Jon Oddvar Holthe unnlater å diskutere skolens utfordringer eller å utfordre sine egne svakt funderte forestillinger. Han er desto mer opptatt av semantikk.
I sitt svar til meg 13. mars henger Jon Oddvar Holthe seg opp i at jeg visstnok motsier programmet jeg er valgt inn på. På den ene siden hevder jeg at FrP ikke vil rive ned fellesskolen. På den andre siden står det i FrPs program at vi ikke ønsker en enhetsskole.
Jeg gjentar at norsk skole ikke jevner ut sosiale forskjeller.
I det samme programmet står det at det offentlige skal finansiere utdanningssystemet. For egen del kan jeg legge til at vi i all hovedsak skal ha offentlige skoler i Norge. Disse skolene skal være i verdenstoppen.

Hvis vi likevel må diskutere ordbruk, er det ingen tvil om at betegnelsen «enhetsskolen» – og for så vidt også «fellesskolen» – klinger dårlig i FrP-ører. For oss låter det som at alle skal gjennom den samme kverna. Hvem du er, og hvilke interesser, styrker og svakheter du har, spiller ingen rolle.
Dette hadde vært greit dersom drømmetilstanden hadde vært en enestående suksesshistorie.
I ytterste tilfelle handler en slik skole om å omforme barna til gode samfunnsborgere i tråd med det herskende regimets ideologi. Sånn vil ikke vi ha det. Skolens oppgave er å forberede elvene på arbeidslivet. For øvrig skal den sette dem i stand til å tenke selv.
I Holthes enhetsskole er det viktigste derimot at elevene møtes på tvers av bakgrunn, at alle mottar den samme undervisningen, og at postnummer eller foreldrenes utdanning ikke avgjør hvilke muligheter de får. Slik skaper vi vårt sosialdemokratiske nirvana. Ethvert forsøk på nivådeling vil bare forpurre denne skolepolitiske drømmetilstanden, hevder Holthe.
Det viktigste er samling, selv om det er i bunnen.
Dette hadde vært greit dersom drømmetilstanden hadde vært en enestående suksesshistorie. Det er den som kjent ikke. Jeg gjentar at norsk skole ikke jevner ut sosiale forskjeller. Den leverer middelmådige resultater tross stor ressursbruk. Vold, mobbing og mistrivsel har økt. Nedleggelsen av spesialskolene ødela fagmiljøer og resulterte i et dårligere tilbud. Mange opplever at ungdomskolen er for teoretisk.
Det er fint at elever møtes på tvers av bakgrunn, men det avhenger av hvor de bor. Venstresidens gjentatte angrep på fritt skolevalg handler jo nettopp om å la postnummeret avgjøre hvilke muligheter de får.
Slik kunne jeg ha fortsatt. Kort sagt gir ikke norsk skole elevene tilstrekkelige muligheter til å bli den beste utgaven av seg selv. For Holthe er dette underordnet. Det viktigste er samling, selv om det er i bunnen.

Kommentarer