Fremtidens skole krever sterke skoleledere

Det handler om telefonen som ringer før arbeidsdagen har startet, fordi en elev ikke kommer seg på skolen. Om læreren som trenger støtte etter en krevende hendelse i klasserommet. Om å finne vikarer klokken seks om morgenen, håndtere konflikter mellom hjem og skole, følge opp sykefravær, skrive rapporter og samtidig være til stede for ansatte og elever.

For når skoleledere forsvinner, mister skolene erfaring, stabilitet og kontinuitet.

Mange skoleledere beskriver en arbeidshverdag der de går fra møte til møte uten tid til å være den pedagogiske lederen de ønsker å være. Tiden brukes på akutte saker, bemanning, økonomi, dokumentasjon og administrative krav som stadig vokser.

Samtidig forventes det at skoleledere skal skape ro, retning og trygghet i en skolehverdag som blir mer kompleks år for år.

Tall fra Skolelederforbundet viser at mange rektorer og skoleledere vurderer å slutte. Flere peker på stor arbeidsbelastning, høyt press og manglende støtte som årsaker. Det bør være et varsko for hele skolen.

For når skoleledere forsvinner, mister skolene erfaring, stabilitet og kontinuitet. Det rammer ikke bare lederne selv, men også lærerne, elevene og utviklingsarbeidet på skolene.

Rammevilkårene handler også om lønn.

I dag er det et tydelig misforhold mellom ansvaret skoleledere har og rammevilkårene de gis. Mange opplever i praksis grenseløse arbeidsdager og høy tilgjengelighet, uten et avtaleverk som gir tilstrekkelig vern eller forutsigbarhet.

Når skoleledere ikke får tid til pedagogisk ledelse, går det utover skolens kjerneoppdrag. Det blir mindre tid til faglig utvikling, mindre oppfølging av ansatte og mindre rom for å bygge sterke profesjonsfellesskap.

Dagens arbeidstidsordninger må bygge på tillit, profesjonelt handlingsrom og reell medbestemmelse. Erfaringene fra skolen viser at mer kontroll og mer detaljstyring ikke gir bedre kvalitet.

Skoleledere er arbeidstakere med rett til vern, forutsigbarhet og anstendige arbeidsvilkår. Likevel opplever mange å havne mellom ulike systemer – uten rettighetene lærerne har, og uten rammene andre ledere i offentlig sektor er sikret.

Dette gjør det vanskeligere å rekruttere og beholde erfarne skoleledere. I flere kommuner er det allerede krevende å få kvalifiserte søkere til lederstillinger i skolen.

Å styrke skolelederrollen er ikke et særkrav.

Rammevilkårene handler også om lønn. I dag er forskjellene mellom kommunene store, både når det gjelder lønnsnivå og hvordan lederansvar verdsettes. Ansvar, kompetanse og arbeidsbelastning må anerkjennes bedre og mer likt.

Vi må løfte skolelederrollen tydeligere i tiden fremover. Det innebærer blant annet sterkere lederpolitikk, bedre møteplasser for erfaringsdeling og tydeligere representasjon av skoleledere i politiske prosesser.

Fremtidens skole bygges ikke ved å presse mer arbeid inn i hverdagen til lærere og skoleledere. Den bygges gjennom tid, tillit og rammer som gjør det mulig å gjøre jobben godt.

Å styrke skolelederrollen er ikke et særkrav. Det er en forutsetning for en trygg, stabil og god skole for elever og ansatte i hele landet.