Ikke bli som dem

Det er 40 år siden Sveriges statsminister Olof Palme ble myrdet. Nylig besøkte sønnen hans, Joakim Palme, Utøya, der han snakket om farens politiske arv. Til Aftenposten sa han at politisk ekstremisme må møtes tydelig, men uten å overta den polariserende retorikken. Det er et viktig budskap.

Men er vi fortsatt like samlet, eller har noen av oss blitt likegyldige?

Vi vet at algoritmene i sosiale medier belønner innlegg som skaper sinne, konflikt og engasjement. Likevel er det viktig at vi som ønsker en redelig og kunnskapsbasert samfunnsdebatt, holder fast ved en saklig og respektfull tone.

 

22. juli må ikke glemmes

Høyreekstreme miljøer er ikke noe nytt i Norge. Vi som har levd en stund, husker bomben mot 1. mai-toget i 1979, Hadelandsdrapene i 1981 og drapet på Benjamin Hermansen i 2001.

For dem som i dag går på videregående skole, studerer eller er på vei inn i arbeidslivet, er 22. juli 2011 derimot historie. Mange husker lite eller ingenting av den mørke ettermiddagen da en høyreekstrem terrorist først sprengte regjeringskvartalet og deretter reiste til Utøya, hvor han skjøt barn og ungdom på AUFs sommerleir.

69 mennesker ble drept på Utøya. Åtte mistet livet i regjeringskvartalet. Til sammen ble 77 mennesker drept. De ble drept fordi de trodde på demokratiet og engasjerte seg politisk. Terroristen rammet arbeiderbevegelsen ved å myrde unge sosialdemokrater. Han ville at Arbeiderpartiet ikke skulle klare å reise seg igjen.

Et samlet Norge sa «Aldri mer». Men er vi fortsatt like samlet, eller har noen av oss blitt likegyldige?

Norge er et lite land med små forskjeller, høy tillit og en sterk velferdsstat.

I årene etter terroren gjorde AUF en formidabel innsats. De sto imot hets og trusler, tok tilbake Utøya og viste at hat og vold ikke skulle få definere framtiden.

Forfatter Lars Saabye Christensen skrev:

«La oss også kunne si at vi i disse dagene har vært vitne til en ungdom som med sin verdighet, fatning og mot har satt en menneskelig standard alle kan strekke seg etter.»

 

Hatet lever videre 

Når vi leser kommentarfeltene i dag, er det dessverre langt fra alle som følger denne oppfordringen. Hets, sjikane og trusler florerer. De som står bak, er få, men de er svært høylytte. Respekt, verdighet og vanlig folkeskikk er ofte fraværende. Samtidig vet vi at aktører bevisst bruker sosiale medier til å spre splittelse, svekke tilliten mellom mennesker og undergrave demokratiet. Mange profiler er falske, og noe av aktiviteten kan være koordinert fra utenlandske trollfabrikker.

Hat som politisk virkemiddel er farlig. De fleste nøyer seg med ord, men vi vet at mennesker kan bli fanget av hat, konspirasjonsteorier og ekstrem ideologi – og, slik terroristen gjorde i 2011, tro at terror og vold er en løsning.

 

Demokratiet trenger respekt

Norge er et lite land med små forskjeller, høy tillit og en sterk velferdsstat. Vi må verne om en åpen, demokratisk og respektfull offentlig samtale.

Jeg ser tendenser til at også noen på venstresiden svarer nettroll med samme språk og samme retorikk.

Demokratiet trenger mennesker som er uenige, men som møter hverandre med respekt. Det tåler harde debatter, men ikke hat og trusler. De som bidrar med saklige argumenter og er villige til å lytte til andres synspunkter, styrker demokratiet. De som truer og trakasserer, svekker det.

Derfor må vi vise respekt for dem som deltar i politikken. Vi må stå opp mot hatprat, trakassering og mobbing som bryter ned det seriøse ordskiftet.

 

Ikke bli som dem

Jeg ser tendenser til at også noen på venstresiden svarer nettroll med samme språk og samme retorikk. Det tror jeg er en feil vei å gå. Vi bør lytte til Joakim Palmes råd: Vær tydelig i møte med ekstremisme, men ikke overta den polariserende retorikken. Michelle Obama formulerte det treffende da hun sa: «When they go low, we go high.» Det handler om å ikke være passiv, og om å møte hat med alvor og fasthet. Kampen for demokratiet vinnes ikke ved å ligne på dem som forsøker å rive det ned.