Hva betyr et nasjonalt klimamål når Amazonas brenner? 

Enorme branner herjer i Amazonas, og avskogingen har ikke vært større på 20 år. Hele verdens grønne lunger ligger for døden. Hvis regnskogen kollapser, kan vi glemme å stanse global oppvarming.  Litt smått blir det da at norske politikere krangler om vi skal ha et eget nasjonalt klimamål for utslippskutt.

Det burde være full samling om felles innsats for å stoppe klimaendringene. Isteden marsjerte MDG, SV og Venstre ut av forhandlingene om et klimaforlik som kunne gitt forutsigbarhet og bred oppslutning.

Mange er bekymret, og vil ha mer handling nå for å snu utviklingen.

Det som fikk dem til å snu i døra nærmest før forhandlingene var i gang var at det ikke skulle settes et utslippsmål for Norge.

Vi trenger ikke et eget klimamål for utslipp i Norge, skrev jeg i Dagsavisen og Agenda Magasin. MDG-leder Arild Hermstad er uenig, og synes jeg har skrevet en merkelig kronikk.

Arild Hermstad og jeg vil det samme. Vi ønsker en kraftig økning i innsatsen for å redusere klimaendringer og stoppe nedbygging av natur. Men vi er uenige om det med mål.

Smarte mål

Gode mål betyr mye. Det vet alle som har prøvd å begynne å trene, bli god på et instrument, eller mestre nye oppgaver på jobben. Målene dine må være realistiske for at du skal klare å holde motivasjonen oppe.  Planen for å komme dit må også la seg gjennomføre med dine forutsetninger. I tillegg til å se for seg målet, må man også kunne se for seg en hverdag der man har kapasitet til å gjøre det som faktisk må til.

Klima er viktigst for hver fjerde velger.

Paris-avtalen er en historisk og juridisk bindende internasjonal klimaavtale som forplikter alle land – ikke bare de rike industrilandene – til å bidra i kampen mot klimaendringer. Det nye målet ser ut til å bli at Norge skal redusere utslippene med minst 70–75 prosent i 2035 sammenlignet med utslippsnivået i 1990. Det er et ambisiøst bidrag.  Realismen ligger i at noen av kuttene skal skje i Norge, mens noe i samarbeid med EU. Det er uten tvil EU som er Norges viktigste samarbeidspartner, og det er sammen med EU vi kan få til en omstilling til fornybarsamfunnet.

Det er heller ikke slik at bare fordi det ikke settes et eget nasjonalt utslippsmål, slipper man unna å ta kutt i Norge. Denne regjeringen har innført Grønn bok- klimastatus og plan. Her telles og måles alle utslipp som reduseres, det er motiverende og det er målbart. Den viser at vi i 2035 er på vei mot 47 prosent kutt i nasjonale utslipp sammenlignet med 1990.

Motløshet

Miljøpartiet de grønne ligger under sperregrensen på flere målinger. Deres viktigste sak, klimasaken, er så godt som død i den politiske samtalen. Det har sikkert flere forklaringer. Akkurat nå er folk opptatt av den urolige situasjonen i verden, og høye matpriser. Men slett ikke bare.

Klima er viktigst for hver fjerde velger.  Mange er bekymret, og vil ha mer handling nå for å snu utviklingen. Det som skal til er ikke et nytt urealistisk mål, men å gi folk tilbake troen på at det nytter.

Mål eller virkemidler?

Gode mål gir retning, motivasjon og mulighet til å måle fremdrift. Parisavtalen er et slikt mål, som setter rammen for innsatsen globalt og nasjonalt. Norge har vært en pådriver i dette arbeidet, og samarbeidet med EU er avgjørende for å lykkes.

Det er derfor avgjørende å gi folk troen tilbake på at det nytter.

Når det målet er satt, må vi gjøre mer av det vi vet virker. CO₂-avgiften må økes for å gjøre satsing på fornybar mer lønnsomt. Det bør innføres en egen avgift på nedbygging av natur, slik at det faktisk skal koste å bygge ned verdifulle arealer. Samtidig bør det settes en stopper for leting etter olje og gass i nye områder i tråd med anbefalingene fra Klimautvalget 2050.

Når Amazonas brenner, og verdens grønne lunger står i fare for å kollapse, er det ikke flere mål vi trenger – men handling.

Det er derfor avgjørende å gi folk troen tilbake på at det nytter – ikke gjennom flere mål, men gjennom konkrete, rettferdige og effektive tiltak. Klimamål uten handling er tomme løfter.