Ingen tidligere generasjoner har navigert i det krysspresset vi gjør

«Småbarnsforeldre må slutte å klage. Vi har verdens beste ordninger, og folk har klart dette i alle generasjoner før oss.»

Vi har alle hørt det. Men er det egentlig sant?

Dagens foreldre står i en situasjon som er historisk unik – både økonomisk, sosialt og psykologisk.

Vi har gått fra 200 % til 300 % belastning.

Ny forskning viser at foreldre i Europa bidrar med 2,66 ganger mer ressurser til samfunnet enn de uten barn. Byrden er, paradoksalt nok, størst i Norden: Vi betaler høye skatter og avgifter på lik linje med barnløse, samtidig som vi finansierer fremtidens skattebetalere. Fordi lønnsforskjellene er små, er private omsorgstjenester (som barnevakt) en luksus få har råd til. Vi betaler altså dobbelt: én gang over skatteseddelen, og én gang med vår egen tid og helse.

Før var ofte én forelder ute i jobb og én hjemme. Til sammen jobbet de 200 %. I dag er begge i full jobb, pluss en fulltidsjobb hjemme med barn og logistikk. Vi har gått fra 200 % til 300 % belastning. Samtidig har «arbeidslinja» gjort deltid til et uønsket fenomen. Vi blir bare ansett som fullverdige samfunnsborgere når vi er 100 % tilbake i jobb – som om søvnløse netter og småbarnsfasen ikke eksisterer.

Derfor må vi slutte å se på støtte til barnefamilier som en «utgift».

Det er blitt vanskelig å velge noe annet enn full jobb og barnehage. Boligpriser, strøm og mat har økt langt mer enn inntektene. Der det før var mulig å leve på én inntekt i en overgangsperiode, er mange nå økonomisk tvunget til å sende ettåringen i barnehagen for å få endene til å møtes.

Ingen tidligere generasjoner har navigert i det krysspresset vi gjør: ettervirkninger av pandemi, krig i Europa og et konstant digitalt støy. Vi oversvømmes av informasjon om alt som potensielt kan skade barna våre. Frykten og informasjonsmengden vi forholder oss til, er radikalt endret på få tiår.

Derfor må vi slutte å se på støtte til barnefamilier som en «utgift». Vi må se på det som en helt nødvendig investering. Barna er fremtidens leger, lærere og de som skal bære samfunnet videre.

I Norge har vi snevret inn fleksibiliteten og gjort familien til et isolert prosjekt.

Skal vi unngå at en hel generasjon foreldre ender opp med å bli utbrente og sykemeldte, må vi tenke nytt.

Vi må se til Sverige, som har 480 dager permisjon og muligheten til å dele permisjonsdagene med andre omsorgspersoner. De har forstått verdien av «landsbyen». I Norge har vi snevret inn fleksibiliteten og gjort familien til et isolert prosjekt.

I tillegg bør vi innføre redusert arbeidstid med full lønnskompensasjon i tre år. Det er ikke et luksuskrav – men en helt nødvendig livsfasepolitikk som vil gagne barna, foreldre og velferdsstaten.

Teksten ble først publisert på forfatterens Facebook-side.