Historiker Åsmund Borgen Gjerdes angrep på våre faglige publikasjoner er useriøst.
Den ene er en artikkel publisert i International Electronic Journal of Elementary Education (Øzerk mfl.2016). Bakgrunnen for denne artikkelen var min deltakelse på en autismekonferanse i USA, i 2014, hvor en ny bok om autisme ble presentert av bokas bidragsytere.
Vårt hovedprosjekt var hovedsakelig skolegangen til Ole Ivar Lovaas før han reiste til USA.
Deres forlag var der, så jeg gikk bort og kjøpte boka. En av bidragsyterne var også der og spurte meg hvor jeg kom fra. Jeg sa at jeg var fra det landet hvor Ole Ivar Lovaas opprinnelig var fra, Norge. Han ble overrasket. Rett etter denne samtalen ble jeg nysgjerrig på Lovaas’ norske bakgrunn. Etter at jeg kom tilbake til Oslo, fortalte jeg om mitt ønske til de tre andre medforfatterne. De syntes det var en god ide, og vi fordelte oppgavene våre.
Artikkelens medforfatter nummer 2, G.D. Vea, og jeg påtok oss å skrive om livet til Lovaas i Norge før han reiste til USA. Vi begynte med google-søk (2015). Det som da kom opp var hans publikasjoner, andres Lovaas-sitater og en nekrolog. I løpet av 3-4 måneder samlet vi også informasjon om hans skolegang gjennom skolearkiv-dokumenter og uformelle intervjuer.
Under en av de samtalebaserte uformelle intervjuene med hans nevø, spurte vi om foreldrene til O.I. Lovaas. Han fortalte oss om hans far Ernst Albert Løvaas, som var en kjent journalist, en sterk arbeiderpartimann i sitt fylke og en av arbeiderbevegelsens aktive foredragsholdere. Videre nevnte han at Ole Ivar Lovaas pleide å komme på besøk i Norge og at han fortalte sin unge nevø hvor ‘gal’ faren var fordi han gikk fra arbeiderbevegelsen over til å støtte NS da Norge ble okkupert av tyskerne.
Denne delen av befolkningen levde under et nazistisk regime hvor medlemskap i NSUF var obligatorisk.
Vi to forskerne valgte å gjenoppta Google-søk med utgangspunkt i hans fars navn. Da fant vi dokumenter om bakgrunnen til Ernst Albert Løvaas, skrevet av historikere som vi siterer i artikkelen. Vi anså det ikke som relevant å rette fokuset mot, og skrive detaljerte fortellinger om, Ernst Albert Løvaas, en arbeiderpartimann, far til tre barn, som ble nazifisert da Norge ble okkupert av tyskerne.
Vårt hovedprosjekt var hovedsakelig skolegangen til Ole Ivar Lovaas før han reiste til USA med Fiolin-stipend. Vi fant ingenting om det som Gjerde skriver om Ole Ivar Lovaas sitt engasjement i den nazistiske bevegelsens ungdomsaktiviteter, Nasjonal Samling Ungdomsfylking (NSUF), under okkupasjonstiden 1940-1945. Det er første gang at jeg hører om den delen av hans bakgrunn.
Det vi fant av relevans for hans skolegang, som var vår hovedinteresse, skriver vi i artikkelen:
«…things worsened in spring 1942 after Quisling’s NS regime proclaimed a law aimed at making membership in a Nazi-oriented teacher’s association (Norwegian Teacher Liaison) mandatory. Indoctrination of the teachers was the main aim. At the same time, Quisling’s regime passed a law for national youth service and made membership in his NS party compulsory for all young people between the ages of 10 and 18. This resulted in illegally organized collective anti-actions by the teachers.”(Øzerk 2016 mfl. 2016, side s.247)
At Quislings NS-regime fattet en lov for nasjonal ungdoms-servise og gjorde det obligatorisk å bli medlem av Nasjonal Samlingsparti for barn og unge mellom 10-18 år under okkupasjonstiden, 1940-1945, vekket ikke da vår interesse for å bruke tid på å undersøke bakgrunnen til den norske befolkningen, herunder Ole Ivar Lovaas, som var 10-18 år gamle i perioden 1940-1945.
I autismefeltet dukker det med jevne mellomrom opp useriøse tiltak som seiler under falske flagg.
Denne delen av befolkningen levde under et nazistisk regime hvor medlemskap i NSUF var obligatorisk. Om de hadde sitt navn på medlemskapslistene eller ikke, eller om de var aktive eller ikke, var ikke hensikten til vårt prosjekt. Det er ok at Gjerde som historiker gjør det nå. Jeg er spent på hva han kan finne hvis han fortsetter å lete der og hvis han følger Comenius sine pedagogiske prinsipper fra det nære til det fjerne, fra det kjente til det ukjente og fra det lokale til det globale.
