på Facebook, som saksdokumenter. Informasjon han hadde publisert, sammenfalt med steder hvor ERCI hadde operert.

– Det er heftig mange sider over et par år, så jeg følte et behov for å gi meg til kjenne – forklare at det var jeg som drev nettstedet.

I 2020 opplevde han at leiligheten ble ransaket. En gang skulle han ta leiebilen sin til Khios og hadde med seg de nødvendige papirene.

– Da jeg skulle kjøpe fergebilletter, ble jeg pent anmodet om ikke å dra til Khios eller Samos fordi jeg ikke hadde noen venner der. Det var en trussel.

Siden da har myndighetene vært på ham, forteller han.

Han forklarer at det ved fergekaia er et stort militært område, og at det kom to i sivil derfra for å formidle trusselen.

– De visste hvem jeg var, og at jeg skulle reise den dagen; jeg har aldri funnet ut av hvordan.

Han tok det på alvor, og dro ikke. Han anslår at han ellers ble stanset av politiet et par ganger hver gang han var der.

– Noen ganger var det veldig uskyldig. Andre ganger tømte de hele bilen midt på natta. De var veldig aggressive.

Spesielt en større artikkel om pushbacks i det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel, hvor Olsen var en viktig kilde til informasjon, bidro til å sette søkelyset på greske myndigheters overgrep.

– Etter saken i Der Spiegel holdt flyktningministeren en internasjonal pressekonferanse der han anklagde meg og en britisk organisasjon for å smugle mennesker. Påstanden om at vi var menneskesmuglere, ble også slått stort opp i internasjonal presse, blant annet i The Times. Journalisten som skrev dette, fikk sparken, og avisen måtte betale en stor erstatning til den britiske organisasjonen, som tok dem til retten i England. Jeg hadde ikke den typen ressurser.

Olsen ble omtalt med fullt navn og bilde i greske medier.

Siden da har myndighetene vært på ham, forteller han.

– Politi dro rundt og ga beskjed til organisasjoner at om de samarbeidet med meg, ville de i beste fall bli stengt. Jeg fikk stempel på meg som en person det var farlig å ha kontakt med. Noen og førti personer var inne til avhør på Lesvos, mye av det var på grunn av at de hadde en eller annen form for kontakt med meg.

Olsen ble omtalt med fullt navn og bilde i greske medier.

– Noen gikk så langt at de publiserte hjemmeadressen min i Tromsø. Den gang visste jeg ikke hvor mange saker mot meg som var under etterforskning; nå vet jeg at det har vært sju til sammen.

En sak fra øya Kos har gått så langt at han har blitt siktet og anklagd for blant annet smugling og skjuling av uregistrerte flyktninger, samt for å drive en kriminell organisasjon og være en del av et kriminelt nettverk. To andre saker har blitt henlagt på grunn av bevisets stilling, mens fire saker på Lesvos fortsatt er under etterforskning. Han vet ikke hva sakene inneholder, men det er snakk om påstander om menneskesmugling, hvitvasking av penger, spionasje og også her å drive en kriminell organisasjon og være en del av et kriminelt nettverk.

Et par dager før vi snakket sammen, hadde Olsen fått vite at det var utstedt en arrestordre på ham i Hellas

Olsen får god støtte. Advokatkostnadene dekkes delvis av den tyske redningsorganisasjonen Sea-Watch og delvis av Amnesty International. Amnesty har til og med løftet fram sin bekymring for kriminaliseringen av Olsen i sin årlige globale menneskerettighetsrapport for 2023. Han har også fått støtte av FNs spesialrapportør om situasjonen for menneskerettighetsforsvarere og av Human Rights Watch (HRW). HRW har i en artikkel på nettstedet sitt blant annet skrevet at «Olsen har brukt år på å belyse menneskerettighetsbrudd som skjer ved Hellas’ grenser og søkt rettferdighet for dem som er rammet», og videre: «Snarere enn å ta tak i disse overgrepene forsøker de greske myndighetene å kneble budbringeren og intimidere dem som arbeider for å forsvare rettighetene til mennesker i bevegelse.»

«Mennesker i bevegelse» er et samlebegrep som dekker både flyktninger og migranter, og som har blitt tatt i bruk blant annet fordi «migrant» har blitt et begrep som brukes negativt av myndigheter og i media.

Olsen mener at myndighetenes strategi virker.

– Før hadde jeg kontakt med de fleste organisasjonene enten gjennom frivillige eller lederne. I dag er den kontakten nesten ikke-eksisterende, fordi folk ikke har lyst til å få problemer. Jeg forstår dem veldig godt, men jeg opplever ikke at jeg har fortjent det.

Et par dager før vi snakket sammen, hadde Olsen fått vite at det var utstedt en arrestordre på ham i Hellas, og at greske myndigheter også ønsket at det skulle utstedes en internasjonal arrestordre.

– I perioden jeg har hatt disse anklagene mot meg, har jeg ikke akkurat vært stille. Det kan være en medvirkende årsak til at de igjen pusher på denne saken.

