jonas gahr støre utøya 2015 foto Sara Johannessen ap
FOTO: jonas gahr støre utøya 2015 foto Sara Johannessen ap

Hvor kommer dette hatet fra?

Jeg har tiet altfor lenge. Hatet skal ikke ties i hjel, det skal snakkes i hjel!

Dette er virkeligheten i Norge 2022: Mange har et intenst hat mot Arbeiderpartiet. Andre politiske partier blir utsatt for lignende, men ikke like sterkt som hatet mot Arbeiderpartiet og AUF.

Fellesnevneren er hat og sinne. Det skremmer meg.

Hvor kommer dette fra? Da Dagbladets politiske redaktør Geir Ramnefjell nylig (26/8) skrev en kommentar med overskriften «Regjeringen har skiftet til vinterpels», tok det ikke lang tid før kommentarfeltet på Dagbladets Facebook-side ble fylt med grums. Det er faktisk verre enn grums. Rene drapstrusler blir postet. Mot landets statsminister og hans finansminister. «Sett i gang jakta, skyt og flå dem», «skuddpremie på dem nå» og «merkelig om begge lever til jul» er noe av det vi kan lese.

Det er både kvinner og menn, unge og gamle, som skriver. Fellesnevneren er hat og sinne. Det skremmer meg. Det burde skremme deg, også. Jeg vet hva et slikt intenst hat kan føre til. Jeg har nok venner som ble skutt etter en sommerdag på Utøya, eller forsøkt bombet i filler i regjeringskvartalet.

Skal vi virkelig ta tak i problemet, må vi forstå hva som gir konspirasjonsteoriene grobunn.

Kommentaren fra Ramnefjell handlet om at regjeringen har laget en strategi for de dårlige tidene vi er inne i. Det trenger vi. Jeg skjønner og har dyp sympati med alle som sliter på grunn av økte levekostnader. Mat, drivstoff og strøm koster mer enn det mange har råd til. Vi skal debattere de utfordringene vi står i, og politikk generelt.

Men: Når voksne mennesker oppfordrer til drap i kommentarfelt, da er vi langt forbi det som er akseptabelt – av oppførsel og det som gjelder ytringsfriheten. Som samfunn kan og skal vi aldri akseptere dette. Jeg er sluttet å tro på ordene «det var ikke slik ment», når det kommer fra noen som tydeligvis burde vite bedre.

Hvor kommer alt dette fra? Forskning viser at hatet som regel spinner ut fra konspirasjonstenkning. Personer som gir uttrykk for en konspirasjonsteori, tror ofte på mange konspirasjonsteorier – som er kjedet sammen. Skal vi virkelig ta tak i problemet, må vi forstå hva som gir konspirasjonsteoriene grobunn.

De gir folk en følelse av å ha skjønt noe som ikke alle andre har skjønt.

Ifølge forskningen handler det i stor grad om en grunnleggende opplevelse av maktesløshet, blant annet som følge av en økende avstand til politikerne og myndighetene. Denne avmaktsfølelsen resulterer i mistillit mot politikere og vanlige informasjonskanaler, og leder til en jakt på syndebukker. Konspirasjonsteoriene gir en følelse av kontroll i en truende verden. De gir folk en følelse av å ha skjønt noe som ikke alle andre har skjønt.

Det som virker mot konspirasjonsteorier, er medbestemmelse og transparens, altså gjennomsiktighet, ifølge forskerne.

Når folk føler seg inkludert i beslutningsprosessene, og det er tydelig hva som ligger til grunn for en avgjørelse, skaper det mindre mistillit og mindre grobunn for konspirasjonstenkning. For å bekjempe konspirasjonsteorier må vi derfor ta tak i den helt reelle opplevelsen av avmakt og utrygghet og bekjempe demokratiske underskudd i samfunnet. Her kan flere åpne politiske møter, og inkludering av innbyggerne i beslutningsprosessene, være viktige arenaer.

Jeg gidder ikke det grumset som kommer etterpå.

I tillegg tror jeg det er en lærdom i dette: I åtte år var Erna Solberg landets statsminister. Skiftet kom sist høst. Jeg jobbet ganske aktivt for det skiftet. I de årene hun var statsminister, brukte jeg mye tid på å lære mine egne barn hva det vil si å være politisk uenig i sak. Vi snakket mye om forskjellene og ulikhetene i politikken. Jeg brukte også tid på å snakke godt om Erna Solberg som landets statsminister. Jeg lærte barna mine at det er mulig å ha respekt for en statsminister fra ett annet politisk parti, og samtidig diskutere uenighetene, og at politikere fra andre partier også er bra mennesker.

Det fine er at de lærte seg å omtale henne med respekt, selv om mammaen demmes er politisk uenig med henne.

Jeg har drevet med politikk siden jeg var småjente. Det er på godt og vondt. Heldigvis mest godt, selv om jeg aldri glemmer det første anonymet trusselbrevet jeg fikk i postkassen. Jeg var knapt bikket inn i 20-årene. I ettertid har det blitt flere. Både på telefonen og via sosiale medier, også ungene våre har blitt møtt med ting i skolegården.

Det gjør noe med en som person. Hos meg har det ført til at jeg veier ordene mine før jeg sier noe i det offentlige rom. Jeg gidder ikke det grumset som kommer etterpå.

Vi kan ikke bare velge deler av det som følger med, vi må ta hele pakka.

Jeg opplevde det sist i valgkampen for et år siden. Jeg fikk gjennomgå av enkelte når vi sto på stand, og de kommentarene viser at hatet lever i beste velgående også i en kommune som Ullensaker, hvor jeg bor. Det er derfor naivt å tro at dette ikke finnes i ditt eget nærmiljø. Det kan være naboen, kollegaen, vennen eller noen i familien din som skriver og ytrer seg på denne måten. Hvordan reagerer du som medmenneske? Sier du i fra? Eller tier du?

Jeg håper at du hever stemmen din og tar til motmæle mot hatefulle ytringer.

Jeg tror hatet mot Arbeiderpartiet og politikerne handler om flere ting. Det ene er at det finnes mennesker som føler seg urettferdig behandlet. Da ser man at de lett legger skylden på Arbeiderpartiet, fordi partiet representerer «makta». Jeg tror også det handler om uvitenhet, folk trur på alt mulig som de leser på nett uten å sjekke kildene.

Jeg har tiet altfor lenge.

Så er det mange som sliter med å akseptere at samfunnet har endret seg og at vi lever i en globalisert verden. Vi kan ikke bare velge deler av det som følger med, vi må ta hele pakka. Det betyr også mennesker fra hele verden. I tillegg har vi nok en økende trend av ensomme mennesker som føler seg mislykka i samfunnet, da er det lett å rette eget sinne mot andre.

Om dette hatet får lov å florere, frykter jeg at demokratiet vårt svekkes. Flere vil kvie seg for å ta del i debattene, stille til valg og engasjere seg i sitt lokalsamfunn. Dette vil være et tap for nasjonen vår, uansett hvilket parti en stemmer på. Vi kan ikke la oss true til taushet på grunn av hat og mennesker som har et forskrudd syn på virkeligheten de er en del av.

Jeg har tiet altfor lenge. Hatet skal ikke ties i hjel, det skal snakkes i hjel!