Vi er pedagoger, spesialpedagoger og psykologer hvor autisme/autismespekterforstyrrelse (ASF) er et av våre faglige felter. Vi var interessert i skolebakgrunnen til en norsk-amerikansk avdøde professor som hadde Norge som sitt fødested.
Vi ville rett og slett informere det globale forskersamfunnet innenfor autismefeltet om Ole Ivar Lovaas, som har vært blant de som bragt autismefeltet et viktig skritt videre og som var av norsk opprinnelse. Hans største bidrag er utviklingen av det som i dag kalles metoden Discrete Trial Opplæring og en rekke fremgangsmåter, strategier (de omtales også som teknikker i engelskspråklig litteratur) og prinsipper.
Når Gjerde som historiker begynner å angripe alt det Ole Ivar Lovaas har gjort innenfor feltet, går han over en grense og kaster seg inn i et felt som han ikke har kompetanse på. Han bygger sine argumenter på myter og sladder om og kvasikritikk av et forsknings-, studie- og praksisfelt som er Anvendt atferdsanalyse, som vanligvis omtales som ABA (Applied Behavior Analysis).
Gjerde går også videre og velger å bruke begrepet ‘konverteringsterapi’, et begrep som ingen innen autismefeltet bruker av faglige og etiske grunner. Jeg kjenner ingen faglig publikasjon eller godkjent praksis som omtales som konverteringsterapi, men i den senere tiden registrerer jeg at dette begrepet med jevne mellomrom artikuleres av de som er imot enhver form for tiltak for å hjelpe barn med autisme/autismespekterforstyrrelse (ASF).
Autisme/ASF-feltet er blant de feltene hvor det forskes mye på i vår tid, for forekomsten er økende internasjonalt og nasjonalt.
Jeg tar sterkt avstand fra det han sier om Eikeseth.
Den andre publikasjonen Gjerde nevner i sin artikkel, er boka Autisme og pedagogikk med undertittelen «En teoretisk og metodisk håndbok». I bokas kapittel to presenterer vi de historiske forsøkene og den smertefulle historien til autismefeltet. Forsøkene med LSD (Lysergic acid diethylamide) i perioden 1930-50-tallet, elektriske støt av Lovaas og hans medarbeidere med godkjenning av datidens UCLA-organer på 60-tallet), kjøleskapsmødreteorien til Bruno Bettelheim i samme perioden, Hans Aspergers møte med Lorna Wing og konsekvensene for diagnose manualer.
Hans Asperger har, siden hans navn ble en diagnosekategori i manualene i begynnelsen av 90-tallet, vært en kilde til misnøye spesielt blant jødisk-amerikanske forskere som selv – eller deres familier – ble utsatt for NS-regimets grusomheter i Wien, spesielt i den medisinske klinikken som Hans Asperger jobbet på.
Gjerdes tilnærming til feltet baserer seg på et svakt fundament. Han forsøker å svartmale feltet med sine fragmentariske og overfladiske beskrivelser og påstander. Han angriper alt som har med ordet atferd å gjøre: Atferdsteorien, dens filosofi, behaviorisme. Han angriper anvendt atferdsanalyse (ABA) som er blant de vitenskapelige feltene som nå for tiden bidrar med mye forskningsbaserte kunnskaper til autisme/ASF-feltet.
O.I. Lovaas’ metode Discrete Trial Opplæring og tilhørende metoder for tilrettelegging, fremgangsmåter, teknikker, strategier og prinsipper, utgjør en viktig del av anvendt atferdsanalyse. De brukes til å hjelpe barn med moderate og dyptgripende autisme til å lære og utvikle sosiale ferdigheter, språklige ferdigheter og dagliglivets ferdigheter. Gjerde er ikke klar over at autisme/ASF-utredningen og diagnosen baserer seg på barnets atferd.
Altså: det er snakk om en atferdsbasert diagnose og ikke noe annet.
Boka Autisme og pedagogikk er Skandinavias mest omfattende bok om temaet og den presenterer alle relevante teoretiske tilnærminger – som atferdsteoretiske, anvendt atferdsanalytiske, kognitiv teoretiske og utviklingsteoretiske. Ulike metoder, fremgangsmåter, teknikker, strategier, prinsipper blir beskrevet på en forståelig måte. Målet er å styrke fagfolkets implementeringskompetanse som trengs innenfor feltet.