Som han forklarte den gang: Hvis det ble utstedt en internasjonal arrestordre, ville han ikke lenger kunne reise ut av Norge, siden han da vil være etterlyst gjennom Interpol. I tillegg måtte han regne med en utleveringsbegjæring fra greske myndigheter.

– Den må i så fall gjennom et norsk rettsapparat, og greske myndigheter må da kunne sannsynliggjøre at jeg har gjort det de har anklagd meg for, noe de vil ha ganske store problemer med, mener han.

Straffeforfølgelsen har også forvansket arbeidet hans i betydelig grad.

Olsen er i godt selskap. Han ble tiltalt sammen med Panayote Dimitras, den mangeårige direktøren for og grunnleggeren av Den greske Helsingforskomiteen. Dimitras er en av de mest prominente menneskerettsforsvarerne i Europa som har fått kjenne på det fiendtlige miljøet. Greske myndigheter mener at Dimitras’ angivelige lovbrudd gjøres enda mer alvorlige av at de skjedde innenfor en profesjonell kontekst, og at formålet skal ha vært «å begå handlingen gjentatte ganger og å tjene penger». Påstanden er at en av de mest velrenommerte menneskerettighetsorganisasjonene i Hellas, og en del av en internasjonalt anerkjent familie av menneskerettsorganisasjoner, har bedrevet organisert kriminalitet ved å hjelpe mennesker på flukt.

Dimitras har blitt ilagt et forbud mot å reise internasjonalt, og myndighetene har frosset kontoene hans. Når jeg snakker med ham, forteller han meg at han er pålagt å holde seg på hjemmeadressen sin, i tilfelle retten trenger ham. Dette i en sak som pågår i årevis, og hvor retten selvsagt aldri «trenger» ham på kort varsel. At myndighetene i tillegg har beslaglagt mye av familiens midler, gjør livet vanskeligere.

Straffeforfølgelsen har også forvansket arbeidet hans i betydelig grad.

– Jeg arbeider med et EU-prosjekt med å bekjempe hatprat på nett, men jeg kan ikke reise og delta på møter i utlandet. I utgangspunktet forbød de meg til og med å jobbe med Helsingforskomiteen. Det er en slags forhåndsdom som hindrer meg i å gjøre arbeidet mitt. Jeg måtte også betale 10 000 euro i kausjon, og jeg må møte opp på politistasjonen annenhver uke.

Så diktet de opp en ny sak og blokkerte kontoen min.

FNs spesialrapportør om situasjonen for menneskerettighetsforsvarere er blant dem som har uttrykt bekymring for behandlingen av Dimitras.

Dimitras selv er både oppgitt og sint.

– Saken burde vært kastet ut av retten. Verken Olsen eller jeg har gjort noe galt. Vitnene jeg har meldt inn som del av mitt forsvar, er ombudsmannen og direktøren for UNHCR i Hellas, som har gjort det klart at det jeg driver med, er menneskerettsarbeid.

Også EU-parlamentet har støttet ham i en kritisk resolusjon rettet mot Hellas.

Dimitras mener at straffesaken mot ham handler om hevn etter flere medieoppslag om pushbacks og anmeldelser Helsingforskomiteen hadde levert mot kystvakten.

– Så bestemte de seg for å snu alle fakta på hodet i håp om å avskrekke oss. Det neste steget var å påstå at vi gjorde det i vinnings hensikt. Det er ikke noen bevis der.

Etter at Olsen ble pågrepet og varetektsfengslet i Tromsø denne uka, har saken mot ham raskt eskalert i alvor.

Antihvitvaskingsmyndighetene begynte å etterforske penger Helsingforskomiteen hadde fått noen år tidligere.

– Så diktet de opp en ny sak og blokkerte kontoen min.

Underveis, forteller Dimitras, lekker myndighetene informasjon fra rettssaken – påstander som på ingen måte er bevist – som en del av en svertekampanje mot ham. Det preger hvordan en del mennesker i samfunnet nå oppfatter ham.

Dimitras har ingen anelse om når saken eventuelt vil komme for retten, eller når pengene vil bli frigjort og reiseforbudet opphevet.

Olsen har på sin side ikke vært tilbake i Hellas siden tiltalen, siden han risikerte langvarig varetekt under elendige forhold. Han var fortsatt et knutepunkt for informasjon om hva som skjer, men forutsetningene er langt dårligere enn før.

Etter at Olsen ble pågrepet og varetektsfengslet i Tromsø denne uka, har saken mot ham raskt eskalert i alvor. Vil greske myndigheter virkelig få den håndsrekningen fra Norge som de trenger i sine forsøk på å straffe og stilne en viktig, norsk menneskerettsforsvarer? Det vil i så fall være en historisk rettsskandale.

Dette er et bearbeidet utdrag fra Rune Berglund Steens bok Mellom piggtråd og åpent hav. Kampen for å hjelpe mennesker på flukt i Europa (Forlaget Manifest, 2024).