Autistiske barn er meget sårbare. Det er også deres familier.
Autisme/ASF er et dyptgripende nevroutviklingsforstyrrelse. Komorbiditet er meget utbredt blant denne gruppen. Autisme/ASF er ikke en sykdom. Fagfolk med seriøs innsikt og etisk bevissthet snakker ikke om ‘kurering’ av autisme/ASF.
Boka presenterer 28 forskningsbaserte praksiser, anerkjente praksiser, som i feltet omtales som evidensbaserte praksiser. Det er disse praksisene vi vet pr i dag som kan brukes innenfor feltet basert på en grundig undersøkelse av det autistiske barnets behov. Det være seg behov for utvikling av verbalt språk, sosial kommunikasjon, alternativ supplerende kommunikasjon (ASK), sosiale ferdigheter, prososiale atferd og dagliglivets ferdigheter.
Discrete Trial Opplæring, Pivotal Resons training (PRT), Tidlig start Denver modell, Kognitiv atferdsintervensjoner/Kognitiv behavioral terapi (CBT), Videomodellæring, Incidental opplæring, Picture Exchange Communication System (PECS), Musikk-mediert intervensjon, Foreldre-mediert intervensjon, forsterkning, prompting, visuell støtte mm er blant de praksisene som er faglig og etisk forsvarlig å bruke i tråd med foreldrenes ønsker, informerte samtykke og barnets rett til medbastemmelse, interesse og behov.
De fleste av disse praksisene benytter seg av ideer fra Ole Ivar Lovaas’ Discrete Trial Opplæring og ABA for det er det forskningsbaserte kunnskapsrepertoaret vi har pr i dag. Gjerdes negative tilnærming til EIBI (Early Intensive Behavioral Intervention) avslører hans sensasjonsorienterte ståsted. At noen setter i gang tiltak uten kompetanse på disse praksisene, forekommer i alle felt og i alle land, herunder Norge. Dette devaluerer ikke viktigheten av EIBI av kompetente fagfolk. En av de sentrale forskere innenfor autismefeltet har dette å si om denne tilnærmingen:
Without doubt the major revolution in the management of autism is early intervention and education […] It is now clear that intervention is most likely to be effective in very early childhood, when development is fastest and the brain plastic (Rapin, 2011: 9; Øzerk og Øzerk, 2020 s.132)
Han går etter mannen istedenfor ballen, for å si det med fotballens ordtak.
Gjerdes tilnærming til autisme/ASF-feltet får meg til å lure på om han noen gang har sett og/eller hatt kontakt med et autistisk barn med behov for og krav på individuelt tilrettelagt opplæring og/eller terapi, samt logopedisk og/eller ergoterapeutisk hjelp samtidig, eller om han har snakket med barnets foreldre hvor stor hjelp og veiledning de trenger.
Til slutt:
Jeg anser Gjerdes angrep på våre faglige publikasjoner, som useriøst. Han går etter mannen istedenfor ballen, for å si det med fotballens ordtak. Som en ny spiller på sitt felt, påfører seg han selv et rødt kort. Hans angrep på prof. Eikeseth er etter min vurdering injurierende og etisk uforsvarlig. Eikeseth og hans forskerkolleger gjør et stort bidrag til feltet.
Jeg tar sterkt avstand fra det han sier om Eikeseth. Autistiske barn er meget sårbare. Det er også deres familier. Gjerde forsøker å skade det forskningsbaserte kunnskapsrepertoaret som i vår tid benyttes av psykologiske og pedagogiske/spesialpedagogiske tiltak for denne barne- og familiegruppen.
I autismefeltet dukker det med jevne mellomrom opp useriøse tiltak som seiler under falske flagg. Det er nok seriøse forskere og forskningsmiljøer innenfor autisme/ASF-feltet for å korrigere eller eliminere dem med forskningsfunderte argumenter.
Dette skjer kontinuerlig og bidrar til at autisme/ASF-feltet utvikler seg i stor hastighet.
Referanser:
Øzerk, K.. Vea, G. D. Eikeseth, S. & Øzerk, M. (2016). Ole Ivar Lovaas – His life, merits and legacy. International Electronic Journal of Elementary Education, 9(2), 243–262.
Øzerk, M. & Øzerk, K. (2020). Autisme og pedagogikk, En teoretisk og metodisk håndbok. Cappelen Damm Akademisk.
Rapin, I. (2011): Autism Turns 65: A Neurologist’s Bird’s Eye View. I D.G. Amaral, G. Dowson & D.H. Geschwind (eds.): Autism Spectrum Disorders. New York: Oxford University Press.
Kommentarer